25 år etter ekstremflommen er det fare for ny stor vårflom

I 1995 rammet ekstremflommen «Vesleofsen» Østlandet. Nå er det fare for nye ødeleggelser. Ifølge NVE har vinteren i år så langt vært den mest snørike på over 60 år.

Evenstad kapell 2020
Evenstad kapell i 1995

STORE OVERSVØMMELSER: Da Glomma fløt over sine bredder for 25 år siden ble kirkegården ved Evenstad kirke i Stor-Elvdal kommune helt dekket med vann.

JON HAUGE. NTB SCANPIX /GEIR OLAV SLÅEN, NRK

Én mann omkom, 7 000 mennesker ble evakuert, 10 000 mannskaper fra politiet, forsvaret, heimevernet og sivilforsvaret ble utkalt og 1833 gårdsbruk meldte om skader.

Til sammen ble det gjort skader for rundt 1,8 milliarder kroner under ekstremflommen «Vesleofsen» i 1995.

Den gangen var det 40 prosent mer snø i fjellet enn normalt. I tillegg kom våren seint. Det førte til storflom i Gudbrandsdalslågen, Glomma og Mjøsa. Ødeleggelsene var enorme.

Ifølge NVE har vinteren i år så langt vært den mest snørike på over 60 år. Vårflomanalysene viser at vi må være forberedt på at årets vårflom kan gi utfordringer i store deler av landet.

Flommen i 1995. Bilder fra Tretten den 2. juni.

VANNET ØDELEGGER TRETTEN: Reportasje fra Tretten den 2. juni 1995 da elva Moksa brøt seg et nytt elveleie.

Høy risiko for stor vårflom flere steder

25 år senere er risikoen for at vi kan få en ny stor vårflom høy. Det har ikke vært så mye snø i fjellet på mange år, og flomfaren øker med det kalde været.

Ifølge NVEs dagsferske prognose er faren for stor vårflom aller størst i Nord-Norge. Der er det opp mot 95 prosent sannsynlighet for flom på oransje nivå, som kan medføre alvorlige skader. I Trøndelag er det flere vassdrag som har opp mot 90 prosent sannsynlighet for stor flom.

I Gudbrandsdalslågen er det nå opp mot 75 prosent sannsynlighet for stor vårflom. Det samme gjelder for høyereliggende deler av andre vassdrag som Glomma, Trysilelva, og Drammensvassdraget.

– Vinteren i år har så langt vært den mest snørike siden 1958. Vårflomanalysene viser at vi må være forberedt på at årets vårflom kan gi utfordringer i store deler av landet, herunder også i Innlandet, sier regionsjef i NVE Region Øst, Toril Hofshagen.

Hun forteller at det nå er værutviklingen framover som bestemmer hvor stor flommen kommer til å bli i år.

– Størst flom vil vi få ved en kombinasjon av mye regn og sterk snøsmelting på grunn av varmere vær, slik det var i 1995.

Men hvor godt rusta er vi for en flom som «Vesleofsen» nå?

I Kongsvinger ble omkjøringsvegen til en elv under flommen i 1995.

Da Glomma fortsatte å stige ble tidligere omkjøringsveger stengt på grunn av vannet. Her i Kongsvinger ble vegen til ei elv.

Foto: Bjørn Sigurdsøn / NTB Scanpix
To ungdommer i kano på det som til vanlig er en parkeirngsplass i Hamar under flommen i 1995.

To ungdommer tok i bruk en kano på det som til vanlig er en parkeringsplass i Hamar. Flommen gjorde den om til en innsjø.

Foto: Morten Hval / NTB Scanpix
Denne gården i Heradsbygd i Elverum kommune ble hardt rammet under flommen i 1995.

Denne gården i Heradsbygd i Elverum kommune ble hardt rammet under flommen i 1995.

Foto: Jon Eeg / NTB scanpix
Soldater bygger flomvoll ved hjelp av sandsekker i Strandgaten i Hamar under flommen i 1995.

Soldater bygger flomvoll ved hjelp av sandsekker i Strandgaten i Hamar under flommen i 1995.

Foto: Morten Hval / NTB Scanpix
Flybilde av Evenstad Kapell i Østerdalen nord for Rena hvor hele kirkegården sto under vann under flommen i 1995.

Ved Evenstad Kapell i Stor-Elvdal sto hele kirkegården under vann da Glomma fløt over sine bredder i 1995.

Foto: PER LØCHEN / NTB Scanpix

– Det var helt vilt

Erik Jakobsen var reporter ved NRK Oppland i juni 1995. Han beskriver dagene som noe av det mest dramatiske han har opplevd i sin nesten 40 år lange journalistkarriere. Spesielt godt husker han da elva Moksa raserte Tretten sentrum.

– Det var helt vilt. Harald (NRK-fotograf Harald Gundersen, red.anm.) og jeg stod langs kanten av elva da hus, tre, jord og steiner kom dundrende nedover.

Mens elva herjet snakket Jakobsen med folk som var rammet. En av dem var Asgeir Rognstad. Han mistet både forretningen sin og huset sitt i flommen.

– Å snakke med folk samtidig som hus og hjem går til helvete er ganske spesielt, sier Jakobsen.

Asbjørn Rognstad i 1995

BLE RAMMET I 1995: Asgeir Rognstad mistet både huset sitt, og kjøttforretningen han eide, i flommen. Huset ses i bakgrunnen.

Foto: Harald Gundersen / NRK

Asgeir Rognstad gikk bort i fjor, men kona Solveig husker den dramatiske tida godt.

– Vi mista huset, men jeg er svært takknemlig for at det ikke gikk med menneskeliv. Det var mange modige folk ute i elva som prøvde og redde ting, sier hun til NRK i dag.

Størst fare i nord

Det har vært tidenes vinter i Nord-Norge med flere snørekorder. Ikke siden snømålingene startet har det blant annet vært registrert mer snø i mars i Troms og Finnmark.

– Det har snødd nesten hver dag hele vinteren, sier Aadne Olsrud i NVE.

Bengt Magne Luneng

FORBEREDER SEG: Ordfører i Målselv, Bengt Magne Luneng, ber innbyggerne forberede seg på flom.

Foto: Rune N. Andreassen / NRK

Målselv var en av kommunene som ble hardest ramma under storflommen i Indre Troms i 2012. Nå forbereder kommunen seg på nok en flom. Ordfører Bengt Magne Luneng frykter store konsekvenser.

– Vi planlegger godt med tanke på flommen som vi regner med kommer. Rådmannen med sin stab gjør seg klar for tiltak som vi må iverksette, sier han.

Han oppfordrer også innbyggerne til å forberede seg.

– Folk bør passe på at løsøre er sikret slik at ting ikke flyter av gårde, og sette i verk tiltak som kan forhindre at vannet trenger inn i husene dersom de er kjent med at det kan være et problem.

Lærte mye av «Vesleofsen»

– «Vesleofsen» var på mange måter en vekker om hvor store skader en vårflom kan forårsake. Det ble en økt bevissthet om risikoen for flom og en satsing på forebyggende arbeid mot flom, sier Hofshagen.

Hun forteller at det har blitt gjort en rekke tiltak siden den gang.

– Bare i Innlandet er det gjennomført flere hundre sikringstiltak. Flomsikring langs vassdrag pågår fortsatt hvert år, både for å oppruste gamle anlegg og for å bygge nye sikringsanlegg basert på kunnskap om utsatte områder og klimautviklingen, sier hun.

Likevel er det ikke alle som synes tiltakene som er gjort til nå er nok. Et omdiskutert tiltak er masseuttak fra elver. Vil det hjelpe å ta ut stein- og jordmasser fra enkelte elver før den uunngåelige vårflommen kommer?

Elven Moksa på Tretten tok seg et nytt løp under flommen i 1995.

Elven Moksa på Tretten tok seg et nytt løp og huset øverst til høyre ble kort tid etter bildet ble tatt ført med og knust i flomvannet.

Foto: Jon Eeg / NTB SCANPIX
Store ødeleggelser på Tretten under flommen i 1995. Et hus raste ned i elven.

Et hus ble dratt ned i elva Moksa under flommen.

Foto: Jon Eeg / NTB Scanpix
Store ødeleggelser i Tretten i Gudbrandsdalen etter flommen i 1995.

Sideelva Moksa fant seg et nytt løp gjennom Tretten sentrum i Gudbrandsdalen. Flere bygninger ble ødelagte da elva brøyta seg vei.

Foto: Per Løchen / NTB Scanpix
Situasjonen i Glomma-vassdraget utviklet seg dramatisk i 1995. Bildet er tatt nord for Elverum.

Situasjonen i Glomma-vassdraget utviklet seg dramatisk i 1995. Bildet er tatt nord for Elverum.

Foto: Jon Eeg / NTB Scanpix
Statsminister Gro Harlem Brundtland besøkte Elverum under flommen i 1995.

Daværende statsminister Gro Harlem Brundtland besøkte Elverum under flommen i 1995.

Foto: Bård Gudim / NTB Scanpix
Store områder sør for Elverum lå under vann langs Glomma under flommen i 1995.

Store områder sør for Elverum lå under vann langs Glomma under flommen i 1995.

Foto: Jon Eeg / NTB Scanpix
Vannet strømmer inn i kjøpesenteret Strandtorget på Lillehammer under flomkatastrofen i 1995.

Vannet strømmet inn i kjøpesenteret Strandtorget på Lillehammer under flommen i 1995.

Foto: Morten Hval / NTB Scanpix
Flomstenen på Koigen i Hamar

Flomsteinen på Koigen i Hamar viser hvor høyt vannet var under flommen i 1995.

Foto: Cornelius Poppe / NTB SCANPIX

Uenighet om virkning av masseuttak

Frykta er stor blant dem som tidligere har blitt ramma av flom. Bonde Lars Skjeggestad Kleven i Ringebu har fått jordene sine ødelagt flere ganger. Han mener ødeleggelsene vil bli mindre ved en flom dersom det blir tatt ut stein- og jordmasse fra elva Frya, der den møter Gudbrandsdalslågen.

– Jeg er veldig oppgitt over at vi ikke får lov til å gjøre noe med dette. For dette kan bli stygt, sier Skjeggestad Kleven.

Uttak av masse fra denne elva har blitt stoppet av miljøvernhensyn. Det er av hensyn til flere unike naturverdier i dette vernede vassdraget, inkludert fisk og gyting.

– Dårligere stilt enn i 1995

Tidligere ordfører i Ringebu, Erik S. Winther har også kjempet for uttak av masse fra denne elva i mange år. Han er sikker på at et slikt tiltak vil hjelpe.

– Vi har ikke lært noe av flommen i 1995. Vi er dårligere stilt i dag enn vi var da, mener Winther.

Ifølge Fylkesmannen i Innlandet og NVE vil et masseuttak her ha negative konsekvenser for naturverdiene i området. De mener det ikke foreligger kunnskap som viser at akkurat dette tiltaket i Fryas elvevifte vil ha skadereduserende effekt.

– Et masseuttak vil ofte kun ha en kortsiktig effekt, fordi dette handler om naturens egne prosesser med transport av masser i vassdragene. I noen vassdrag vil uttak av masser nesten ikke ha flomdempende effekt i det hele tatt, mens i andre vassdrag er den umiddelbare effekten god, sier Hofshagen.

Hun legger til at fylkesmannen og NVE har gitt tillatelse til uttak av masser flere steder i Gudbrandsdalen i vår, der dokumentasjonen har vist god effekt.

Hun presiserer også at det normalt er andre former for flomsikringstiltak som har bedre og mer varig effekt enn hva masseuttak har. Hun peker på bygging av flomvoller som et alternativ.

Dokumentarprogram om flommen i 1995 laget etter et samarbeid mellom: Norges vassdrags- og energiverk, Statens vegvesen i Hedmark & Oppland, Forsvarets rekrutterings- og mediesenter, Statens naturskadefond, Gjensidige forsikring, Fylkesmennene i Hedmark og Oppland, NRK Hedmark og Oppland.

Dokumentarprogram om flommen i 1995.

Stor vårflom i 2012

Også i Nord-Norge har folk opplevd flere store flommer. Den siste var i 2012.

Den gang ble Sverre Bjerknes og kona hans hardt ramma. De bor på et utsatt område i Kirkesdalen i Målselv, og i 2012 måtte de til slutt berges ut av huset sitt med helikopter.

Sverre Bjerknes

HØY VANNSTAND: Sverre Bjerknes viser hvor høyt opp vannet gikk under storflommen for åtte år siden.

Foto: Rune N. Andreassen / NRK

Han synes det er tungt å tenke tilbake på flommen.

– Det var fullt av vann i kjelleren og i stua vasset vi rundt med støvler. Vannet gikk så høyt at det gikk ikke an å gå ut av huset. Det var en trist opplevelse.

På grunn av de store snømengdene i fjellet i år er han ekstra spent på om det blir flom.

– Hvis det blir likt som flommen i 2012, vet jeg ikke hva jeg gjøre, sier han og legger til at de prøver å forberede seg på det verste.

– Det er vanskelig å være forberedt, for det skjer så fort. Og man må ha lagerplass hvis man skal berge alt i kjelleren. Men vi prøver jo selvfølgelig å redde det mest verdifulle.

Vill elv i Kvam

De siste årene har det vært en lang rekke ødeleggende flommer på Østlandet. Kvam i Gudbrandsdalen ble hardt ramma både i 2011 og 2013. Vannmassene tok med seg utrolige 180.000 kubikkmeter masse ned gjennom Veikledalen i 2013. Kvam sentrum hadde ikke noe å forsvare seg med.

Se TV-reportasjen fra Kvam:

Østnytt-sak om de berørte av flommen i Kvam, fredag 24. mai.

DAGEN ETTER: Østnytt-sak om de berørte av flommen i Kvam, fredag 24. mai.

– Vi ble fortalt at det var trygt å bygge opp igjen husene våre etter forrige flom, sa en av innbyggerne i bygda til NRK etter flommen i 2013.

NVE har etter flommene i 2011 og 2013 bistått Nord-Fron kommune med å bygge to større bunnlastsperrer.

– De skal sikre Kvam sentrum mot nye flommer. Dette kostet om lag 150 millioner kroner, forteller Toril Hofshagen.