|
EF-avstemming i 1972. |
De første prøvesendingene med fjernsyn startet allerede i 1954, og i 1960 fant den offisielle åpningen sted. Selv om bildene var i svart/hvitt, var virkningene av å få levende bilder inn i stuene sterk. Mange spådde lydradioens snarlige død.
Men med Torolf Elster som radiodirektør fra 1963 startet en modernisering av radioens innhold. Med Elster som pådriver og inspirator utviklet radioen seg til et kjappere, friskere og mer uavhengig medium, som beholdt sitt grep på publikum.
Programskjemaene ble etter hvert noe mer enn summen av enkeltmedarbeidernes produksjon. Radioen ble sterkere styrt gjennom helhetsplaner. Og formspråket ble endret gjennom konsekvent rekruttering av journalister med praktisk erfaring framfor universitetsutdannede filologer.
Endringene i NRK skjedde i en tid da mange fortsatt mente å ha rett til å detaljstyre NRK. Godt støttet av pressen kom reaksjonene fra Stortingets talerstol til og med på enkelt-programmer. Æren for at NRK likevel holdt på sin selvstendige programpolitikk i all denne motvinden, tilfaller for en stor del kringkastingssjef Hans Jakob Ustvedt, og fra 1972 Torolf Elster.
Bjørge Lillelien var den første programmedarbeideren i Dagsnytt med sport som spesialfelt. Sin første norske olympiske gullvinner refererte han i Squaw Valley i 1960, og mannen som tok gullet, Håkon Brusveen skulle i mer enn 25 år bli hans makker. Bjørge dekket alle idretter, men fotball, hopp og langrenn ble hans spesialiteter. Legendarisk er hans konstatering da Ivar Formo var på vei mot mål og gullmedalje på 5-mila i Innsbruck i 1976: "Saken er biff, saken er karbonade, saken er ertesuppe..."