8 tips for å få en vellykket skøytetur

Tenk så deilig det må føles å suse over et islagt vann, følge viker og passere små øyer. Alt mens isen synger og drønner rundt deg.

Men så begynner du å tenke på hvor kaldt og vått det vil være om du skulle gå igjennom, og vil du greie å komme deg opp igjen om uhellet skulle være ute?

Kjell Haugen fra Kolbu har hele yrkeslivet lært bort friluftsliv til elever ved Norges idrettshøgskole og Lena videregående skole. Få kjenner isen på innlandsvannene som han.

Her er hans råd til deg som vil prøve deg på skøytetur.

​1. Sikkerhetsutstyr

Dersom uhellet skulle være ute, er ispigger du henger rundt halsen en enkel forsikring. Med dem kan du dra deg opp igjen på isen om du skulle ramle uti. I tillegg kan det være fint å ha en sikkerhetsline for å redde kameraten din eller kaste tauet til en venn som kan hjelpe deg opp.

Kjell har i tillegg en lang stang med pigg på som han kan støte hardt ned i isen for å se om den er trygg hvis han er usikker på om det er trygt å gå der.

2. Dette er stålis

Hvis du ser bortover isflaten og isen buer seg, så er isen mer enn 10 cm tykk.

Sprekker er fint, det tyder på at det er kaldt for da beveger isen seg. – Vi kaller det kuldesprekker, sier Kjell. Sprekkene vil også vise hvor tykk isen er.

Dersom du hører drønn og lyder fra isen tyder det på at den er i ferd med å legge på seg.

Stålis er den beste isen du har.

3. Faresignaler

Vær forsiktig rundt odder, trange sund, over grunner eller forbi utløp og innløp der vann renner inn og ut. Vann i bevegelse gir dårligere is.

Dersom du ser tydelige markeringer i isflaten som sirkler eller tydelige grenser hvor det er forandringer, tyder det på endringer i isen.

Du kan egentlig ikke være helt sikker på at det er lik tykkelse over hele vannet.

4. Varme hull

Noen områder kalles vindbrønner, eller varme hull. Dette er steder som er åpne hvert år og sjelden fryser. Når de fryser til, vil isen være mye tynnere der.

Ofte er disse områdene ganske runde med et markert skille. Du gjør da det samme som når du kommer til en grense eller markering av et isskille; tester isen med en ispigg før du går videre.

Er du usikker på et område? Gå utenom.

5. Nytt vann = ny isprøve

Vann i samme område kan ha veldig ulike isforhold selv om været har vært ganske likt. Det at det er trygg is på ETT vann, betyr ikke at det er trygg is på nabovannet.

6. Når uhellet er ute

Kjell har vært igjennom isen hvert år siden 1968 for å lære bort til elevene. Men han har også gått igjennom uten hensikt. Sist for 2–3 år siden. Han forteller at han nesten var sikker på at han ville gå igjennom rett før han gjorde det.

Han så det var rimkrystaller på isen, og så kom han til et sted der det var lenger mellom krystallene – og det var det.

Slik gjør du: Har du stor fart, slår du armene opp foran ansiktet slik at du ikke slår hodet i iskanten.

Snu deg 180 grader for å gå opp igjen der du gikk igjennom, der vet du at isen vil bære deg.

Bruk albuene og slå deg inn til fast kant, før du tar piggene og jobber deg opp igjen på isen.

– Det verste var å bli så kald og våt, så det kan være lurt å ha et skift i sekken som du har pakket inn i plast, sier Kjell Haugen.

7. Prøv istykkelsen

Ifølge NVE bør isen være 10 cm tykk før du går på den.

Hvis du dunker skøyten hardt ned i isen vil du høre på lyden omtrent hvor tykk isen er. Er lyden mørk, er isen tykk. Lysere lyd betyr tynnere is.

Du kan også ha med øks eller en stav med hard pigg på. Når du støter denne hardt ned i isen, vil du ikke greie å stikke den igjennom når isen er tykk.

Se etter isgrenser der den veksler i farge. Da kan det være lurt å teste isen, med en ispigg eller skøyten.

8. Fjellvettregel gjelder også is

"Lytt til erfarne fjellfolk", lyder en av fjellvettreglene. Denne kan overføres til isforhold.

Hvis det bor folk i nærheten kan det være lurt å spørre om noen kjenner isen. De vet ofte hvor det pleier å danne seg råker eller hvor vannet har frosset til sist.

Vær oppmerksom, og du vil kunne nyte en fantastisk naturopplevelse!