I pinsa skylte flommen over Hedmark og Oppland. Veikleåa i Veikledalen er vanligvis en beskjeden elv, men under flommen ødela den store deler av boligfeltet rundt.
Sikringsarbeid er viktig
Det var løsmasser fra ras lenger opp i Veikledalen som fylte opp elevløpet slik at vannmassene flommet vilt utover. Derfor er sikringsarbeidet i Veikledalen nå svært viktig, men krevende, sier Øyvind Høydal i Norges Geotekniske Institutt.
– Målet er at vi kan samle denne massen lenger opp og ha vedlikehold slik at elveløpet holder seg reint, sier han.
I nedre del av Veikleåa i Kvam sentrum har maskiner drevet på lenge med oppryddingsarbeid etter flommen. Men de store utfordringene er lenger opp i dalen. Både dette arbeidet og svært mye annet anleggsarbeid i Gudbrandsdalen gjør at det per i dag rett og slett er mangel på maskinkraft til oppryddinga.
– Det jeg har fått vite er at det har vært vanskelig å skaffe maskiner til dette arbeidet. Det betyr at noe har blitt forsinka, sier han.
- LES OGSÅ Kan komme nye ras
- LES OGSÅ Kommunene dårlig flomberedt
- LES OGSÅ Skader for store beløp
(Saken fortsetter under bildet)
Kan ta år
Høydal tror totalt at dette arbeidet vil ta tid. Faktisk tror han det vil ta mange år å sikre området mot framtidige flommer.
– Det kan dreie seg om mange år, ja. Grunnen til det er at vi nå først må prøve å sikre og lage et elveleie som vi er sikre på, så må vi lage noe som kan fange opp massen før den kommer ned i sentrum, sier han.
Hvem betaler regninga?
Under flommen sa både statsministeren og flere andre representanter for myndighetene at det ikke skulle stå på penger for å betale flomskadene. Nå er det likevel uklart hvem som skal betale for arbeidet i Kvam, staten eller Nord-Fron kommune.
– Det er slik at for å finansiere noe må man ha en plan, og den må kostnadsberegnes. Så er spørsmålet er hvor mye som er statlige midler og lokale midler, sier Høydal.