– Da jeg tok bildene forstod jeg ikke hvor alvorlig ulykka var

– Da jeg tok bildene forstod jeg ikke hvor alvorlig kollisjonen var. Det er en av grunnene til at jeg først nå velger å dele dem med andre, sier Jostein Nyfløtt.

Han var en av passasjerene i togulykka på Tretten for 40 år siden. Bildene tok han rett etter at togene hadde kollidert, og før redningsmannskap hadde kommet fram til ulykkesstedet.

Et voldsomt smell

– Det var et fryktelig smell, forteller Rudolf Hausstätter.

Han satt hjemme på Tretten da ulykka skjedde et par kilometer fra huset hans. Den erfarne hjelpekorpsmannen satte seg umiddelbart i bilen og dro til ulykkesstedet. Da var klokka 1350 denne lørdagen i vinterferien i 1975.

Noen minutter før hadde nordgående hurtigtog forlatt Tretten stasjon. Toget kom fra Oslo og skulle til Åndalsnes.

– Da jeg kom fram til ulykkesstedet ble jeg møtt av et fryktelig syn, sier Hausstätter.

Les også:

Åstaulykken

27 personer mister livet

Det fatale skjer vel en kilometer nord for Tretten stasjon. Der møter hurtigtoget sørgående ekspresstog. Til sammen i de to togene er det nesten 800 passasjerer. I det øyeblikket lokomotivførerne ser hverandre, skjønner de hva som kommer til å skje. 200 meter før togene treffer hverandre får de får begge slått på bremsene, før de selv kaster seg ut av toget. Begge de to redder livet.

1200 tonn jern og stål braker inn i hverandre i et voldsomt smell denne lørdagen. Verst gikk det utover et par av de fremste vognene i Dovreekspressen på veg fra Trondheim til Oslo. Alle de omkomne satt i disse vognene. De som så ulykkesstedet sier alt var knust der de omkomne satt, og at det var et under at noen overlevde. Noen gjorde imidlertid det:

Rett etter ulykka karrer en kvinne seg ut av en av de hardest rammede vognene. Hun hadde med seg to mindreårige barn og hadde kommet bort fra dem. Blant vrakdeler går hun fortvilet rundt og leter. Lykken er ubeskrivelig når det viser at de to også har overlevd og har blitt tatt hånd om av andre, skriver VG mandagen etter ulykka.

Se Dagsrevyens reportasje fra dagen etter ulykka:

Tilfeldigheter blir avgjørende

Mari Gullåsen fra Spydeberg satt i vogn nummer to i nordgående tog. Hun var på veg til Vinstra for å besøke foreldrene, og ikke minst for å vise fram barnebarnet på 6 måneder. I toget var også broren hennes, Jostein Nyfløtt. Han hadde plass lenger bak, men da ulykka skjedde var han innom småbarnskupeen der søstera hadde plass.

– Da det smalt ramla bagasjen i gulvet, og ett spedbarn ble sittende fast under det ene setet. Tørrgrøt laget ei støvsky inne i kupeen og et øyeblikk trodde jeg at sønnen min var død, forteller Mari Gullåsen.

Heldigvis klarte alle i kupeen seg. Foreldrene til barnet som var fastklemt befant seg imidlertid i en annen kupe da ulykka skjedde. Der var de innesperret. Jostein Nyfløtt klarte å få barnet løs, og fikk sendt det inn til foreldrene gjennom ei knust rute.

Tok bilder som aldri før er publisert

Jostein Nyfløtt var i 1975 student ved teknikerutdanninga til NRK i Oslo. Som de andre studentene var han utstyrt med et speilreflekskamera for å lære fotografering. Da han kom seg ut av toget tok han bildene over. Dette var før redningsmannskapene hadde kommet, og viser hvordan det så ut på ulykkesstedet før noen viste hvilken tragedie dette var.

– Jeg var ute av toget en tur før reisefølget mitt var klare til å dra. Det var da jeg tok bildene, og derfor er det heller ikke mye folk på noen av dem, forteller han.

Etter dette tok Nyfløtt, søstera Mari og barnet hennes, og en familie fra Gjøvik seg til Tretten stasjon. Der fikk de tak i drosje som fraktet dem til Vinstra.

I dag er Jostein Nyfløtt ansatt i NRK i Oslo. Der har han god kjennskap nyhetsproduksjonen.

– Jeg har lurt på hvorfor jeg ikke valgte å dele bildene med et større publikum etter ulykka. Men der og da var vi mest opptatt av de nære ting og at vi skulle komme oss ut av situasjonen på en trygg måte. Ettersom alvoret i ulykka kom fram følte jeg dessuten at det ble feil å bruke bildene, forteller Nyfløtt.

– I 1975 var det heller ikke like stor interesse for ferske bilder i mediene som det er i dag.

Omfattende redningsarbeid

Vel en halv time etter at ulykka hadde skjedd kommer de første utkalte redningsmannskapene til ulykkesstedet på Tretten. I starten er det vanskelig å vite hvordan de skal håndtere katastrofen. Dette bedrer seg imidlertid undervegs. Utover ettermiddagen kommer det til over 300 frivillige som hjelper til. Nesten 20 ambulanser sendes det også til Tretten, i tillegg bidrar Forsvaret med 3 helikoptre fra Gardermoen.

Mange sitter fastklemte i vognene, og mange av dem har store smerter. Flere av dem får morfin og annet smertestillende der de sitter.

Meter for meter graver redningsmannskapene seg framover i de sammenklemte vognene denne lørdagen.

I 20-tida på kvelden blir den siste overlevende tatt ut. Han har hele ettermiddagen ligget fastklemt. Mannen er ved full bevissthet.

Ikke noe hjelp i etterkant

Mye har endret seg siden 1975. Mari Gullåsen sier de aldri fikk noe tilbud om oppfølging i etter ulykka.

– Jeg tror kanskje vi fikk dekket drosjeutgiftene mellom Tretten og Vinstra. På den tida var imidlertid ikke tilbudet om krisehjelp særlig omfattende, men vi fikk snakket mye sammen om kvelden og dagen etter med en familie fra Gjøvik, Denne familien ble med oss til mine foreldre på Vinstra. –Samtalene vi fikk tror jeg var bra, sier Mari Gullåsen.

Hverken hun eller broren Jostein Nyfløtt fikk ettervirkninger etter ulykka.

– Det eneste måtte være at brå oppbremsinger er noe jeg liker dårlig, sier Jostein Nyfløtt.

Det minner ham fremdeles om februardagen i 1975.

Dagens som ble den mest dramatiske i norsk jernbanehistorie etter krigen.