Vil bli rollemodellen hun selv ønsket seg

– Noman er et av mine store forbilder, han er så tøff og tør å leve ut sin egen sannhet, det står det så mye respekt av. Det at noen mennesker sier «screw the society norms», sånn er jeg og jeg godtar meg sjøl – sånt elsker jeg! erklærer Ayan med stjerner i øynene.

Det er 28-åringens aller første dag som FleRe-stipendiat i NRK. Sammen med de fem andre i årets kull møter hun spent opp i lokalene til NRK Østlandssendingen på Torshov i Oslo.

Sekunder senere slentrer han forbi, Ayans store helt – Noman Mubashir.

I nesegrus beundring kaster Ayan seg over ham og penser praten inn på Nomans reportasjetur til Somaliland i det tidligere programmet «99 % norsk».

– Altså, jeg ble jo helt starstruck, men kanskje jeg ble litt for mye for ham, stakkars. Rart å møte kjendiser i virkeligheten, ler hun.

Flere – en talentfabrikk

Tanken på at NRK skulle være en aktuell arbeidsplass for henne, hadde ikke slått 28-åringen med bakgrunn som statsviter før en venninne tipset om FleRe-utlysningen tidligere i år.

– Litt rart, kanskje, siden NRK alltid har vært en del av meg og min hverdag. Vi barna så på Barne-tv, mamma så på nyhetene, og vi hadde alltid på NRK på 17. mai når vi sto opp og gjorde oss klare på morgenen. Men det var ingen der som meg, sier hun.

Da hun først kom gjennom nåløyet og ble en av seks utvalgte til årets FleRe-kull, var det ikke tvil om at den lenge planlagte venninneturen til Asia måtte skrotes for å kunne prøve seg på noe hun aldri har gjort før – journalistikk i NRK.

Alle FleRe-stipendiatene er håndplukket etter faglige kvalifikasjoner og personlige egenskaper, der flerkulturell kompetanse og sterk motivasjon er blant de viktigste kriteriene søkerne blir vurdert utfra.

I velkomsttalen forklarer NRKs mangfoldssjef, Marianne Mikkelsen, at bakgrunnen for FleRe-ordningen er at NRK som allmennkringkaster skal speile hele befolkningen i Norge.

– Dere er kremen blant årets rekordhøye antall på over 180 søkere, erklærer mangfoldssjefen i sin velkomsttale til Ayan og de andre fem.

– FleRe-prosjektet er som en talentfabrikk, mange står i kø for å få lov til å ha en av dere i sine redaksjoner, fordi så mange av dere blir så gode, sier hun og legger lista høyt for årets kull.

Hun forteller videre at FleRe er et av tiltakene som skal føre til at NRK når målet om at én av tre nyansatte skal ha flerkulturell bakgrunn.

Følte seg usynlig og utenfor

Født og oppvokst i tjukkeste Oslo, men med familiebakgrunn fra Somalia, har Ayan ofte kjent på følelsen av å være usynlig i Norge. Opplevelsen av å være på utsiden av samfunnet er en sterk drivkraft bak ønsket om å bli en del av den store NRK-familien.

– På barneskolen var det bare meg og en annen jente i klasse som var mørke i huden. Noen ganger følte jeg meg tilsidesatt, litt utenfor. Nå føler jeg et slags samfunnssvar i å prøve å være den personen jeg selv hadde ønsket å kunne se opp til.

Etter hvert har det dukket opp flere enn Noman på skjermen som har noe mer til felles med henne enn den erketradisjonelle, hvite nordmannen.

Iman Meskini (Sana i SKAM) og Faten Mahdi Al-Hussaini er to andre NRK-profiler som Ayan mener har hatt stor betydning, ikke bare for unge flerkulturelle, men også for resten av det norske samfunnet.

– Figuren Sana i SKAM spilte veldig stor rolle for meg, hun har bidratt til at jeg faktisk begynte å tenke på å jobbe i NRK. Den rollen gjorde jenter som meg mer menneskelige. I tillegg har den serien klart å samle alle aldersgrupper i hele Norge, det er jo helt fantastisk.

Mens Sana bød på hverdagsgjenkjennelse, sier Ayan at programmet «Faten tar valget» var viktig for å få fram hva folk egentlig mener, og hva slags holdninger man har å jobbe med, særlig i diskusjonen rundt hijab.

– Begge stemmene er like viktige å få fram for å få de gode og riktige debattene som man trenger i samfunnet, mener hun.

Ayan er selv vant til å forklare hvorfor hun har valgt å gå med hijab og oppfordrer alle, også framtidige kolleger, til å spørre om det er noe de lurer på.

– Jeg elsker å få spørsmål, det beste er jo at folk kommer opp til meg og spør «hvorfor har du på deg det, hvorfor er det så viktig for deg?». Det er mye kulere og gøyere enn at man antar ting og så blir det misforståelser.

Heldigvis har hun ikke møtt på direkte rasisme eller følt seg truet, men det er noe med alle de små episodene til sammen, alle kommentarene, eller såkalte «micro aggresions» som Ayan kaller det.

For eksempel da andre barn kalte henne brunost og ødela gleden over å komme på skolen første skoledag. Eller når noen snakker engelsk til henne fordi de antar at hun ikke kan norsk godt nok.

– Sånne ting kan være slitsomt, men jeg blir ikke satt ut av det. Synd å si det, men man blir dessverre vant til det etter hvert. Men når folk har lave forventninger, så er det også veldig greit å kunne motbevise det, sier hun og ler godt.

For hva annet hjelper enn å ha en avslappet holdning til andre? undrer hun.

– Hvis folk ikke liker meg, så er det opp til dem; ikke noe jeg kan gjøre med det.

Mormor som ledestjerne

Etter en kjapp ringerunde blant venner og familie virker det riktignok ikke som om det er et problem for Ayan å bli godt likt. Omsorgsfull, rettferdig, sosial og morsom er ord som går igjen når de andre skal beskrive henne.

Og selvsagt skal det godt gjøres å mislike en som tar med seg mammas hjemmelagede festmat som plaster på såret for at hun ikke inviterer meg hjem til seg og familien. Normalt ville hun nemlig ha gjort det, hadde det ikke vært for at huset på Tveita allerede var fullt av slektninger på grunn av ID-feiring.

Selv er hun ikke mer flerkulturell enn at hun som oftest tar med seg den tradisjonelle norske matpakka, to brødskiver med kjøttpålegg.

Ayan forteller at hun har lært mye av å være eldst i en søskenflokk på seks barn.

– Jeg har ofte vært barnevakt for søsknene mine, og lært meg å ta vare på andre mennesker, og å ta hensyn til andres følelser og vaner, sier hun og beskriver en stor og livat familie.

Broren Nuh på 23 sier storesøsteren har inspirert ham til å ta egne valg og ha troa på seg selv.

– Vi som er yngre har sett at hun har turt å prøve mange nye ting, at hun har lyktes med å ta høyere utdannelse, og at hun har reist ut og klart seg alene, sier broren.

Ayan sier hun prøver å gå foran som et godt eksempel og har i bakhodet at de yngre søsknene ser opp til henne.

– Jeg pleier å si at jeg ikke har lyst til å lykkes bare for meg selv, men for at andre rundt meg også skal lykkes. Det har jeg lært av mormor, sier hun.

Og nettopp mormoren er 28-åringens aller største forbilde.

Ayan forteller om en sterk kvinne som, på tross av en hard oppvekst uten foreldre, klarte å jobbe seg opp fra å være stuepike til å bli en suksessfull forretningskvinne i Somalia som eier av en rekke butikker.

– Jeg tenker mye på hvor hardt mormor kjempet i det mannsdominerte samfunnet på den tida. Hun har hatt mye å si for hvordan jeg har blitt den jeg er, hun har formet meg og inspirert meg til å sette pris på det man har her livet, men også til å ville noe mer og jobbe for det.

Bratt læringskurve og høye forventninger

Nå tar Ayan sjansen på å kaste seg ut i noe hun ikke har prøvd før – media og journalistikk. Hun prøver å unngå den verste prestasjonsangsten, selv om hun har fått med seg at forventningene til henne som FleRe-stipendiat er høye.

Av 14 tidligere FleRe-kull jobber fortsatt halvparten ulike steder i NRK. Flere av dem står bak høyt anerkjente produksjoner som for eksempel «Helene sjekker inn», snapchat-satsingen på NRK Super og «Faten tar valget».

Foreløpig er læringskurven bratt. Som FleRe-stipendiat må Ayan gjennom det aller meste over noen få måneder: historiefortelling, nyhetsjournalistikk, etikk, teknisk opplæring, redigeringssystemer, publiseringsverktøy – alt for å håndtere saker til bruk både på TV, radio, nett og i sosiale medier. Men Ayan koser seg med utfordringen.

– Dette gir meg en sjans til å dyppe begge føttene i vannet, legge utpå og se om jeg synker eller svømmer. Nå kan jeg se om det er noe for meg, dette kan være min sjanse til å være med på noe stort som kan gjøre samfunnet bedre.

Hun håper å fordype seg i sosiale medier, der hun har noe erfaring fra før, blant annet gjennom Instagramkontoen «ayanawed» og Facebook-siden «Travel Equals Happiness», sistnevnte en side med over 13 000 følgere over hele verden.

Likevel er hun ørlitegrann engstelig for å ikke lære fort nok eller være flink nok, erkjenner hun ydmykt.

Under FlerRe-oppstarten er hun ikke typen som snakker høyest og tar størst plass, og hun virker umiddelbart litt sjenert.

Men ikke la deg lure av den beskjedne framtoningen. Ayan kan være både tøff og sta, sier de som kjenner henne godt.

– Jeg lever etter mottoet: Bedre å drite seg ut, enn å dø av forstoppelse, sier hun og ler høyt. Jeg har ofte driti meg ut, men har funnet ut at du overlever, du dør ikke av det.

«LIK MEG» som arbeidssted

Etter jul går turen til Super-redaksjonen som produserer «Lik meg»-serien, som er den nyeste satsingen for de eldste jentene i målgruppa til NRK Super.

Serien er basert på ekte hendelser som unge jenter i Norge har fortalt, og handler om vennskap, utestenging og det å gå siste året på barneskolen.

Prosjektleder Tone Rekdal Sperre forteller at «Lik meg»-gjengen er strålende fornøyd med å ha fått 28-åringen med på laget. Hun synes Ayan passer perfekt inn i en redaksjon som er opptatt av å lage en serie som alle barn i Norge kan kjenne seg igjen i, enten på utseende eller at «det er noen som har det sånn som meg».

– Ayan kommer til å gjøre oss bedre, og hun blir en viktig ressurs for oss når vi begynner å rase rundt på skoler foran sesong 2 av «Lik meg», når vi trenger å snakke med barna for å få best mulig innsikt i deres hverdag. Og siden hun er så dreven på sosiale medier, så håper vi at Ayan skal redde oss på Instagram med litt humor, ler prosjektlederen.

Nettopp NRK Supers tidligere «Jenter»-redaksjon var Ayans førstevalg som praksisplass. Hun vet hun har mye å bidra med der, både med sine egne erfaringer med å vokse opp som jente og med den unike bakgrunnen hun har.

– Det er viktig at NRK gjenspeiler hele Norges befolkning, spesielt i barne-tv, så alle som vokser opp i Norge, kan lære om seg selv eller sine medborgere. Det produserer trygge voksne, sier Ayan som gleder seg voldsomt til å ta fatt på jobben i «Lik meg»-redaksjonen.

Tilbake til det vi startet med – ser hun nå for seg at hun kan bli en naturlig del av den store NRK-familien og kanskje være den rollemodellen i NRK som hun selv savnet i oppveksten?

– Absolutt, fastslår hun raskt og smiler stort. Disse første ukene har vært utfordrende og intense, med masse å lære hele tiden, men nå føler jeg virkelig at jeg er på riktig plass.

HVIS JEG VAR K-SJEF:

– Jeg ville ha jobbet enda mer med å få representert alle, både når det er snakk om personer og valg av temaer, som man kan kjenne seg igjen i. Enten det gjelder nyheter, underholdning eller talkshow, så ville jeg latt flere forskjellige stemmer komme til orde og invitere flere av dem det gjelder. Når vi snakker om innvandrermiljøer, la oss få høre fra flere med flerkulturell kompetanse og innvandrerbakgrunn. Og når vi for eksempel snakker om hijab, la oss få fram hele meningsspekteret, det finnes mange forskjellige meninger blant muslimske kvinner, både blant dem som bruker hijab og de som ikke bruker hijab. Ellers ville jeg ikke gjort så mye annerledes, NRK er bra i seg selv!