– Legg ribba i ovnen og glem den!

I en gammel grisebinge i Hamar, er juleforberedelsene godt i gang. Kjendiskokk Charlotte Mohn Gaustad er opptatt av tradisjoner, men det skader ikke å lage ribba i god tid før julaften.

Charlotte Mohn Gaustad

Charlotte Mohn Gaustad er opptatt av juletradisjoner, men orker ikke stresse rett før julaften. Derfor gjør hun så mye som mulig i god tid før høytida.

Foto: Silje Josten Lien / NRK

– Det viktigste med juleforberedelsene er hygge og at det jeg gjør er viktig for meg, ikke fordi andre mener at det bør være slik.

Med utsikt over Hamar og mer til, ligger det idylliske gårdsbruket Markestad. Her bor Charlotte Mohn Gaustad sammen med mannen John Anders Gaustad og en trofast, firbeint jaktkamerat.

Kun en traktor og spede fuglekvitter bryter gjennom stillheten som omgir gardstunet. Bakken er dekket av et lettvevd, hvitt teppe.

På tak og stubber har vinteren lagt igjen sitt umiskjennelige visittkort og på gradestokken er ferden sørover påbegynt.

I ukene før jul stresser mange seg halvt i hjel, for å rekke over alt det man skulle ha gjort. Charlotte syns det tidvis er for mye prestasjonspress i tida før høytida starter for alvor.

Kjøkken i grisebingen

– Det er så mye trykk på alt man må få til, skal du være ordentlig «housewife» må du diske opp. Det å være moderne husmor i dag er ikke bare bare, sorry alle fedre, men slik er det. Du skal ordne hus og hjem, være en god kokk, eksperimentere og nesten være bedre enn kokker flest, du skal holde styr på ungene, de skal være flinke og velkledde, du skal være veltrent og ha fine klær. Det er så sjukt mye press og så skal du ha en jobb i tillegg. Det går ikke, man må senke kravene litt. Lytt til deg sjøl, heller enn alle rådene du finner i KK!

For meg er det viktig å være ute i god tid, jeg er blitt dårligere på stress med åra. Nå er det nesten slik at jeg kan lage surkål i november og fryse den ned, for så å ta den opp igjen på lille julaften. Og det kan man gjøre med ribba og!

Charlotte Mohn Gaustad

Charlotte er kjent som «tv-kokk». Etter at hun tok fagbrev i 1996, har hun jobbet ved flere store restauranter, i inn- og utland.

I sju år jobbet hun på Opaker, familiens kurs- og konferansegård, i Solør. Men i 2010 tok det slutt, arbeidsmengden ble for stor og Charlotte måtte roe ned tempoet.

I nærmere to år har hun og mannen renovert det gamle fjøset på gården, for å kunne skape noe nytt.

Gardstunet på Markestad

Utsikta fra gardstunet på Markestad.

Foto: Silje Josten Lien / NRK

På hestenes gamle territorium er det nå pusset opp og fylt opp med gamle møbler. Rommet skal kunne gjøre nytte som forsamlingslokale og kunne leies ut.

I forlengelsen av rommet, i det som en gang i tida var grisebingen, er det nå bygget kjøkken. Her skal det etter planen avholdes matlagingskurs. Sjefen sjøl er opptatt av ordentlige råvarer og at folk ser verdien i å lage mat fra bunnen av.

– Det er veldig spennende å kunne ha en slik utsikt fra jobben, armslag rundt seg og kjøkkenet rett utenfor døra. Å kunne bidra til at folk skal få et bedre forhold til mat, det er nesten som en gave å få bidra med det. Hun nikker, nærmest for å understreke ordene og et smil brer seg over ansiktet.

– Senk skuldrene

Utenfor kjøkkenvinduene flyr en liten fugl fram og tilbake. Vindkast virvler opp snøen, for så å la den falle lydløst ned igjen. På kjøkkenbenken rigges det til med ribbe, surkål og riskrem. Julematen er ofte forbundet med lange tradisjoner, det gjelder også for Charlotte. Men hun er ikke like sta på hva som serveres.

Søppelsortering

Matrester blir til grisemat i den gamle grisebingen.

Foto: Silje Josten Lien / NRK

– Jeg har vokst opp med koldtbord, med juleskinke, sild, hjemmelaget roastbiff av indrefilet av elg, leverpostei, kokt elgtunge og mer til. Da jeg møtte mannen min var familien hans vant til å spise ribbe og da tenkte jeg at det ble feil. Men etter å ha vært på besøk hos svigerforeldrene mine ei jul, ble det mer avslappa. Jeg tenker det er viktig at man tar del i husets tradisjoner der man er, senker skuldrene og er mer til stede. Så lenge det er god mat, laget med omtanke, fungerer det bra for meg. Man bør ikke la det bli et slikt problem, da ødelegger man stemninga.

Forberedelsene til jul bør ikke bli altoppslukende og preget av ekstremt mye mas. Det går helt fint å være litt føre var, forteller kokken sjøl.

– Jeg tror veldig mange føler press, av ymse grunner. For meg er det viktig å være ute i god tid, jeg er blitt dårligere på stress med åra. Nå er det nesten slik at jeg kan lage surkål i november og fryse den ned, for så å ta den opp igjen på lille julaften. Og det kan man gjøre med ribba og! Jeg tror det er lurt å være ute i god tid, det sier man jo hvert år, men det er godt å kunne gjøre unna slike ting. Jeg steker ribba til svoren blir sprø og legger den i fryseren. Da vil den fortsatt være sprø når jeg varmer den opp igjen. Det er faktisk mulig, for dem som ikke ønsker stress på julaften.

Hør Charlotte fortelle om barndommens julefeiring:

– Feit ribbe er viktig

Ribbe er en viktig del av julemiddagen i østlandsområdet, mellom 60 og 70 prosent spiser svineribbe på julaften. Pinnekjøtt står på bordet hos mellom 14 og 16 prosent i samme område. Meningene om hvordan ribba skal tilberedes er mange. Det har til og med blitt opprettet en ribbetelefon de siste årene, for stressede eller fortvilte julekokker. Charlotte beroliger dem som er bekymra for å feile.

– Det viktigste for sprø svor, er råvaren. Det er viktig at ribba er feit nok, er den mager er det vanskeligere å få sprø svor. Så er det alltid diskusjonen om bruk av folie, skal den ligge opp eller ned, med eller uten vann og så videre. Hvis du ikke lager den i forvegen, kan du sette den i ovnen på 100 grader tidlig på morgenen julaften, etter at den har ligget med salt og pepper noen dager, og la den stå der hele dagen (6-8 timer).

Juleribbe

Svineribba er gjest på mange bord i jula.

Foto: Silje Josten Lien / NRK

– En halvtime til en time før man skal spise, skrur man opp til 250 grader og bruker grillelementet, så «popper» svoren. Da har du den saftigste, møreste ribba, med perfekt svor. Legg den i ovnen og glem den! De lærde strides og noen mener man må dampe opp svoren for å få den sprø, men det trenger man tydeligvis ikke.

Risengrynsgrøt rørelses sammen med håndpiska krem og blir til den velkjente riskremen, en dessert som, i likhet med multekrem, står på mange bord i jula. Den får følge av bringebær som er tinet i en kjele og hakka mandler.

– En av mine kjepphester er å lage maten fra bunnen av. Hjemmelaga surkål er ti ganger bedre enn kjøpe-surkål, men det må ikke bli sik at det skal bli slik at det er dét det står på for at det skal bli jul. Må folk nærmest brekke nakken for å få til alt, så bruk for all del kjøpemat. Vi liker å skylle på tidsklemma, men jeg tror dessverre det er kunnskapsklemma som vi lider under, ofte.

– Fråtser hele tida

Jeg tenker det er viktig at man tar del i husets tradisjoner der man er, senker skuldrene og er mer til stede. Så lenge det er god mat, laget med omtanke, fungerer det bra for meg. Man bør ikke la det bli et slikt problem, da ødelegger man stemninga.

Charlotte Mohn Gaustad

Det putrer på panna i grisebingen, lukta av surkål fyller rommet i løpet av sekunder. Julematen er ofte lik, år etter år. Du trenger ikke være redd for å eksperimentere med tilbehøret, mener kokken sjøl, men noen ting bør forbli de samme.

– Man kan leke med tilbehøret, rødkålsalat, med epler, appelsin og valnøtter, i stedet for bare kokt kål. Eller server både rødkålsalat og surkål. Med desserter kan man absolutt leke seg litt. Multesorbé i stedet for multekrem for eksempel, godt med noe frisk. Få for all del frukt med i desserten. Server mindre riskrem og mer bringebær til. Alt må ikke alltid være som tidligere generasjoner har gjort det, det er lov å tenke litt nytt, samtidig som jeg synes at hovedelementene skal få være tradisjonsbærerne uansett.

Sju slag julekaker har også vært en del av mattradisjonene for mange nordmenn. Med dagens tilfang av alskens søtsaker og kaker, tror Charlotte at fråtsinga har gjort oss bortskjemte.

– Jeg tror vi må se den store sammenhengen og forstå at det før var stort å kunne fråtse i småkakene. Nå er det lørdag hele uka og vi spiser det vi vil hele tida. Mamma har fortalt at hun gledet seg til jul, for da kom juleappelsinene, tenk så stort! Vi har ikke det forholdet til det lenger, å bake og kunne fråtse i det en gang i året. Det er så mye vi skal forholde oss til, men jeg tror at om vi hadde spist litt mindre godsaker resten av året og evnet å kose oss i jula, ville vi kanskje satt litt mer pris på sju slag. De er unike i hver sin forstand.

Hjemmelaga surkål

Surkål kan lages i god tid før jul og fryses ned.

Foto: Silje Josten Lien / NRK