Får ikke etterforsket alvorlige saker

Politiet i Hedmark, som i mange andre distrikter, har i flere år slitt med at mange saker har blitt liggende for lenge, uten å bli ferdig etterforsket.

– Det gjelder også mange alvorlige saker, bekrefter politimester Tormod Bakke til NRK.

• Les også: Skrøt av dataangrepet på Twitter

Største proppen i systemet

– Og den største proppen i systemet er etterforskningen av elektroniske spor, altså undersøkelser av datamaskiner og telefoner. Der blir alt for mange saker liggende alt for lenge.

Ifølge Bakke har de fleste politidistrikter, i større eller mindre grad, problemer med for liten kapasitet i etterforskningen av elektroniske spor. Dette går også ut over kvaliteten på etterforskningen.

– Det er klart det er lettere å håndtere "ferskvare" enn saker som er blitt så gamle at de snart bare har historisk interesse. Med bedre kapasitet på elektroniske spor blir det bedre flyt i saksgangen, og lettere å prioritere riktig. Dermed kommer alvorlige saker først i køen, sier Bakke.

• Les også: 96 000 nordmenn kan være hacket

Slike spor i de fleste saker

Avdelingsdirektør Knut Smedsrud i Politidirektoratet, tror kapasiteten på etterforskning av elektroniske spor er varierende rundt om i politidistriktene. Men han er ikke i tvil om at innsatsen på området må økes.

– Vi ser jo nå at det er elektroniske spor i de fleste straffesaker, så det er et område hvor vi er helt nødt til å øke kapasiteten. Dette holder på å bli en naturlig del av enhver etterforskning, sier han.

Fra en til tre

Det er ikke mange år siden politiet i Hedmark bare hadde en person til å ta seg av slik etterforskning. Så doblet man til to, og nå oppretter politiet enda en slik stilling.

– Dette er en "vekstnæring", sier Bakke.

Han viser blant annet til flere alvorlige overgrepssaker politiet i Hedmark har jobbet med de siste åra. I saka mot den såkalte MMS-legen måtte politiet undersøke mange telefoner på jakt etter meldinger som kunne brukes som bevis. En mann fra Elverum som ble dømt til forvaringsstraff for voldtekt av flere kvinner, hadde filmopptak som politiet måtte lete gjennom pc-er og harddisker for å finne.

• Les også: MMS-legen dømt på alle punkter

Voldsom økning

Identitetstyverier kan også skje via elektroniske medier, og har økt voldsomt i omfang de siste åra. Også vinningskriminalitet og bedragerier skjer i større og større grad via elektroniske medier.

– I tillegg vil vi se på om det må gjøres noe med kapasiteten på taktisk etterforskning. I sum mener vi det skal sette oss i stand til å rekke over det antallet saker vi er satt til å ta oss av, sier Bakke.

Mangel på fagfolk

Men samtidig er det stor mangel på folk som både har politiutdanning og kompetanse til å etterforske elektroniske spor. Da en av de to som jobbet med slike saker i Hedmark, fikk jobb i Kripos, ble denne stillingen stående ledig ei god stund før den ble besatt.

– Det er noe lettere å finne folk med sivil bakgrunn som har kompetanse på det elektroniske. Så vi satser på en kombinasjon, både folk med politibakgrunn og sivile, sier Bakke.

Oppretter felles kriminalenhet

Økt kapasitet på elektroniske spor gjennomføres i forbindele med en større omorganisering i politiet i Hedmark. Fra 1. februar har de opprettet en ny enhet, Felles Kriminalenhet, med påtaleansvarlig Kjell Kristian Ukkelberg som sjef.

I den inngår både politiadvokatene, økokrimenheten, barnehuset og en felles etterforskningsenhet, med Rune Otterstad som sjef. I den siste inngår alt fra analyse og etterretning til telefonkontroll og kriminalteknikk, og etterforskning av elektroniske spor.

– Håpet er at dette skal gi en bedre utnyttelse av ressursene, og mer effektiv og målrettet etterforskning, spesielt mot de alvorlige sakene, sier politimester Tormod Bakke.