70–90 prosent sjanse for storflom: Kan medføre alvorlige skader

Det har vært en lang rekke ødeleggende flommer her til lands de siste årene.

Både i 2011 og i 2013 var det svært ødeleggende flommer, blant annet på Kvam i Nord-Fron.

Høsten 2018 var det Skjåk som ble utsatt for store vannskader. I 2019 ble kommuner i Hedmark rammet.

I år kan det bli storflom på ny. Faktisk er det 70 prosent sjanse for at det vil skje i Gudbrandsdalslågen og i Mjøsa, melder Fylkesmannen i Innlandet.

Også i vassdrag Vestlandet, i Trøndelag og i Buskerud er det store sjanser for flom, ifølge den siste oversikten fra Varsom, NVEs flom- og skredvarsling.

Aller størst sjanse er det for flom i Nord-Norge, på grunn av store snømengder meldes det om 90 prosent sjanse for flom.

En ny beregning fra Varsom er ventet 14. mai.

Svært mye snø

Det er svært store snømengder i fjellet i år.

Råmund Mundhjeld har vært vert ved Sognefjellshytta i 20 år, og i slutten av april sa han til NRK at han aldri had sett så mye snø på Sognefjellet tidligere.

Et stykke ut i mai er det fortsatt svært mye snø på fjellet. På grunn av den kalde våren har det så langt vært lite smelting.

Kommer det bråvarme slik at det kommer mye smeltevann på én gang, kan det bli flom.

I Gudbrandsdalslågen ved Losna mellom Øyer og Ringebu er det ventet oransje nivå, som ifølge Norges vassdrags og energidirektorat (NVE) betyr «alvorlig situasjon som forekommer sjelden, krever beredskapsmessige forberedelser og kan medføre alvorlige skader».

Snøen smelter ikke

Det kjølige været som er meldt fremover vil kunne føre til en flomtopp i juni.

Men allerede fra mai vil man få en økning av vann i de større vassdragene i Innlandet, skriver Fylkesmannen.

I april var NVE i gang med å tappe ned de store vassdragene som Gudbrandsdalslågen og Mjøsa for å gi plass til vannet fra mulig storflom.

Vannstanden i Mjøsa blir tappet ned så mye det er gitt konsesjon til.

I tillegg har Statens vegvesen arbeidet med å få på plass et varslingssystem for elver som kan true E6 ved en eventuell flom.

Det er snakk om et pilotprosjekt, som igjen er en del av det større prosjektet «Smartere vedlikehold».

– Vi kasta oss rundt for å få installert dette her nå, før smeltinga begynner for fullt, sier Petter Storødegård, seniorrådgiver Petter Storødegård i Statens vegvesen.

Sensorer følger flommen

Storødegård forklarer at det er snakk om sensorer som blir montert nede i elvefar. De er plasser ved såkalte kulverter, overbygg over elver, som loser vannet under E6.

I vårflommen kan det tette seg til med kvist og kvast slik at det dannes en propp. Ved mye vann kan vannet flyte opp og over veien.

I verste fall fører det til at vegen må stenges.

Med det nye systemet kan Vegvesenet få beskjed når det begynner å tette seg til, eller når vannføringen er stigende.

– Det vil gi oss et bilde i sanntid, slik at vi kan se an situasjonen. I dag må vi reise fysisk ut for å gjøre det samme, sier Storødegård.

Neste skritt er å få montert kamera på varslerne slik at de kan følge visuelt med på utviklingen i elva.

Frykter ny ødeleggende flom

Små elver gjorde ødeleggelser for millioner. Mange mista husene sine, for eksempel i Kvam. Veier og anlegg ble smadret under vannmassene.

• Les mer: Reddet med traktor

Stortinget har satt av 100 millioner kroner ekstra til NVE for å iverksette tiltak for å hindre flom og kvikkleireskred.

Pengene skal fordeles over hele landet, og vil bidra til sysselsettingen.

NVE oppfordrer alle til å sørge for at bekker ikke tilstoppes av kvist og kvast eller løse gjenstander.

– Flom i hovedvassdrag er ille nok, men den største faren oppstår når sidebekker og elver finner nye løp, skriver Fylkesmannen i Innlandet.