Kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen
Foto: Anders Leines / NRK

NRKs arbeid med samfunnsansvar

Her beskriver vi hvordan NRK arbeider med de forholdene som er vesentlig for vår virksomhets innvirkning på mennesker, samfunn og miljø.

Hovedtemaene i denne beskrivelsen er:

Et åpent og tilgjengelig NRK

I NRK er åpenhet en kjerneverdi. Det betyr at vi skal være åpne om alt vi kan og bør være åpne om. Vi skal fortelle om planene våre, hvilke mål vi har og hvordan vi har tenkt å nå dem.

NRK skal være en åpen og ansvarlig arbeidsgiver, samarbeidspartner og oppdragsgiver. Vi skal være åpne om redaksjonell virksomhet og presseetikk, og om våre økonomiske disposisjoner og investeringer.

NRK skal være tilgjengelig for og i dialog med dem vi er her for. Hvert år besvarer NRKs Publikumsservice i Mo i Rana mer enn 100 000 henvendelser fra seere, lyttere og brukere.

Åpenhet er tatt inn som et organisasjonsmål i NRKs langtidsstrategi for 2016 – 2021.

NRK som ansvarlig innkjøper av varer og tjenester

NRKs innkjøpspolicy er at varene og tjenestene vi kjøper skal gi best mulig nytteverdi og kostnadseffektivitet for NRK. Anskaffelsene skal bidra til at vi når de målene som er samlet i NRKs overordnede strategidokument.

NRK skal opptre profesjonelt og redelig overfor alle leverandører. Alle anskaffelser skal gjennomføres i henhold til gjeldende lover og regler, herunder lov om offentlige anskaffelser (LOA) og forskrift om offentlige anskaffelser (FOA).

NRK legger vekt på at varer og tjenester vi anskaffer er produsert på en etisk og sosialt forsvarlig måte. Vi setter krav til leverandører om etterlevelse av FNs

menneskerettighetserklæring og Den internasjonale arbeidsorganisasjonens (ILO) konvensjoner om arbeidstakerrettigheter, diskriminering, barnearbeid og tvangsarbeid. NRK jobber aktivt mot korrupsjon og for god forretningsskikk. På dette området har NRK valgt å følge NHOs veileder for antikorrupsjon.

Som ledd i arbeidet med åpen og god styring av NRKs anskaffelser i henhold til gjeldene lover og regler, har NRK utarbeidet interne innkjøpsrutiner.

NRK har en sentralisert strategisk innkjøpsfunksjon og ved alle større anskaffelser (over de til enhver tid gjeldende terskelverdier i LOA/FOA) skal denne enheten kontaktes for rådgivning/bistand så tidlig i prosessen som mulig. Anskaffelsesprosjektene gjennomføres så i tverrfaglige anskaffelsesteam, der prinsippet om "to par øyne" er et minimum.

Anskaffelseskontrakter som forplikter NRK, skal signeres av bemyndiget person. Alle personer som gis/har blitt gitt anvisningsrett på 100.000 kroner eller mer, mottar informasjon som omhandler rutiner, regler, ansvar, konsekvenser og sanksjoner vedrørende innkjøp i NRK.

Ved gjennomføring av større prosjekter skal innkjøpsenheten kontaktes ved prosjektets begynnelse for å vurdere om det skal være med en fra enheten i prosjektgruppen. Generelt skal NRKs sentrale rammeavtaler benyttes der det er mulig.

Carina Berge og Bård Andersen NRK Publikumsservice

Carina Berge, Bård Andersen og de andre ved NRK Publikumsservice tar i mot mer enn 100 000 henvendelser hvert år.

Foto: NRK

NRK er underlagt Offentleglova. Det bidrar til økt åpenhet rundt NRKs anskaffelser. Cirka halvparten av alle innsynsbegjæringene til NRK i 2015 gjaldt anskaffelsesdokumenter. Stort sett er det konkurrerende tilbydere som ber om innsyn i disse dokumentene. De får alltid innsyn i sladdede dokumenter, oftest med begrunnelse om taushetsplikt for visse næringsopplysninger.

NRK blir så å si aldri klaget inn for KOFA, som er klagenemda for offentlige anskaffelser. Av de til sammen tre-fire klagene mot NRK har det kun skjedd én gang at klager har fått medhold av nemda. Det skjedde i 2012 da NRK gjennomførte en anbudskonkurranse i forbindelse med utskifting av kjøleanlegg på distriktskontoret i Hordaland. Klagenemnda konstaterte at NRK hadde benyttet et ulovlig tildelingskriterium knyttet til «Erfaring». I de andre tilfellene har klagen enten blitt avvist eller NRK har fått medhold i Klagenemda.

Best i mest - NRK Super

NRK deler egen erfaring og kunnskap innenfor arbeidsmiljø og sikkerhet med andre aktører i bransjen. Det omfatter også hvordan vi ivaretar publikum, gjester og medvirkende i våre produksjoner. Det er spesielt mange hensyn å ta når barn medvirker. NRK Super har laget omfattende retningslinjer for hvordan vi ivaretar barn som jobber for NRK. Her er deltakerne i NRK Supers «Best i mest».

Foto: Ole Kaland / NRK

Helse, miljø og sikkerhet i NRK

NRK har bygget opp et HMS-system som er tilgjengelig for alle ansatte via NRKs intranett, Torget. Her finnes både generelle rutiner, eksempelvis fordeling av HMS-ansvar og myndighet, opplæring og omstilling, journalistspesifikke rutiner for reportasjer og risikooppdrag og rutiner knyttet til programproduksjon på alle plattformer.

Silje Nordnes slikker på Olav Tryggvason under P3aksjonen 2016.

Mye kan skje og sikkerheten er NRKs ansvar når P3-reporter Silje Nordnes skal løftes opp midt i folkemengden på Torvet i Trondheim.

Foto: Tom Øverlie / NRK

Mange av HMS-rutinene våre omhandler et trygt og sikkert arbeidsmiljø for egne medarbeidere, men plikten til å ivareta sikkerheten omfatter også medvirkende, gjester og til dels publikum på våre produksjoner. De viktigste elementene i dette arbeidet er informasjon og beredskap.

Medvirkende i NRKs produksjoner får opplæring eller instruksjon ved behov (eksempelvis ridekurs eller instruksjon i bruk av motorsag) slik at de er trygge på det de skal gjøre. I tillegg får de informasjon i forkant om andre risikofylte elementer i produksjonen – som for eksempel bruk av kamerakran, forhold ved stedet vi er på og lignende.

Silje Nordnes slikker på Olav Tryggvason under P3aksjonen 2016.

Godt sikret: Silje Nordnes tar utfordringen om å slikke på Olav Tryggvason på statuen på Torvet i Trondheim under P3aksjonen 2016.

Foto: Tom Øverlie / NRK

Medvirkende og gjester er også omfattet av våre beredskapsplaner. Disse planene varierer svært i omfang ut fra hva slags produksjon den gjelder, fra de enkle intervjuene til kompliserte dramaproduksjoner.

Publikum ivaretas også gjennom beredskapsplaner, da særlig knyttet til evakuering. Når NRK er arrangør er slike beredskapsplaner vårt ansvar, og det ivaretas i samarbeid med relevante bidragsytere, som utleier av arena/lokale, politi og andre etater. NRK bidrar også inn i andre virksomheters beredskapsplaner ved behov, eksempelvis ved store eventer på Rådhusplassen i Oslo eller tilsvarende utendørs- eller innendørs arrangementer der NRK ikke selv er arrangør.

NRK Super lager innhold for TV, radio og nett for målgruppen 2-12 år. Dette gjør at NRK Super ofte har barn med i produksjonene.

Når barn og ungdom skal jobbe for oss, er det mange hensyn å ta: Arbeidstiden må legges til rette for å følge lovverket og tilpasses eventuell skolegang. Når vi overtar ansvaret for andres barn, må vi også sørge for at barnets helse-, miljø- og sikkerhetsmessige behov blir ivaretatt. I tillegg kan barn trenge spesiell oppfølging både underveis i produksjonsperioden og ved sending av programmet de er med i.

Barna som medvirker i programmene våre er viktige for NRK Super og skal være godt ivaretatt. Vi ønsker at barna skal oppleve mestring og vekst. Barna får betalt i henhold til sin alder, og til satser for tilsvarende jobber.

NRK Super har utarbeidet og samlet alle de retningslinjene de jobber etter når barn og ungdom er i arbeid hos dem i et eget hefte som er tilgjengelig internt og på nrk.no.

NRK deler

NRK ønsker å dele egen erfaring og kunnskap innenfor arbeidsmiljø og sikkerhet med andre aktører i bransjen. På den måten kan vi bidra til en felles arbeidsmiljø- og sikkerhetsplattform, og også lære og utvikle oss selv. I første rekke gjør vi dette gjennom faglige treffpunkter, og gjennom foredrag, kurs og samarbeidsprosjekter.

NRK er en ettertraktet bidragsyter i arbeidet med å lage en bransjestandard innenfor TV-produksjon. For NRK er ikke bare en arbeidsgiver for sine ansatte. Vår investering i produksjon utenfor NRK genererer også tusenvis av arbeidstimer for en stadig voksende ekstern TV-bransje.

I 2018 skal NRK investere minimum 40 prosent av det frie TV-budsjettet i slike produksjoner, og vi bidrar til enhver tid til mer enn 400 millioner kroner til produksjonsarbeid utenfor egen organisasjon.

NRK er opptatt av å dele kunnskap med den eksterne produksjonsbransjen. Hvert år arrangerer vi fagdag, der vi deler kunnskap om etikk, HMS-tiltak, juridiske problemstillinger i produksjon, osv.

Som uavhengig og ikke-kommersiell publisist er det vesentlig for NRK å sikre at publikum kan stole på vår uavhengighet. Det innebærer blant annet at de skal være trygge på at det redaksjonelle innholdet er helt fritt for bindinger og betalt produktplassering. Vi har lagt opp rutiner for å sikre denne uavhengighet både hos våre interne og eksterne innholdsleverandører, gjennom opplysningsarbeid, tydelige kontrakter og klare retningslinjer for håndtering av for eksempel andre virksomheters logoer i NRKs innhold.

Det er utarbeidet etiske retningslinjer for eksterne produsenter som produserer programmer for NRK. Disse er tilgjengelige på NRK.no.

NRKs medarbeiderundersøkelse

Hvert år sendes medarbeiderundersøkelsen ut til alle ansatte. Organisasjonsmålet vårt, «NRK er en innholdsprodusent og publisist i verdensklasse», er et ambisiøst mål, men samtidig helt naturlig. Når NRK konkurrerer med verdensledende mediehus om folks tid og oppmerksomhet så må vi levere innhold og tjenester i verdensklasse for å nå opp.

For å klare dette trenger vi miljøer som legger til rette for gode prestasjoner.

Medarbeiderundersøkelsen bygger på solid forskning og måler de faktorene som vi vet er viktig for gode prestasjoner. Vi vet at arbeidsmiljøet påvirker ytelse, innsats og trivsel. Medarbeiderundersøkelsens viktigste formål er å måle om vi har et arbeidsmiljø som fremmer gode prestasjoner. Den skal gi oss kunnskap om hva vi er gode på, og hva vi kan jobbe med for å bli bedre. Undersøkelsen er utarbeidet for NRK av professor Bård Kuvaas ved Handelshøyskolen BIs institutt for organisasjon og ledelse i Oslo.

NRK har retningslinjer for varsling om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen. Disse er tilgjengelig på vårt intranett og på nrk.no.

Munevver Yildiz

Minst en av tre nyansettelser i NRK skal være med folk som har flerkulturell kompetanse. Munevver Yildiz er en av dem som nylig har fått fast ansettelse i NRK.

Foto: Jon-Annar Fordal / NRK

Mangfold og likestilling i NRK

NRK har som mål å speile befolkningen i innhold og organisasjon. Medarbeidere med flerkulturell kompetanse og bakgrunn er underrepresentert i organisasjonen, og ambisjonen er å øke andelen merkbart i inneværende strategiperiode (2016-2021).

Større variasjon i staben er viktig for å kunne gi et relevant innholdstilbud til hele befolkningen. For å oppnå dette er det satt som mål at en av tre nyrekrutterte medarbeidere i faste stillinger skal ha "flerkulturell kompetanse", definert som perspektiv, språk og nettverk. Det er innført en målrettet rekrutteringsprosess der alle redaksjoner/avdelinger skal analysere sitt behov for slik kompetanse.

Det er utarbeidet en overordnet mangfoldsplan som omfatter nye rekrutteringsmetoder, lederopplæring og NRK FleRe – et rekrutteringstiltak som årlig ansetter fem stipendiater med flerkulturell kompetanse. Stipendiatene får opplæring og praksis i ti måneder. Over halvparten av de 54 som har gjennomført stipendiatperioden har fått videre arbeid i bedriften.

NRK jobber aktivt med å ha god kjønnsbalanse på alle ledernivå i organisasjonen. Under kringkastingssjefen er kjønnsfordelingen på ledernivåene som følger: Nivå 2 (Kringkastingssjefens toppledergruppe) har 50/50. Nivå 3 har 43 prosent kvinner. Nivå 4 har 48 prosent kvinner. Nivå 5 har 53 prosent kvinner.

Vibeke Fürst Haugen, Annika Bjørnstad, Thor Gjermund Eriksen, Alexandra Beverfjord NRK-LEDELSEN

God kjønnsbalanse i toppledelsen: Halvparten av direktørene i kringkastingssjefens ledergruppe er kvinner. Marienlystdirektør Vibeke Fürst Haugen og Alexandra Beverfjord foran. Strategidirektør Annika Biørnstad bak sammen med kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen.

Foto: Anders Leines / NRK

Praktikanter i NRK

NRK ser det som en del av sitt samfunnsansvar å bidra til å kvalitetssikre medieutdanningen i Norge ved å ta inn studenter i praksis fra universiteter og høyskoler som har utdanning innen ulike mediefag.

Studenter som tar en BA eller en MA med praksis som en obligatorisk del av studiet kan søke om betalt arbeid og opplæring i praksisperioden i NRK.

Praktikantene blir rekruttert på vanlig måte ved utlysning og vurdering i aktuelle redaksjoner over hele bedriften. I praksisperioden får de relevante oppgaver, opplæring, fadderordning samt evaluering og oppfølging underveis.

Dette er også en god rekrutteringsvei for NRK, da vi har studentene inne i ti uker og kan måle utvikling og ferdigheter med tanke på talentsikring for framtiden. Vi får prøvd ut alle årskull ved at dette gjøres systematisk hvert år.

Noen praktikanter får mulighet til arbeidserfaring i NRK utover praksisperioden. Hvor mange personer som til enhver tid får tilbud om en midlertidig arbeidskontrakt etter endt praksisperiode, vil variere fra avdeling til avdeling etter en evaluering av kompetanse og behov.

 Helena Omma t v, Mari-Ann Gaup og Marja Påve - praktikanter ved NRK Sápmi.

Helena Omma t v, Mari-Ann Gaup og Marja Påve - tidligere praktikanter ved NRK Sápmi.

Foto: Jon-Annar Fordal / NRK

På Marienlyst tar vi inn flest studenter fra Westerdals School of Arts, Communication and Technology, Høgskolene i Volda, Lillehammer og Oslo og Akershus, mens distriktskontorene samarbeider med utdanningsinstitusjoner i sitt område.

På Marienlyst tar vi inn mellom 90 og 100 studenter hvert år, mens distriktskontorene har inne omlag 60 studenter i året.

NRK Sápmi har sin egen praktikantordning, Nynorsk Mediesenter i Førde har ansvar for å rekruttere flere journalister som bruker nynorsk og NRK Flere har ansvar for å rekruttere flere med flerkulturell bakgrunn.

NRK tar også jevnlig imot personer fra ulike opplæringstiltak i samarbeid med NAV.

Her monteres lyden av fremtiden

Som første land i verden slukker Norge i 2017 sine FM-sendere og all distribusjon av radiosignaler vil foregå digitalt. Det nye DAB-nettet har store beredskapsmessige fordeler sammenlignet med FM-nettet. Her kommer DAB-senderen på Steigen i Nordland på plass.

Sikkerhet og beredskap

NRKs beredskapsforpliktelser er regulert i kringkastingsloven § 2-4 som fastslår kringkasteres plikt til å sende meldinger fra statsmyndigheter når det har vesentlig betydning, og i forskrift om NRKs virksomhet under beredskap og krig, om at det skal tas beredskapsmessige hensyn ved utbygging av NRKs anlegg.

I formålsparagrafen til forskriften står det at NRK skal treffe særskilte beredskapstiltak for å sikre at informasjon fra regjeringen når befolkningen under beredskap og krig. For å sikre gjennomføringen av disse kravene skal NRK inngå nødvendige avtaler med andre etater.

NRK har de senere årene foretatt en rekke risiko- og sårbarhetsanalyser av ulike deler av virksomheten, både knyttet til sendinger og publisering av innhold og til fysisk bygningsmasse.

Det er etablert løsninger som gjør at NRK kan opprettholde sendingene og tjenestetilbudet på nett selv om sentrale deler av virksomheten skulle bli satt ut av spill. Det er også iverksatt en rekke tiltak for å sikre bygninger og eiendom.

Da NRK inngikk kontrakt med Norkring om utbygging og drift av DAB-nettet i 2012 ble beredskapselementet løftet inn som en vesentlig del av leveransen. Det nye DAB-nettet har derfor store beredskapsmessige fordeler sammenlignet med FM-nettet.

Faren for utfall av sendere i ekstreme situasjoner er sterkt redusert sammenlignet med FM-nettet, da signalene i DAB-nettet mates direkte til hver enkelt sender. Utfall av en enkelt sender vil derfor ikke forplante seg nedover i kjeden av mindre sendere, slik som i FM-nettet.

Stasjonene har også doble sendere. I tillegg er det installert nødstrømsystemer på større deler av nettet enn på det aldrende FM-nettet.

Alle sendere som dekker mer enn 5000 mennesker har reservestrøm og dobbelmating. DAB-senderne mottar signalene fra et spesialtilpasset matenett for kringkasting med gode reserveløsninger som sikrer stabil drift og høy oppetid.

NRK har også gjennomgått organiseringen av kriseledelsen i organisasjonen og etablert en ny struktur som øves jevnlig og systematisk.

Dataangrep er en av de største truslene mot NRK. Høsten 2016 ble det gjennomført en intern kampanje for å øke kunnskapen og bevisstheten rundt IT-sikkerhet blant alle ansatte. Gjennom en rekke e-læringsmoduler fikk alle ansatte kunnskap og konkrete tips om hvordan de best forebygger og hindrer dataangrep.

NRK og miljøet

NRK har et høyt strømforbruk, ca. 42 GWh i 2015. Flere ENØK-prosjekter har vært gjennomført og vi kan nå se en reduksjon i forbruket. Hovedsakelig skyldes dette valg av energieffektive løsninger i forbindelse med kjøling og fjernvarme, effektivisering av ventilasjonsanlegg, samt valg av moderne energieffektivt utstyr. NRK Eiendom har en EOS-logg som kontinuerlig overvåker strømforbruket.

I alle prosjekter pålegger vi leverandører og entreprenører å kildesortere alt avfall. Det er etablert egen miljøstasjon på Marienlyst i tillegg til egne avtaler med leverandør om retur av UPS-batterier.

NRK-advokat Ane Stokland med noen av de 263 kassettene med opptak fra Treholt-saken.

NRK-advokat Ane Stokland med noen av de 263 kassettene med opptak fra Treholt-saken.

Foto: Nina Didriksen / NRK

NRK har flere kjøletårn. For å forbygge fremvekst av legionella har vi fornyet utblåsingstårnene samt rehabilitert innvendige overflater. Det er inngått avtaler om ekstern kontroll hver måned i tillegg til en anleggs- og rutinegjennomgang hvert femte år.

NRK tilstreber å ikke kjøpe nye møbler i forbindelse med ombygginger men gjenbruke de vi allerede har.

I NRKs kantiner er det lagt til rette for kildesortering av matavfall, metall, papp og glass.

NRK og ytringsfriheten

Pressefrihet, ytringsfrihet og informasjonsfrihet er grunnsteiner i et demokrati. I Norge står disse frihetene sterkere enn i de fleste andre land i verden. Det er likevel ingen grunn til å ta dem som en selvfølge. På verdensbasis er pressefriheten på vikende front.

Organisasjonen Reportere Uten Grenser publiserer hvert år en indeks som viser hvordan det står til med pressefriheten verden over. Utviklingen er nedslående.

I 2016 konkluderer organisasjonen med at det har vært en dyp og urovekkende nedgang i respekt for pressefriheten både på globalt og regionalt nivå. Ifølge denne indeksen er Norge på tredjeplass over land med størst grad av pressefrihet, bak Finland og Nederland.

På den samme indeksen har for eksempel Polen falt fra en 18. plass i 2015 til en 47. plass i 2016. Bakgrunnen for dette er at det i 2016 ble innført en ny lov som gir den polske regjeringen fullmakt til å ansette og avsette lederne for de offentlig finansierte allmennkringkasterne i landet.

Pressefrihet, ytringsfrihet og informasjonsfrihet er ikke statiske verdier man enten har eller ikke har. De må kontinuerlig forsvares, pleies og utvikles. NRK har de siste årene tatt et ekstraordinært ansvar for disse grunnleggende frihetene i Norge.

Fra 2013 har NRK hatt tre saker for Høyesterett. Både «Treholt-saken» fra 2013 og «Legevaktsaken» fra 2015 handlet om innsyn i materiale myndighetene nektet innsyn i. NRK vant begge.

Sakene er prinsipielt viktige og har skapt ny rett. De omhandler kjernen av medienes samfunnsoppgave, nemlig å gi befolkningen informasjon av allmenn interesse og å være en offentlig vaktbikkje.

Et fungerende demokrati forutsetter en fri og uavhengig presse som utøver sin kritiske og kontrollerende funksjon overfor maktfaktorer i samfunnet. Avgjørelsene i Høyesterett fastslår at media, og derigjennom allmennheten, har rett til innsyn i saker av stor allmenn interesse - også innen strafferettspleien. Dette er helt nytt i norsk rett, og «Treholt-saken» var den første som fastslo dette.

For etter tradisjonell norsk rett har politi og påtalemyndighet uten nærmere begrunnelse kunnet nekte mediene innsyn i straffesaksdokumenter. En slik praksis innebærer blant annet at de myndigheter som kan bli utsatt for kontroll og kritikk ofte vil være de samme som med endelig virkning bestemmer om det skal være mulighet for kontroll og kritikk.

NRK førte «Treholt-saken» på vegne av et samlet pressekorps der til sammen 18 mediebedrifter og organisasjoner var part i saken.

«Legevaktsaken» gjaldt innsyn i opptak fra Oslo Legevakt som viser at en person omkom under politiets pågripelse. Også her la Høyesterett avgjørende vekt på medias rolle i et demokratisk samfunn:

"Tilliten til politiets opptreden ved bruk av tvang under pågripelse, og til påtalemyndighetens etterfølgende myndighetsutøvelse der tvangsbruken var fatal, taler med styrke for at pressen gis tilgang til sakens helt sentrale bevis for hva som vitterlig skjedde."(Rt-2015-1467)

Både «Treholt-saken» og «Legevaktsaken» er trukket frem i Høyesteretts årsmeldinger (for henholdsvis 2013 s 16 og 2015) som en av få avgjørelser som blir nevnt i årsmeldingene. Dette understreker at avgjørelsene er prinsipielle og rettskapende.

I forbindelsen med «Treholt-saken» mottok Høyesterett og NRKs advokat Ane Stokland hederlig omtale da Norsk Presseforbund delte ut Flavius-prisen i 2013.

Kildevernet

I 2013 vant NRK også en viktig kildevernsak i Høyesterett. Saken gjaldt et pålegg fra Spesialenheten for politisaker om at en redaksjonssjef måtte oppgi identiteten til en kilde som hadde tilbudt NRK Brennpunkt å kjøpe politidokumenter fra en polititjenesteperson - dokumenter som gjaldt 22. juli-saken.

Spesialenheten argumenterte med at det måtte gjøres unntak fra kildevernet i denne situasjonen der det handlet om å forhindre og avdekke korrupsjon i politiet, og at NRK uansett ikke hadde benyttet seg at tilbudet til kilden.

Høyesteretts avgjørelse til fordel for kildevernet er prinsipielt viktig: Et sterkt kildevern er grunnleggende i et demokratisk samfunn.

Per Arne Kalbakk

Per Arne Kalbakk er etikkredaktør i NRK.

Foto: Anne Liv Ekroll/NRK

Dersom journalister pålegges å avdekke sine kilder, innskrenkes deres muligheter til i fremtiden å få tilgang på informasjon. Inngrep i kildevernet vil således tørke inn journalisters informasjonskanaler og undergrave pressens grunnleggende rolle i et demokratisk samfunn.

Inngrep i kildevernet vil være alvorlig ikke bare for medias rett til å videreformidle, men borgernes rett til å motta opplysninger av allmenn interesse – det er dette som er kildevernets grunnleggende formål.

Et sterkt kildevern er en garanti for pressens uavhengighet, og enhver antydning til at media blir oppfattet som «myndighetenes forlengede arm», vil kunne ha en nedkjølende effekt på medias fremtidige mulighet til å motta informasjon og avdekke kritikkverdige og andre forhold av samfunnsmessig interesse.

Videre er det viktig for enkeltmenneskets reelle ytringsfrihet at media fungerer som en åpen kanal ut i det offentlige rom. Kildevernet gir den enkelte borger en mulighet til å informere om kritikkverdige forhold uten fare for egen sikkerhet.

NRK har nylig opprettet en varslerportal der kilder kan dele filer og opplysninger med oss på en sikker måte.

NRK og presseetikken

NRK ønsker å holde en høy etisk standard i det redaksjonelle arbeidet. Publikum skal vite at NRK jobber i tråd med pressens etiske regler. Intervjuobjekter og andre kilder skal føle trygghet for at de blir behandlet redelig i sakene vi lager.

Derfor er det også et årlig mål for NRK at vi ikke skal bli felt i Pressens Faglige Utvalg (PFU) for dårlig faktasjekking, manglende eller mangelfull imøtegåelse av påstander som blir framsatt eller uklare premisser for medvirkning.

I 2015 ble NRK blitt felt for mange ganger i PFU. Utvalget behandlet i alt 15 klager mot NRK, der seks av klagene endte med fellelse og fire med kritikk.

Fem av fellelsene har handlet om de typene feil vi er mest opptatt av å unngå. Så langt i 2016 er det betydelig færre saker: pr. september har utvalget behandlet tre klager mot NRK. En av disse endte med fellelse, mens PFU konkluderte med at NRK ikke har brutt god presseskikk i de to andre klagene som er behandlet.

NRK opprettet i desember 2015 en egen funksjon som etikkredaktør, med ansvar for oppfølging av det presseetiske arbeidet i hele organisasjonen. I 2016 har NRK intensivert arbeidet med redaksjonell etikk blant annet gjennom oppstart av et nytt program for opplæring i redaksjonell etikk.

Samtlige redaksjonelle medarbeidere i NRK skal gjennomgå kurset med tilhørende oppfølging.

NRK følger medienes felles etiske regelverk. NRKs redaksjonelle etikkhåndbok er en presisering og konkretisering av dette regelverket knyttet opp mot NRKs redaksjonelle virksomhet.

Redaksjonell etikk handler om langt mer enn klager til PFU. Gjennom året har NRKs redaksjoner kontakt med hundrevis av intervjuobjekter og enda flere lisensbetalere som har synspunkter på journalistikken vår, enten gjennom NRK Publikumsservice eller direkte med de ulike redaksjonene. Svært mange klager blir løst ved at grunnlaget for saker blir forklart, eller ved at tilbakemeldinger fra publikum bidrar til at eventuelle feil og unøyaktigheter blir rettet opp.

NRKs oppdrag

Alt NRK gjør er basert på oppdraget vi er gitt som offentlig finansiert allmenkringkaster. Overordnet handler dette oppdraget om å oppfylle demokratiske, sosiale og kulturelle behov i samfunnet.

Med et bredt og variert medietilbud, skal NRK blant annet bidra til opplyst debatt og meningsdannelse om sentrale temaer i det norske samfunnet; både lokalt, regionalt, nasjonalt og om Norge i verden. NRK har med andre ord et stort ansvar for å dyrke og styrke helt fundamentale demokratiske verdier i det norske samfunnet - et ansvar vi tar på største alvor.

Hvert år lager vi et allmennkringkasterregnskap som beskriver hvordan NRK jobber for å gi hele befolkningen i Norge et mest mulig attraktivt og relevant medietilbud, som best mulig svarer til det oppdraget vi er satt til å løse.

Erna i Odda

Å fortelle om det som skjer i Norge, på godt og vondt, har helt siden starten i 1933 vært NRKs oppgave. Her følges statsminister Erna Solberg som besøker et Odda preget av flom.

Foto: NRK