Arne Egil Tønset

58-åringen Arne Egil Tønset tok sluttpakke og hadde egentlig avsluttet en lang NRK-karriere, da ny jobb i Kirkenes fristet.

Foto: Jon-Annar Fordal / NRK

- Det er her det skjer!

Selv om det er 1412 kilometer i luftlinje til NRKs hovedkontor i Oslo, synes Arne Egil Tønset han sitter sentralt plassert.

Vi finner NRK-veteranen ved Kirkenes-kontoret. Fire ganger har han sluttet i NRK, siste gang fikk han til og med sluttpakke. Nå er han i full gang igjen.

- Karantenetida etter sluttpakken var over, og journalistjobben i Kirkenes fristet veldig. Jeg søkte jobb her i 1983 også, den gangen fikk jeg ikke jobben, men denne gangen gikk det, sier Tønset med et smil.

Når vi treffer han på kontoret i gågata i Kirkenes har han nettvakt. En Norge Rundt-reportasje NRK Finnmark har laget skal også bli en sak på nrk.no. Tønset på Kirkenes-kontoret tar jobben.

- Som medarbeider på et distriktskontor må du kunne jobbe på alle plattformer. Vi ser ut som et juletre når vi er ute på oppdrag og leverer til radio, TV, nett og sosiale medier, forklarer han.

Bleier og bensin

Gateskiltet på utsiden av NRK-kontoret er i to utgaver, på norsk og på russisk. Rusler du litt i sentrum i Kirkenes hører du fort noen som snakker russisk. Grenseboerbevis har gjort det enkelt både for russere og nordmenn å krysse grensa.

Nordmenn fyller gjerne tanken i Russland, russerne kjøper bleier til barna på Kiwien i Kirkenes.

- At grensa ble åpnet har betydd en helt ny tidsepoke for Kirkenes og Øst-Finnmark, fastslår Tønset.

Han viser til et oppsving for nærings- og reiseliv, og mye som skjer både innen fiske, olje og gass.

Kirkenes-samfunnet har vært gjennom en voldsom forandring. Med hjørnesteinsbedriften, gruva, som ble stengt, til ny optimisme gjennom skips- og verftsindustri. Nå er planene for ny havn klare, og flyplassen bygges ut til å ta i mot enda større passasjer- som lastefly.

For tiden er det politiske forholdet til Russland anspent. Det betyr at det er ekstra mye å følge med både politisk og militært for tiden.

- Det er jo alt dette som gjør det så spennende å jobbe å kunne jobbe her som journalist akkurat nå. Å være tett på alt som skjer på så mange områder, påpeker Tønset.

Lokalt og nasjonalt oppdrag

Som distriktskontormedarbeider skal Tønset og hans kolleger skildre det som skjer både for et lokalt publikum og for hele landet.

- Det gjør jo arbeidsdagen veldig variert. En dag leverer vi et radioinnslag til morgensendinga i Alta, neste dag leverer vi et innslag til Dagsrevyen, forteller han.

To av de tre medarbeiderne ved Kirkenes-kontoret snakker russisk, og å følge utviklingen i Russland og det norsk-russiske forholdet er noe de vektlegger i hverdagen.

- Vi har jo visum slik at vi raskt kan reise over hvis det er noe som skjer eller noe vi skal dekke, sier han.

Arne Egil Tønset er også engasjert i et journalistsamarbeid i Barentsregionen på tvers av landegrensene.

- Siden tidlig på 1990-tallet har vi hatt Barents Press-samarbeidet. Her har journalister både fra Sverige, Finland, Norge og Russland et møtested for å lære av hverandre og utveksle erfaringer. I en tid hvor russiske kolleger opplever at det strammes veldig inn på pressens arbeidsforhold er et slikt forum ekstra viktig, påpeker han.

Kongekrabbe

Bugøynes ble verdenskjent da bygda ble lagt ut til salgs. Nå har kongekrabben sørget for nytt liv og glød.

Foto: Jon-Annar Fordal / NRK

Finsk jernbane til Kirkenes?

Men arbeidshverdagen i Øst-Finnmark består i mye mer enn norsk-russiske problemstillinger.

Finland er også bare noen kilometer unna, og er også en aktiv part i samarbeidet i Barentsregionen. Blant det de sysler med er planer om å forlenge finsk jernbane til isfri norsk havn.

- Her er også kineserne på banen. De ser at isen som smelter i nordområdene kan gi nye transportveier sjøveis. Kombinert med en jernbane som starter i Kirkenes kan det gi helt ny adkomst til europeiske markeder. Også en spennende sak å følge videre, sier Tønset.

Levende kongekrabber til Dubai

Han gir gjerne flere eksempler, og trekker fram kongekrabben. Et eventyr som har gitt nytt liv i mange små lokalsamfunn i Finnmark.

Mange vil sikkert huske Bugøynes hvor innbyggerne la ut hele fiskeværet til salgs via Dagbladet. I dag er det et stort "Norway King Crab"-banner som hilser deg når du kommer til den lille bygda.

Fra stillstand putrer Bugøynes nå av aktiviteter. Både med kongekrabbemottak og turisme. En egen bistro er også åpnet som serveres store, fristende fat med - selvsagt - kongekrabbe.

Tar du ikke veien til Bugøynes for å ete kongekrabbe, kan du vite at levende kongekrabber sendes med fly til eksklusive restauranter verden over.

I fjor passerte eksporten av krabbe 500 millioner kroner. Nå forlenges flystripa på Høybuktmoen for at enda større lastefly skal kunne ta enda flere krabber om bord.

- Du begynner vel å skjønne at det rykket kraftig i journalistfoten da jeg så at det var ledig stilling her. Kirkenes tar jo ubeskjedent mål av seg til å bli Barentsregionens hovedstad. Det er bare å følge med og se om de klarer den ambisiøse målsetningen, sier journalist Arne Egil Tønset ved NRK Finnmarks Kirkenes-kontor.

- Viktig å være tett på

I Alta finner vi hovedkontoret til NRK Finnmark. Der er 26 av de totalt 34 årsverkene plassert. I tillegg er det tre medarbeidere i Kirkenes, tre i Vadsø og to i Hammerfest.

I 2015 ble NRK Finnmark reetablert som eget distriktskontor etter mange års samliv med Troms. Samtidig flyttet NRK hovedsetet fra Vadsø til Alta. Noe som førte til store protester i Øst-Finnmark.

Med dagens kontor- og medarbeiderplassering føler distriktsredaktør Morten Ruud at NRK Finnmark er godt rustet til å dekke fylket.

- I ettertid er jeg ikke i tvil om at omrokkeringene vi gjorde i Finnmark var riktige, sier Ruud.

Han viser til at Alta har blitt kraftsentret i Finnmark. - Derfor er det riktig at NRK har sitt hovedsete i fylket her. Samtidig som vi har tre kontorer og åtte medarbeidere plassert andre steder i fylket, fortsetter Ruud.

Han viser til at før omleggingen hadde NRK en medarbeider i Kirkenes og kontoret ble vurdert nedlagt.

- Nå har vi styrket kontoret i Kirkenes og har tre medarbeidere der, sier han.

Både regionalt og nasjonalt oppdrag

Allerede i 1934 ble Finnmark etablert som NRKS første distriktskontor. Å markere lokal tilstedeværelse i nord var viktig for en ung nasjon.

Og Ruud påpeker at stadig er det viktig å ha årvåkne øyne på plass i nord.

- Det skjer mye rundt oss. Vi har en stor og mektig nabo i øst, vi har alt som skjer i nordområdene, mye som skjer innen fiske, politikk og militært, og vi holder til både ved Schengens- og NATOs yttergrense. Så journalistisk er det mye å høste av her, påpeker Ruud.

Han viser til at NRK Finnmark både har et regionalt og nasjonalt oppdrag.

- Vi lager både et NRK-tilbud spesielt for finnmarkingene, og vi lager innhold fra Finnmark for hele Norge, sier distriktsredaktør Morten Ruud ved NRK Finnmark.

Les mer: Dette gjorde NRK Finnmark i 2016

NRK Finnmark: F h Eskil Wie Furunes, Ida Louise Rostad og Marte Lindi. Bak Morten Ruud

Journalistene Eskil Wie Furunes t h, Ida Louise Rostad og Marte Lindi i full sving ved NRK Finnmark. Bak distriktsredaktør Morten Ruud.

Foto: Ksenia Novikova / NRK

- Spennende region

Mange yngre medarbeidere preger arbeidsstokken ved NRK Finnmark. En av dem som har fått seg journalistjobb i Alta er Eskil Wie Furunes.

Opprinnelig fra Mo i Rana i Nordland, har jobbet i VG tidligere, og nå nyinnflyttet og i full fart som journalist ved NRK Finnmark.

- Vi er en fantastisk fin gjeng som jobber her. Samtidig er dette en region hvor det skjer masse spennende. Det er mange journalistiske utfordringer som venter som ansatt ved et av NRKs distriktskontorer. Her i Alta er det i alle mye å ta fatt i, sier Wie Furunes.

Les/se også:

NRK Finnmark heises om bord

Ikke alltid like enkelt for å komme seg rundt på reportasjeoppdrag i vidstrakte Finnmark, men løsninger finnes! Her NRK på vei til Rolvsøy.

Foto: Ksenia Novikova / NRK