Hopp til innhold

3 av 4 kommuner brukte private i barnevernet

77 prosent av de kommunale barnevernstjenestene benyttet seg av private aktører til å utføre én eller flere av sine lovpålagte oppgaver i 2014 og 2015.

Barnevern illustrasjon

STORT PRESS: Barnevernet lider under et stort press på inntakssiden, samtidig som de ikke har de nødvendige personalressursene, mener forsker Bente Heggem Kojan ved NTNU. (Illustasjonsfoto.)

Foto: NRK

Det viser en rapport Vista Analyse utarbeidet for Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet og leverte i fjor.

Ifølge kartleggingen har private aktører fått et stadig større fotfeste med oppdrag innenfor offentlige barnevern. Dette er problematisk, mener forsker Bente Heggem Kojan, nestleder ved Senter for barnevernsforskning og innovasjon ved NTNU.

– Det er selvfølgelig etisk utfordrende, fordi noen private aktører og selskaper kan være involvert både i undersøkelsen av et barns omsorgssituasjon og samtidig kan ende opp med å tilby tiltak for det barnet. Da har man jo koblet økonomiske interesser, sier hun.

Rapporten fra Visma Analyse konkluderer blant annet med at; «det er behov for juridiske avklaringer og en bedre regulering av de ulike delmarkedene innenfor barnevernet.»

Barnevernsleder til 275.000 kr i måneden

NRK fortalte fredag om krisen i barnevernet i kommunene Søndre Land og Nordre Land i Oppland. For å rydde opp i problemene har man leid inn 10 personer fra private selskaper for å jobbe i barnevernet.

Kojan vil ikke kommentere denne saken, men sier at det kommunale barnevernet generelt lider under et stort press på inntakssiden, samtidig som de ikke har de nødvendige personalressursene.

– Og så får man tilsyn som for eksempel avdekker at barnevernet ikke har innfridd på frister eller andre ting. Og det her fører jo til en voldsom kritikk mot barnevernstjenesten og dem som jobber der. Dette gir igjen grobunn for private aktører og løsninger, sier hun.

– Det kan være uheldig

Også jussprofessor Sverre Blandhol ved Universitetet i Oslo mener det bør diskuteres i hvilken grad private aktører skal kunne leies inn for å drive saksbehandlingsarbeid i barnevernet.

– Det som kan være uheldig, er jo hvis det er private firmaer som driver saksbehandling i barnevernet som kan lede fram til vedtak, og at disse private firmaene i sin tur også tilbyr noen av de tjenestene som barnevernet da har behov for. Det vil jo kunne være en interessekonflikt, sier han.

Vil ha tydelige rammer

Kai-Morten Terning

Statssekretær Kai-Morten Terning (Frp) i Barne- og likestillingsdepartementet vil ha klarere rammer for bruk av private aktører i barnevernet.

Foto: Moment Studio

Statssekretær Kai-Morten Terning (Frp) i Barne- og likestillingsdepartementet, sier de har bestilt flere rapporter for å få mer kunnskap om problemene i barnevernet, blant annet om hvordan de private aktørene brukes.

– Vi ser at det er flere utfordringer knyttet til dette. Derfor har vi vært veldig klare på at innen vi skal gjennomføre barnevernsreformen, som skal være på plass i 2021, så er vi nødt til å ha på plass tydelige rammer for kommunens bruk av private konsulenttjenester, sier han.

Departementet har ikke oversikt over hvor mange penger som kommunen bruker på å kjøpe inn private konsulenter i barnevernet.

Flere saker fra Innlandet