 |
| Toralf Øksnevad er "stemmen fra London". |
Radioen stod i sentrum fra første dag under tyskernes okkupasjon av Norge 1940 – 45. Nasjonal Samlings fører Vidkun Quisling gikk klokka 19.30 9. april rett inn i studio og erklærte at den flyktende regjering Nygaardsvold var trådt tilbake til fordel for en regjering utgått ”av den nasjonale samlingsbevegelse” med ham selv som stats- og utenriksminister. Det første statskupp gjennom radio var et faktum.
Radioen stod i sentrum fra første dag under tyskernes okkupasjon av Norge 1940 – 45. Nasjonal Samlings fører Vidkun Quisling gikk klokka 19.30 9. april rett inn i studio og erklærte at den flyktende regjering Nygaardsvold var trådt tilbake til fordel for en regjering utgått ”av den nasjonale samlingsbevegelse” med ham selv som stats- og utenriksminister. Det første statskupp gjennom radio var et faktum.
Tyskerne tok kontrollen med NRK og satset til å begynne med friskt på radio som sin fremste propagandakanal. Men etter hvert som det ble allment kjent at de NRK-medarbeiderne som hadde fulgt regjeringen til London sendte nyheter på norsk hver kveld klokka 19.30 fra BBC, ble de 500.000 radiomottakerne mer en trussel enn en mulighet for okkupasjonsmakten. Høsten 1941 kom det derfor en forordning avlevering av radiomottakere. Bare tyske soldater og NS-medlemmer fikk beholde dem.
Til tross for at det å beholde en radio ulovlig kunne straffes med inntil to års tukthus i Tyskland, var det mange som trosset forordningen. Meldingene lest av Toralv Øksnevad og Olav Rytter ble mottatt og distribuert videre gjennom illegale aviser. Gjennom radioen ble det også sendt kodete meldinger til hjemmefronten om våpenslipp og annet. Kong Haakons radiotaler fra London ble en av krigstidens viktigste institusjoner.
Selv om byggearbeidene til det nye kringkastingshuset på Marienlyst var satt i gang høsten 1938, var det under okkupasjonen våren 1941 at bygningen ble tatt i bruk. Og det var tyskerne som gav klarsignalet til den raske utvidelsen av bygget. Innen det stod ferdig, var imidlertid de fleste radiomottakere innlevert, og markedet for radiosendingene var vesentlig mindre. Huset ble delvis benyttet til sykehus for tyske soldater. Også i krigens siste fase ble radioen benyttet aktivt, men da først og fremst den tyske senderen. Det stod 350.000 kampklare elitesoldater i landet. Det var viktig at de fikk beskjeden om å kapitulere av sine egne.
Krigen forandret nordmenns forhold til kringkastingen. Stortinget og pressens behandling av NRK fikk en annen tone, mer saklig og respektfull. Nyhetene fra London hadde gjort radioen nødvendig.
Tips andre om denne saken
Utskriftsvennlig versjon