Simon Hansen, Mo i Rana
Foto: Privat

NRKs gode hjelper – og kriger!

11. januar 2017 opplevde Publikumsservice sin hittil mest krevende dag. Det var dagen for DAB-skiftet. Første slukke-etappe samtidig som hele landet gikk over fra DAB til DAB+.

- Aldri noen gang har det kokt slik hos oss. Alle telefoner ringte fra tidlig morgen til sen kveld. Det var en meget spesiell dag på jobben, husker Simon Hansen.

Kvelden vi er med kveldsvaktene Bård, Stian og Simon hos NRK Publikumsservice i Mo i Rana er det langt roligere. Det er ganske så stille både på telefon og via e-post.

- Finvær på Østlandet, betyr at færre kontakter oss, er erfaringen de tre har gjort seg. Så et lite søk på Yr kan antyde hvordan vakta blir, slår Simon fast.

Å kunne komme til …

Fra de mest hektiske DAB-dagene husker Simon godt en meget misfornøyd hytteeier som var på tråden. Han brukte ikke bare pene ord for å uttrykke sin misnøye med at DAB-radioen var fullstendig uten lyd.

- Jeg hadde raskt mistanke om hva problemet kunne være, men de første ti – tolv minuttene var det umulig å slippe til. Så det var bare å holde ut og vente på en mulighet til å få sagt noe, minnes Simon Hansen.

Da innringeren faktisk begynte å lytte til hva Simon sa og skrudde på radioen ut fra de instruksene han fikk, gikk det ikke lang tid før Simon kunne høre radiolyd i bakgrunnen.

- Da fikk pipa en annen lyd og tonen ble raskt en helt annen. Dermed kunne jeg avslutte samtalen med svært så fornøyd hytteeier, minnes han.

Simon Hansen, Mo i Rana

På jobb er han en av NRKs gode hjelpere ved Publikumsservice i Mo i Rana, privat er Simon Hansen en av de slemme – som Star Wars-kriger.

Foto: Jon-Annar Fordal

Noen tror at gjengen i Mo i Rana bare sitter og tar imot telefoner fra hissigpropper. Slik er det absolutt ikke. De fleste henvendelser, om de kommer pr telefon eller e-post, er hyggelige.

På jobb er han en av NRKs gode hjelpere ved Publikumsservice i Mo i Rana, privat er Simon Hansen en av de slemme – som Star Wars-kriger.

De aller, aller fleste som tar kontakt oppfører seg bra.

- Ellers hadde vi vel ikke orket å sitte her, sier han nøkternt.

Oraklene

Blant de som tar kontakt kvelden vi er med er «reprisemannen». Han er på tråden et par ganger. En fast innringer som har stadig nye spørsmål om når ulike programmer kommer i reprise – derav kallenavnet.

Totalt mottar de 13 medarbeiderne ved NRK Publikumsservice rundt 100 000 henvendelser årlig fra publikum.

Det er både ris og ros, men mest spørsmål knyttet til bruk av NRKs innhold på ulike plattformer og folk har alle mulige spørsmål knyttet til alt de som sendes og legges ut av NRK-innhold.

- Om TV-boksen ikke virker, smart-TV-en krangler, NRK Klassisk er umulig å finne på DAB-radioen, tekstingen mangler eller svarer på hva som er årets julekalender. Spennet i hva folk tar kontakt med NRK om er stort, forklarer Simon.

Oraklene er det mange som gjerne kaller Publikumsservice-gjengen. For man skal ikke være flue på veggen lenge før man blir imponert over hva de vet, kan og har oversikt over.

Carina Berge er sjefen for gjengen. Hun har bare gode ord å si om sin medarbeider Simon.

- Han er et unikum. Simon er god til alt. Flink på telefonen. Rolig og saklig, lar seg ikke vippe av pinnen om innringeren er vanskelig. Han er teknisk god både på data og apper, engasjert og setter seg inn i det vi får spørsmål om for å kunne svare på best mulig måte. Han er fasiten på hvilken kompetanse og ferdigheter man burde ha for å jobbe her, roser Carina.

Mye å holde kontroll på

For 14 radiokanaler, tre kanaler og alle slags nye tjenester på stadig flere plattformer betyr utrolig mye å vite og sette seg inn i.

- Joda, det er en del å sette seg inn i. Samtidig er det umulig å vite alt om alt. Vi er flinke til å hjelpe hverandre og å spille på lag. Vi har bygd opp en stor kunnskapsbase, og vet mye om hvor vi finner svarene på det vi får henvendelser om. Både hvor vi kan søke og hvem vi kan kontakte, fortsetter Simon.

Fører styggvær til utsettelser av vintersporten og omrokkeringer på sendeskjemaet, blir det fort travelt i Mo i Rana. Faller tekstingen ut på en dramaserie i beste sendetid likeså.

Hver smart-TV sin væremåte

For tiden er det bruken eller vansken med bruk av smart-TV som fører til at mange kontakter Publikumsservice.

- Hver TV sin løsning og hvert TV-merke sitt oppsett! Det gjør det ikke enkelt verken for brukerne eller oss. Så her er det bare å stå på og lære seg det meste, sier han med et tålmodig smil.

Nye hjelpesider på nrk.no - hjelp.nrk.no - skal gjøre det enklere for folk flest å bli selvhjulpne, men fortsatt er det mange som tar direkte kontakt og som får personlig veiledning.

Simon det er Star Wars det

Får gjengen i Mo i Rana spørsmål om serier og filmer er Simon god å ha. For film er hans store lidenskap, og Star Wars-filmene spesielt.

For Star Wars er det første alle kolleger nevner når vi nevner Simons navn.

«TK-32700» - Simon som Star Wars-kriger.

- Det er noe med folkene, holdningene og det funksjonelle i Star Wars-filmene som treffer meg rett i hjerterota. Derfor har jeg vært fascinert helt siden jeg så den første filmen på 1990-tallet, forklarer Simon.

Filmene ser han stadig på nytt, men han tar interessen lenger enn det. Verden over finnes det folk som er fascinert av filmene og spesielt figurene i disse.

13 742 om vi skal være nøyaktig i fan- og kostymeklubben 501st Legion. Simon er en av vel 4 000 som gjerne opptrer i Stormtrooper-drakt. Med identiteten «TK-32700» er han en av to i Mo i Rana i den «Nordic Garrison», den nordiske grenen av den verdensomspennende legionen.

Simon Hansen som Star Wars-soldat

«TK-32700» - Simon som Star Wars-kriger.

Foto: Privat

Gjennom klubben treffer han likesinnede. Som hvite krigere opptrer de gjerne både i 17. mai-tog, på ulike arrangement, messer og på ulike veldedige oppdrag.

Se Norge Rundt 22 september 2017: Star Wars inntar Bodø

Simon er stormtrooper nummer to til venstre, uten våpen, og popper opp her og der.

Og det er ikke bare Star Wars-filmer han gjerne ser på. Film generelt er en stor lidenskap han har. Drar gjerne på filmfestivaler eller slapper av hjemme med en god film. Og filmsmaken er bred.

- Jeg liker jo godt å koble av med en japansk monsterfilm fra 1950-tallet, men er egentlig ganske altetende når det gjelder film. Ser like gjerne amerikanske superheltfilmer som norske samtidsdrama eller en film om tyrkiske gatekatter, forteller han.

Han tar gjerne turen til ulike filmfestivaler. – Står det sør-koreanske filmer på programmet, forsøker jeg å få med meg de. Der er det mye å hente for en som er interessert i film, sier han videre.

Språklig krumspring

Et aldri så lite språklig krumspring forteller også om en ung mann som våger å gå sine egne veier.

I siste klasse på videregående så han at han slet med sidemålet – nynorsken. Han tok tyren ved hornet på en måte som de færreste gjør. Skiftet hovedmål til nynorsk.

- Da måtte jeg jo lære meg nynorsk ordentlig. Så snart falt nynorsken på plass og siden har jeg fortsatt med nynorsk som et første skriftspråk, forteller han.

Da han studerte i Trondheim ble «språkskiftet» oppdaget og han ble rekruttert til Målungdommen. Der havnet han i landsstyret og i Trondheim var han også aktiv i Studentmållaget.

- I dag er jeg bare menig medlem, men privat bruker jeg bare nynorsk. På jobb veksler jeg mellom målformene ut fra hva henvendelsen kommer på. Så når kringkastingssjefen oppfordrer flere i NRK til å bruke nynorsken sin, burde jeg kanskje stå mer på nynorskfoten, sier han med et smil.

Gjerne for NRK i hjembyen

Bakgrunnen hans er en bachelor i filmvitenskap fra universitet i Trondheim og IT-studier i hjembyen Mo i Rana.

Han visste godt at NRK har en stor avdeling i Mo i Rana. Både med et lokalkontor for NRK Nordland, Lisensavdelinga og Publikumsservice.

- Så før DAB-overgangen så jeg at det åpnet seg en mulighet hos NRK, sa da sa jeg opp den faste jobben, og håper det ordner seg slik at jeg kan fortsette her, sier han videre.

For NRK er gjerne en arbeidsgiver han har også på permanent basis.

- Å jobbe for allmennkringkasteren og alt det NRK står for passer godt med mitt eget verdisyn, slår han fast.

Simon slår av en prat med Bård Andersen som også er på kveldsvakt.

Simon slår av en prat med Bård Andersen som også er på kveldsvakt.

Foto: Jon-Annar Fordal / NRK

NRKs «trykkmåler»

Totalt blir 45 saker gjort unna av Simon på denne kveldsvakta. Alle henvendelser logges og registreres. Henvendelser besvares og videresendes, rapporter skrives og sendes ledere og andre i NRK-systemet.

Egentlig mener Simon det er «enkelt» å drive kundeservice i NRK-regi. Før han kom hit drev han også med kundeservice. Da for et større IT-firma, også det på Mo.

- Her var det bankkort, nettbank og andre serviceoppgaver for banker som var arbeidsoppgavene, men bank var ikke helt min greie, forklarer han.

- Den verdenen var enda mer sammensatt og komplisert. Så vanskelig er ikke NRK-universet. Vi klarer å hjelpe de aller, aller fleste som ringer eller sender oss e-post, forteller han.

- Rapportene våre er jo på mange en «trykkmåler» på publikums oppfatning av NRKs innhold. «Koker» det hos Publikumsservice kan det være en indikasjon på så mangt.

At serviceånden og kunnskapen legges merke til viste også en 3. plass i kåringen av årets kundesenter blant de mange, offentlige som private, servicesentrene som er å finne på Helgeland.

Plaster på smelteverk-såret

De som har levd noen år vil huske Mo i Rana som jernverksbyen. Jernverket var den dominerende arbeidsplassen i hele regionen i flere tiår inntil det ble full stopp i 1988.

Som plaster på såret fikk byen flere offentlige virksomheter for å komme seg over kneika. Derfor finner vi både Nasjonalbiblioteket, Statens innkrevingssentral og NRK i Mo i Rana.

NRK fikk politisk pålegg om å flytte sin lisensavdeling nordover, og som en knoppskytning fra denne ble NRK Publikumsservice senere også lagt hit. Slik har det seg at NRK i dag har godt over 100 medarbeidere plassert i Mo i Rana.

Les: Usikkerhet om lisensen skaper usikkerhet i Mo i Rana

Og arbeidsplassene som forsvant er erstattet av nye. Jernverkstomta er blitt til en industripark hvor en lang rekke bedrifter holder til.

Det store gule bygget som troner over Mo i Rana var tidligere administrasjonsbygget til smelteverket. Her er NRK i dag en av mange leietakere.

I dag er Mo i Rana i sterk vekst og kniver med Harstad om å kunne kalle seg Nord-Norges største by. Her trives Simon godt.

- Her er det mye som foregår. Jeg håper å kunne fortsette å bo her, sier han.

Tilbake i det gule bygget går kveldsvakta mot slutten.

Når Bård, Stian og Simon logger av ligger 25 saker over til de som kommer på vakt tidlig neste morgen.

- Det betyr at vi er nesten a jour. Det er godt. Publikum kan godt være de første til å oppdage at en tjeneste er nede. Reagerer vi ikke raskt og varsler videre slik at problemet kan løses, kan det fort komme en flom av henvendelser. Det er mange brukere av NRKs innhold. Det merker vi fort når noe skurrer. Så når det er stille og rolig hos oss er det et godt tegn – for hele NRK, sier Simon Hansen ved NRK Publikumsservice.

Nordlys over Mo i Rana

Mo i Rana fikk flere offentlige virksomheter etter at hjørnesteinsbedriften Jernverket gikk konkurs. Derfor har også NRK godt over 100 medarbeidere i byen. I dag er Rana kommune en vekstregion i Nordland. 

Foto: Jan Inge Larsen