24. januar 1941 forteller Nils Holter til Morgenbladet at de forskjellige "avdelinger av kringkastingens administrasjon kan flytte inn i det nye bygg om en 3 - 4 ukers tid." Innflyttingen fastsettes til de siste dager av februar, slik at den kan være avsluttet 1. mars. Allerede i midten av mai starter arbeidet med den nye fløyen.

Radioen var et viktig proagandainstrument, men med de faste nyhetssendingene klokka 19.30 fra London ble radioapparatene et tveegget sverd. 2. august 1941 oppgav nazimyndighetene propagandakrigen over eteren ved å kunngjøre at samtlige radiomottakere i visse deler av landet skulle innleveres til politiet. Det ble bare en eksklusiv gruppe NS-medlemmer som fikk beholde radioapparatene sine. Foruten at det fra Marienlyst også ble produsert tyske sendinger for de 350 - 400.000 tyske soldatene som var i landet.

I første omgang ser ikke dette ut til å få konsekvenser for byggeprosessen. For å opprettholde et høyt tempo ble det arbeidet i to skift uten tillegg for overtidsarbeid. 10. november 1941 skjer den eneste alvorlige ulykken som er rapportert fra byggearbeidene. To arbeidere faller ned fra stillaset på garasjesiden av den nye fløyen i en høyde fra tredje etasje. Den ene, Georg Gjerstad, blir drept av fallet, mens den andre, Bjarne Berget, senere ble erklært 100% invalid. Mindre uhell og konfrontasjoner var likevel hverdagen på byggeplassen full av. Blant annet skaper det problemer at A-fløyen nærmest Kirkeveien delvis er tatt i bruk og fortsatt skal ferdigstilles mens B-fløyen bygges. I brev av 15. desember retter arkitekt Nils Holter oppmerksomheten mot de uheldige forhold som følger av dette:
"En har brakt i erfaring at de håndverkere som arbeider på Kringkastingen, vesentlig tømmermenn og snekkere, fra tid til annen utfører arbeider for Norsk
rikskringkasting etter ordre fra funksjonærene. Således blir dører rettet, skrivebord reparert, reoler utført etc., arbeider som vi ingen befatning har hatt med før notaen kommer hit. Arkitekten ber om at NRK finner fram til en person som kan ta det økonomiske ansvaret for slike småjobber, som "lett kan bringe forvirring inn i vår materialoversikt." Håndverkerne får beskjed om ikke å utføre slike oppgaver uten etter ordre fra bemyndiget person.

6. juli 1942 gav Rikskommisariatet melding til Forsyningsdepartementet om at byggearbeidet på det nye kringkastingshuset på Marienlyst i det alt vesentlige skulle være opphørt 1. oktober samme år. De ved byggearbeidets "stillegung" frigjorte arbeidskrefter og materialer skulle "bei anderen kriegswichtigen Bauforhaben einzusetzen." Krigslykken er i ferd med å vende for aksemaktene. De allierte vinner høsten 1942 flere viktige slag, og heller ikke Hitlers tyske tropper klarer å erobre Moskva. I Oslo formidler Fritz Gythfeldt den nye situasjonen til byggekomitéen i et brev 22. juli, hvor han redegjør for hvilke arbeider NRK vil prioritere at gjøres ferdig. Det gjelder først og fremst sju studiorom "hvorimot 5 ikke skal gjøres ferdig" og lokaler for lisenskontoret, som holder til på Tullinløkka "og har allerede en gang vært sagt opp til øyeblikkelig flytting." Han gjør byggekomitéen oppmerksom på at det sendes både et norsk og et tysk program og at "det er meget ugjørlig å få ordnet tjenesten på en slik måte at disse ikke kolliderer, det er derfor også i den tyske avdelings interesse at disse studios blir bygget ferdig." Gythfeldt avslutter brevet slik: "Vi må enn videre be Byggekomitéen om å søke utvirket at byggearbeidet blir hemmet så lite som mulig på grunn av de store ekstrautgifter som enhver forsinkelse av nybygget medfører for oss." Hvordan skal en tolke det? Er det en skjult oppfordring om å se bort fra Rikskommisariatets ordre?

I hvert fall blir dette på mange måter resultatet. Byggekomitéen, hvor Gythfeldt selv var medlem, la nå opp en strategi for å omgå ordren om opphør i byggearbeidene i størst mulig grad. Fra å spille åpent på tyskernes vilje til å forsere nybygget, drives byggearbeidene etter 1. oktober 1942 nesten som en form for illegalt arbeid. Arbeidet måtte skje vesentlig i det skjulte. De vanlige byggemøtene på byggeplassen ble innstilt. Alle rapporter om byggets framdrift ble inndratt. Alle arbeider som hadde med frontfasaden å gjøre ble innstilt. Etter hver arbeidsøkt ble det ryddet omhyggelig, slik at vesentlige spor etter byggearbeider ikke skulle vises. De innkjøpte materialene ble gjemt, sementen innmurt, kobberet dekket med papp, osv. Da representanter for Reichskommisariatet i begynnelsen av oktober innfant seg for å kontrollere at arbeidet var opphørt, fant de alt i orden. Den nye strategien hadde vært umulig å gjennomføre dersom ikke Reichskommisariatet selv allerede 13. oktober 1942 meddelte at en del av det nye kringkastingshuset skulle brukes som sykehus for Organisation Todt, og at det i den forbindelse ville være nødvendig med byggearbeider utover "den bisher fastgelegten Ausbauzustand." "Valget var ikke tvilsomt, og man gikk for å fortsette arbeidet så langt det under den oppståtte situasjon var mulig," skriver byggekomitéen i sitt tilsvar til Riksrevisjonen i 1947, og skryter uhemmet av hva en fikk til i en periode da bygge-arbeidene formelt var nedlagt: "Hele hørespillgruppen bestående av 5 studios og 2 kontrollrom med tilhørende birom, store musikkstudio med ventilasjonskjeller, kontrollrom, rekvisitarom og instrumentrom, forsterker- og relerom, kjelleren under studiogruppen, frontkontorer, dieselaggregat, osv. Man vil gjøre oppmerksom på at ingen av disse studios ble utført slik at de kunne brukes av okkupasjonsmakten. Man vil også gjøre oppmerksom på at det er installert et ekstra ventilasjons-aggregat, som foruten å være reserve, også skal betjene den fremtidige utvidelse av studiogruppen." Byggekomitéen er i ettertid rett og slett stolt av å ha utbetalt kr. 3.538.720,- i perioden fra 30. september 1942 til 8. mai 1945, "et beløp som kanskje for en stor del ellers måtte ansees som tapt."

Etter at innredningsarbeidene for Organisation Todt gikk mot sin avslutning våren 1943, ble situasjonen av byggekomitéen holdt mest mulig flytende. Det var til en viss grad mulig å fortsette en del av innredningsarbeidene fordi ledelsen i Norsk rikskringkasting stadig skiftet. Christie hadde ingen autoritet over sine rivaliserende norske direktører, og ble avsatt av Reichkommisariatet etter et år som riksfullmektig. Han ble etterfulgt av fylkesordføreren i Hordaland, Kjetil Harnoll, som igjen fra 1. juli 1942 ble erstattet av NTH-professor Hans Skarphagen. Også NRKs "egentlige" leder løytnant Paul MÅller-Franken ble i desember 1941 forflyttet til Tyskland og senere sendt til østfronten. Han ble erstattet av Hans-GÅnther Marek, som kom til Oslo fra Praha. Fra 1943 fungerte dr. Hellmuth Habersbrunner fra MÅnchen som fullmektig for NRK i Gruppe Rundfunk i Reichskommisariatets avdeling for Folkeopplysning og propaganda. Byggekomitéen gjorde også henvendelser til den tyske radioledelsen med forslag om å gjøre en rekke arbeider ferdig. De måtte også forsvare bygget mot anslag fra okkupasjonsmakten, som ville benytte deler av det til andre formål. Den tyske generalstaben ville bruke deler av studioavdelingen og det store musikkstudioet til kontorer ved å legge et bjelkelag i studioene og slå hull for vinduer i ytterveggene. Prøvestudioet i kjelleren skulle innredes til tilfluktsrom og Organisation Todt ville ha innredet et vaskeri for sine 150 senger. Alle disse initiativene ble imidlertid av byggekomitéen avvist gjennom trenering.

I denne vanskelige situasjonen, da byggekomitéen fortsatte byggearbeidene i strid med de tyske okkupasjonsmyndighetenes utrykkelige ordre, måtte en være forsiktig med valg av leverandører. Uten aktiv hjelp og støtte fra dem ville byggearbeidet trolig ha stoppet opp. I sitt tilsvar til Riksrevisjonen i 1947 mener byggekomitéen å kunne fastslå at det under hele krigen ikke har vært en eneste arbeider eller håndverker på bygget med medlemskap i Nasjonal Samling. "Det ble av ledelsen i sin tid presset inn en mann, men denne mann ble av byggelederen promte kastet ut." I det hele tatt gir byggekomitéen en vesentlig del av æren for at byggearbeidene kunne fortsette til byggeleder Kjær. "Dette gjelder ikke minst forholdet overfor arbeidsfolkene, hvor man søkte med alle påskudd å holde flest mulig borte fra "den nasjonale arbeidsinnsats". Byggelederen ble en rekke ganger innkalt til Reichskommisariatet fordi de hadde mistanke om at det foregikk "schwarzarbeit" på kringkastingshuset. Hver gang klarte han imidlertid å bortforklare de enkelte tilfellene.

I midten av juni 1943 beordret den tyske radioledelsen forsterket vakthold av kringkastingshuset. Gjennom en forordning fra Der Hîhere SS und PolizeifÅhrer Nord 16. desember 1943 ble situasjonen ytterligere skjerpet. Det ble innført passérsedler og spesialkontroll med alle arbeidsfolkene. Tyskerne hadde sikret alle andre innganger til kringkastingshuset enn hovedinngangen i A-fløyen og kjellerinngangen i B-fløyen ved garasjen. I et brev til overingeniør Locher 30. juni 1943 melder C. Bødtker, som nå er gjeninnsatt som forvaltningsdirektør: "Kjellerutgangen som munner ut ved garasjene er åpen. Her er arbeiderne nødt til å passere flere ganger om dagen. Her må det settes vakt." Et rundskriv datert 1. mars 1944 orienterer nærmere om de praktiske følger av forordningen av 16. desember: "Kontrolløren i kjellerinngangen (bakinngangen) kontrollerer personalia for alle håndverkere. Det blir utlevert et kjenningstegn til hver håndverker når han kommer inn i huset. Kontrolløren undersøker bagasje, dokumentmapper og ryggsekker som tas med inn i huset. Også ved bakinngangen skal et eksemplar av instruksen alltid være for hånden."