Denne framstillingen av byggehistorien for kringkastingshuset på Marienlyst avsluttes her, ved den formelle overlevering av den hesteskoformede bygningen som er det de fleste forbipasserende fortsatt ser av huset. Det er også slik arkitekt Nils Holter presenterer bygget for sine kolleger i Byggekunst nr. 1 1951.

Ved fredsslutningen 8. mai 1945 var det kringkastingshuset som var påbegynt i 1938 fortsatt ikke helt ferdig. Da det militære sykehuset hadde flyttet ut av den tekniske fløyen, ble spørsmålet om ferdigstillelse av hele huset aktuelt. "Dette arbeidet kan neppe påbegynnes før neste år, men det melder seg da spørsmål om å innkjøpe en del materialer, vesentlig for innredningsarbeider, idet materialsituasjonen antagelig vil bli vanskelig også senere," skrev Nils Holter i et brev til byggekomitéen 3. april 1946.

Byggekomitéen tar i notatet direktør Sundt ber dem skrive, "Beretning vedr. N.R.'s nybygg i okkupasjonstiden" datert 20. juni 1945, opp spørsmålet om byggekomitéen hadde handlet riktig ved å akseptere de betydelige utvidelsene av byggeprosjektet uten godkjenning fra Stortinget. Men først med Riksrevisjonens "antegnelser" til "byggeregnskapene for 1943/44 og 1944/45 vedkommende oppførelse av kringkastingshuset" 18.februar 1947, kom debatten.

Vinteren 1944-45 var det bare et tidsspørsmål hvor lenge Tyskland ville motstå angrepene fra de allierte styrkene. Sovjetiske styrker hadde rykket inn etter tyskernes tilbaketrekning i Finnmark. Men fortsatt stod det 350.000 tyske elitesoldater i Norge. Ville de kapitulere eller sloss - det var spørsmålet.

Forseringen av arbeidet med utvidelse av kringkastingshuset skjedde i en tysk begeistringsrus. De tyske styrker seiret på alle fronter. Det kunne synes som et tidsspørsmål når "nyordningen" ville være verdensomspennende. I januar 1941 fikk pressen adgang til det nye kringkastingshuset og lot seg imponere.

Hvordan reagerer så byggekomitéen på den raske utviklingen i NRKs byggeplaner? For dem ble situasjonen helt ny med kringkastingens kommisariske ledelse 28. september 1940. Stortinget hadde gitt sin tilslutning bare til første byggetrinn. Det var eksplisitt uttrykt at ingen byggearbeider måtte iverksettes uten etter bindende anbud.

Politisk ble kringkastingen prioritert høyt av de nye makthaverne i landet. En rullerende radioutstilling, "Kringreisa", ble satt igang 4. desember 1940 i Stavanger. Kommisarisk statsråd Gudbrand Lunde kom ved åpningen av denne utstillingen også inn på det nye kringkastingshuset i Oslo: "Det har dessverre tatt lang tid å få det ferdig, og det blev somlet så lenge av Kringkastingens tidligere ledelse under det gamle systemet, at da huset begynte å nærme seg fullendelse var det allerede blitt for lite. Og allerede nu - et halvt år før innvielsen - har den nye ledelse funnet å måtte gå til utvidelser."

Forutsetningen for bygging av det nye kringkastingshuset hadde hele tiden vært at det skulle dekke de samme studio- og kontorbehovene Norsk rikskringkasting hadde ved byggestart. Det nye huset skulle dekke behovene bedre enn de gamle leide lokalene, men skulle ikke i utgangspunktet være bygget for større utvidelser.

Tirsdag 6. september 1938 klokka 14.30 var mye fintfolk samlet på byggetomta for å se statsråd Nils Hjelmtveit ta det første spadestikk. Begivenheten ble også behørig sendt ut direkte på riksprogrammet.

Det gjenstår imidlertid å få Norges Statsbaner, som eier tomteområdet, til å akseptere salg. NSB hadde i sin tid ervervet arealene på Marienlyst for å bygge en ny jernbanelinje fra Grefsen til Bestun. Inntil sommeren 1936 var det fortsatt usikkert om Grefsen-Bestunbanen skulle bygges over jorda eller føres i tunnel forbi Marienlyst.

3. september utvider NRK sitt tilbud, bl.a. med en tredje tv-kanal - NRK3. Kanalen formidles i alle digitale fjernsynsnett.

Ifølge TNS Gallups første sammenlignende undersøkelse av bruk av videoinnhold på nettet, er NRK Nett-TV Norges mest populære videotjeneste.

I NRKs allmennkringkastarrapport for 2006 kan du lese, sjå og høyre om noko av det NRK har produsert i året som gjekk.