300 år gamle mumier under kirkegulvet

Under norske kirkegulv ligger et ukjent antall kister med lik fra før 1800-tallet. Ingen har oversikt over dem, og de har heller ikke noe vern.

– De som ligger her bør i hvert fall få en mer verdig oppbevaring. Det vil jeg ta initiativet til, sier kirkeverge i Kongsvinger, Ole Erik Lindalen.

Han har hørt om kistene som ligger under kirkegulvet i Vinger kirke, men har aldri sett dem før. 35 år etter siste gang de ble undersøkt av Riksantikvaren tar han med NRK under gulvet i den over 300 år gamle kirka.

25 kister hulter til bulter

Lindalen har utstyrt seg med lommelykt og lyskaster. Den røde løperen i midtgangen er rullet til side, ikke mange meterne fra alteret. Under teppet skjuler det seg ei luka på 60 x 60 centimeter.

Lindalen er veldig spent på hva som skjuler seg under luka. Han åpner lemmen. Det er mørkt nede i kjelleren. Lyset fra lommelykta sveiper over den første, lille barnekista som står henslengt på gulvet, som er dekket av stein og sand.

Det er ingen trapp ned til kjelleren som på det høyeste er knapt halvannen meter. Ut mot sidene mye lavere. Kirkevergen må ta i bruk en stige for å komme ned.

SE VIDEO:

Kaldt og mørkt

Det er kaldt, mørkt og luftig under de tykke tømmerstokkene som holder kirken stødig oppe. Spindelvevet henger ned fra taket der Lindalen tar et overblikk over kistene.

Vel nede er det lett å telle 17–18 kister lett synlige.

De står delvis oppå hverandre, på langs og på skrå, hulter til bulter. Noen har mistet bunnen, på andre er lokket falt av. De minste er under en meter lange, de største om lag halvannen. Sjøl om flere er i dårlig forfatning, er selve treverket i god stand.

– Størrelsen på kistene tyder på at mange mellom null og 5–6 år er gravlagt her, mener Lindalen.

Mumifiserte levninger

Forsiktig åpner kirkevergen lokket på en solid, enkle trekiste. Den er tom. Han løfter lokket av neste kiste. Den er middels stor. Det blir helt stille under bjelkene i den kalde gravkjelleren.

Synet han avdekker gjør oss stumme og andektige.

I lyset fra lommelykta ser vi levningene av ei lita jente. På hodet har hun ei kyse pyntet med blomster. De små fingrene er foldet på brystet. Hun ligner på ei lita dokke. Et elsket barn som nå har ligget her i rundt 300 år.

– Levningene tydeligvis ikke gått i forråtnelse, men tørka inn. For her er det god lufting, tørr luft og forholdsvis jevn temperatur. Dette må være det nærmeste vi kommer mumifisering i Norge, mener Lindalen.

– Det er utrolig at de har holdt seg så godt.

I ei annen kiste er mumien tørka enda mer inn. Men både klær og kropp er lett å se. I grus og stein på «gulvet» ligger noe som ligner en garnbylt. Den kan ha falt ut av ei av de minste kistene.

– Inni bylten er det sannsynligvis et foster, mener seniorforsker Berit Sellevold ved Norsk Institutt for Kulturminneforskning.

Høy barnedødelighet

Mens noen av kistene er umalte og helt enkle, er andre mer forseggjorte og dekorerte. I den grad lokket har hatt opplysninger om hvem som er gravlagt, er det borte. Men noe lesbart er det.

Lindalen koster vekk støvet på ei kiste med malte figurer i mange farger på lokket. Lar fingrene gli over tall og bokstaver.

– Her står det 1737 i alle fall, slår kirkevergen fast.

Vinger kirke, innviet i 1699, var garnisonskirke for Kongsvinger festning, og kistene er om lag 300 år gamle. Kirkevergen tror de som er gravlagt her, er folk med tilknytning til festningen.

– Kanskje var det en æresbevisning å få gravplass her. Mange barnekister viser at det var harde levekår og høy barnedødelighet på 1700-tallet, og at offiserer heller ikke var spart, tror Lindalen.

• Les mer: Fant 2500 år gamle mumier på museumslager i Oslo
• Les mer: Eldgamle pasientar på flyttefot

Kunne kjøpe seg plass under kirka

Fram til 1805 kunne folk kjøpe seg gravplass under kirka, dyrere dess nærmere altertavla kista skulle ligge. På det meste var 120 gravlagt her.

Mange ble senere tatt ut og fikk ei vanlig grav. I 1805 ble det forbudt med gravlegging under kirkegulvet, av frykt for at liklukt skulle trenge inn i kirka.

Sellevold har undersøkt hvor vanlig det var med gravplasser og gravkammer under kirkene. Svarene hun fikk fra menighetsråd rundt om tyder på at hver fjerde kirke har hatt slik gravlegging.

– Ofte var det prester og presters familie som ble gravlagt i og under kirka. Men velstående kunne også kjøpe seg gravplass eller opprette familiegravkammer under kirkene, forklarer hun, som tror dette er ukjent for mange i dag.

– Kanskje var det et mål at de skulle bevares, og ikke råtne som i ei vanlig grav, sier hun.

Uklart ansvar for kistene

Ifølge Sellevold er ikke slike kister og levninger under kirkene vernet på noen måte. Hvem som har ansvaret for hvordan de blir tatt vare på, er også uklart.

– Før skillet mellom stat og kirke var det menighetsrådene. Hvem som har ansvaret nå, er ikke diskutert eller klarlagt. Slike saker har også vært behandlet helt ulikt. Noen har tatt ut kistene og begravd dem på vanlig måte i jord. Andre gjør ingenting.

Sellevold anbefaler at kistene blir stående der de er, som forsker er hun er opptatt av at seg et veldig viktig kildemateriale til kunnskap om våre forfedre.

– Hvis de blir begravet på kirkegården, så vil levningene gå i oppløsning og være tapt for alltid. Og da forskusler vi jo framtidige generasjoners mulighet til å lære noe om forfedrene våre. Jeg synes de bør tas vare på en etisk forsvarlig og verdig måte og ikke graves ned på kirkegården.

Kirkevergen i Kongsvinger er klar på hva han mener.

– Slik de står hulter til bulter og delvis i stykker under Vinger kirke framstår i hvert fall ikke som verdig.

Nå vil han ta initiativ til å få dem plassert på en sikrere og bedre måte.

• Les mer: Slik skal de finne svar på ei kongelig gåte
• Les mer: – Fant Olav den Helliges ben i kirke i Oslo