– Det er så spennende med sprint, det er den mest nervepirrende distansen, sier Valborg Østberg. Hun er bestemor til Ingvild Flugstad Østberg, som spurtet seg til sølv i langrennssprinten i OL i Sotsji i dag. Det går jo bare i to, tre minutter, og så er det over. Det er fryktelig spennende, sier hun.
- Får med meg ALT
Valborg Østberg som selv var svært aktiv skiløper da hun var yngre, ser på OL sendingene fra morgen til kveld.
– Jeg ser på alt. Jeg står opp tidlig og får med meg starten, og jeg ser på det siste som går på kvelden. Og i kveld blir det ekstra spennende og se om hun blir å se på OL-studio hos Thomas og Harald, sier Østberg.
I dag var en ekstra nervepirrende OL-dag for bestemoren på Gjøvik, som satt klar med flagget da Ingvild startet i prologen.
– Jeg synes hun så veldig fin ut allerede i prologen. Hun kom i mål som nummer seks, og så veldig pigg ut. Når det var kvartfinale var jeg veldig fornøyd, og satt og håpte på at hun kom til semifinalen. Jeg satt og ropte ut, og heiet, men hun hører meg jo ikke, humrer bestemor Østberg.
Bestemoren på Gjøvik heiet Ingvild Flugstad Østberg inn til sølvmedalje.
– Det er kanskje rart at jeg sier dette, men jeg har bare følt det på meg at det skulle bli Maiken og Ingvild i dag. Og det er pussig at det ble sånn, sier Østberg.
Foreldrene i Sotsji
Foreldrene til Ingvild Flugstad Østberg reiste ned dagen før sprinten, og kommer hjem onsdag.
– De fikk jammen valuta for pengene på den korte turen til Russland, smiler Østberg fornøyd. Jeg har ikke snakket med Ingvild ennå, for det er så mye som skjer etter et sånn renn, men jeg gleder meg til å høre stemmen hennes, sier Østberg.
Sølvjenta har gode gener
Hjemme hos Valberg Østberg er hyller og vegger fylt med pokaler. Hun har blant annet 10 klasseseiere i Birkebeinerrennet. Bestemoren har også 16 førsteplasser i fjellmaraton, som er et renn på 42 kilometer. Da kvinnene endelig fikk lov til å gå offisielle langrenns løp, ble hun nummer to i NM på Fåberg. Da hadde Valborg Østberg rukket å bli 32 år gammel.
– Jentene skulle ikke være med før. Vi fikk ikke lov til å gå. Man skulle ikke se verken snørr eller tårer på en kvinne, og først i 1976 ble det akseptert, sier Østberg.
Etter det gikk hun utallige skirenn og vant det meste. Hun har alltid vært glad i å gå på ski, og tar fortsatt flere skiturer hver uke.
– Når mildværet kom nå, så går jeg ikke så mye på ski. For det er så kjedelig å smøre, ler den stolte bestemoren.