Eldre søkere nedprioriteres i arbeidslivet

Mange arbeidssøkende over femti sliter med å få ny jobb. Terje Gloppen fra Hamar har søkt i et og et halvt år, uten hell.

Terje Gloppen

Terje Gloppen har søkt på nye jobber i et og et halvt år. Så langt har han ikke fått ja fra noen arbeidsgivere.

Foto: Ragnhild Moen Holø / NRK

– Det er vanskelig å si nøyaktig hva som gjør det vanskelig å komme inn igjen i arbeidsmarkedet som 59-åring. Fellesnevneren for de jobbene jeg har søkt på, er at stillingene besettes av yngre mennesker.

– Eldre legges til side

Terje Gloppen fra Hamar har vært på jobbjakt i nærmere et og et halvt år. Hvorfor han så langt ikke har fått et ja fra en arbeidsgiver er han ikke helt sikker på.

– Min bakgrunn er innenfor organisasjon og ledelse. Jeg har blant annet jobbet med folkefesten på Lillehammer under OL og jobbet med Kulturhovedstaden Bergen i 2000.

Han har også ledet firmaet Fabelaktiv, vært kommunal kultursjef og bidratt til oppstart av Film 3 på Lillehammer.

59-åringen understreker at han er opptatt av at også unge arbeidssøkere skal få seg jobb. Ventingen til tross, han ser ikke mørkt på tilværelsen. Hverdagen fylles opp av ulike verv og gjøremål, men han savner spesielt det å møte kollegaer.

Situasjonen hans er langt fra enestående.

– Ved ansettelser er det åpenbart at de eldre legges til side, det er vanskelig å få jobb etter fylte femti, professor i arbeids- og organisasjonspsykologi ved Universitetet i Stavanger, Reidar Mykletun.

Han tror flere ledere ser eldre arbeidstakere som en resurs, men at det fortsatt er en lang veg å gå.

– Risikerer stagnering

Reidar Mykletun

Reidar Mykletun

Foto: Privat

– De eldre arbeidstakerne er lettere å diskriminere. Det er særdeles ugunstig for arbeidsplassen, de over femti har mye å tilføre der. I en slik situasjon taper alle parter.

Mykletun tror flere vil «klamre seg fast» til jobbene de har, for å slippe å måtte søke på nye jobber.

– Mange vet nok at de ikke får jobb igjen om de må slutte der de jobber. Eldre arbeidstakere vil være forsiktige med å bytte jobb eller gjøre noe som kan føre til at de risikerer å miste jobben.

Det sier Gloppen seg enig i.

– I det generasjonen fra 45 og oppover blir oppmerksomme på at dette er en fare, kan vi risikere å få et arbeidsliv som stagnerer. Det må både myndighetene og arbeidsgivere vært oppmerksomme på. Man risikerer å få en arbeidsstyrke som ikke bare går ut på dato aldersmessig, men som også nekter å fornye seg og gjøre annet enn å stille på jobb.

– Lav arbeidsledighet

NAV kartlegger arbeidsledigheten blant norske arbeidstakere. Tallenes tale er klar:

– Arbeidsledigheten er svært lav, både for personer i 50-årene og 60-årene. Dette er de to aldersgruppene med lavest ledighet, sier Johannes Sørbø, seniorrådgiver i utredningsseksjonen i NAV.

Men selv om disse aldersgruppene ligger på bunnen av tabellene, rammes de ofte hardere om de mister jobben.

– Det har gjerne vært slik at når de først blir arbeidsledige, går de ledige lengre enn yngre arbeidssøkere. De siste to årene har det imidlertid skjedd flere endringer for denne aldersgruppen, gjennom pensjonsreformen og endringer i dagpengeregelverket. Det kan dermed for eksempel tenkes at flere vil gå av med alderspensjon framfor å være arbeidsledige.

– Myter om eldre

Etterspørselen etter ny arbeidskraft vil ikke kunne dekkes ved bare å ansette yngre arbeidstakere.

– Ungdomskullene har vært mindre de siste tiårene, det er ikke mulig å kompensere for dem som går ut av arbeidslivet med yngre og kompetent arbeidskraft, forteller Rita Thomassen, kontorsjef ved NAV Arbeidslivssenter på Lillehammer.

– Det eksisterer myter om at de litt eldre ansatte ikke kan lære noe nytt og ikke omstille seg. Det er bare tull, det ligger enorme ressurser i den eldre arbeidskraften.

Hun mener måten man ordlegger seg på på arbeidsplassen kan være med på å gjøre alder til et større tema enn det bør være.

– Det er snakk om en sykeliggjøring av seniorer, med spørsmål som «du skal vel gå av snart du da?».