7. desember 1940 ber Finansdepartementet NRK om en oversikt over hvor mye utvidelsen av kringkastingshuset er beregnet å koste og hvordan merutgiften er tenkt dekket. Det brev Fritz Gythfeldt skrev til Kultur- og folkeopplysningsdepartementet 24. desember 1940 taler sitt tydelige språk om hvilken fri stilling de nye makthaverne i NRK så seg selv i forhold til bevilgende myndigheter: "I henhold til vedtak er Norsk rikskringkastings forbindelse med Finansdepartementet, Handelsdepartementet og Kirkedepartementet eliminert. Noen oppgave til Finansdepartementet ut over omkostningene for utvidelsen skulle derfor være overflødig. Dette så meget mere som det ikke er spørsmål om å søke staten om nye tilskot til bygget."

14. mai 1941 kommer okkupasjonsmaktens krav om forsering av tilbygget, og allerede dagen etter møtes en gruppe personer på Fritz Gythfeldts kontor for å "fastholde" beslutningen om å utvide det nye kringkastingshuset. Det sprenger rammen for denne framstillingen å gi noe som helst dekkende bilde av det renkespill av underlige motsetninger som preget NS-ledelsen av NRK. Helt tilfeldig kan det likevel ikke være hvem som er tilstede på et møte som skal konkretisere en så viktig beslutning. Foruten Gythfeldt var det tyskerne Paul MÅller-Franken og Benedikt Locher. Den første var fullmektig for regierungsrat Schaudinn, som ledet Gruppe Rundfunk i Reichskommisariatets avdeling for folkeopplysning og propaganda. Den andre var en tysk radioingeniør sendt opp med Blücher 8. april 1940 for å føre kontroll med kringkastingen. Jakob Tønder hadde allerede i sin posisjon som annonseakkvisitør i Kringkastingsannonsene vært mistenkt for spionasje for tyskerne. Han var ved nyordningen belønnet med en posisjon som NRKs sjefssekretær på linje med Thorstein Diesen. Carl Bødtker var på dette tidspunkt
forvaltningsdirektør i NRK. Arkitekt Nils Holter var med på møtet, men verken formann eller nestformann i byggekomitéen. Følgende ble i henhold til Holters
referat "fastholdt" på møtet: "1. Ny fløi paralell den nuværende nord-sydgående kontorfløi utføres med samme bredde, akseavstand og rumdybde som denne, samt får samme behandling fasademessig. 2. Den nuværende nord-syd-gående kontorfløi blir forlenget mot syd, og den nye fløi mot vest får samme fremsprang som den gamle kontorfløi mot øst, efter forlengelsen. 3. Forbindelsesfløien (forretningsfløien) utføres som ren kontorfløi i 4 etasjer (3 etasjer + mellometasje). Messe plasseres i ny fløi. 4. Kassehallen blir stående i sin nuværende utførelse. Vinnfang forandres. 5. Møterum skal tas op til fornyet behandling. Separate garderoberum skal søkes skaffet. Garderobeskap skal ikke plasseres i de enkelte kontorer."

Etter dette møtet begynner ting å skje raskt. Byggekomitéens formann blir orientert om de nye planene av Gythfeldt i brev av 20. mai. Her fortelles det at en gravemaskin allerede er leid og arbeidet med utgraving av tomten igangsatt i to skift. En har fått tilsagn om arbeidshjelp fra Arbeidskontoret i Oslo. Ferdiggjørelsen av studioene må også påskyndes mest mulig. "Det er derfor nødvendig å benytte regningsarbeid i stor utstrekning da det ikke blir tid eller anledning til å innhente anbud. Formentlig har en også nå så megen erfaring med denne art av arbeider at en skulle ha den nødvendige kontroll." Det fortelles videre at arkitekt Holter har utarbeidet nye planer, blant annet etter konferanse med herr MÅller-Franken. De nye planene skal forelegges riksfullmektig Christie 21. mai, hvoretter nytt møte i byggekomitéen kan holdes "til endelig avgjørelse av tilbyggets utseende m.v." 31. mai 1941 foreslår byggekomitéen at firmaet Kr. Stensrud & Søn AS overlates arbeidet med å støpe fundament, kjeller m.v. i det nye tilbygget. De får allerede samme dag klarsignal fra NRK om dette. Men helt skyfri er heller ikke virkeligheten under den politiske nyordning. 9. juni sender nemlig Forsyningsdepartementet et brev hvor en beklager at det under de nåværende forhold, hvor bare ca. 20 % av den vanlige mengde materialer og arbeidskraft innen bygningsbransjen er disponibel for det sivile norske behov, er nødt til å forby eller utsette en rekke byggeforetak som under normale forhold ville ha sin fulle berettigelse. "For Kringkastingens vedkommende gjelder det bl.a. flere av de hertil innsendte bestillinger til den påtenkte nye fløy på Kringkastingshuset ved Marienlyst. Denne bygningsfløy hører til et av de anmeldte bygningsforetagender, som en på våre lister foreløpig ikke har kunnet gi prioritet."

Hva gjør så de nye makthaverne i NRK når de møter slike vanskeligheter? De følger nyordningens logikk: Liksom de kommisariske statsråders autoritet hviler på reichskommisær Josef Terboven, henter også teknisk direktør Fritz Gythfeldt sin makt hos tyskerne. 17. juni går et brev til Forsyningsdepartementet: "Teknisk fløy av Norsk Rikskringkastings nybygg. Idet en viser til tidligere korrespondanse og til muntlig konferanse med Deres kontorsjef S. Selmer tillater en seg å meddele at Reichskommisaiat, Gruppe Rundfunk, har pålagt Norsk rikskringkasting å fullføre tilbygget. Arbeidet skal være avsluttet senest innen seks måneder. Heil og sæl! G. Holtskog/F. Gythfeldt" I et håndskrevet notat fra Fritz Gythfeldt datert 19. juni heter det: "Angående tilbygget på Kringkastingshuset har jeg konferert med Major S. Selmer. Saken er iorden når Norsk rikskringkasting skriver at bygget utføres på foranledning av Reichskommisariat, Gruppe Rundfunk. Slikt brev bør gå til Deptet i dag. Locher er enig i dette." Igjen viser det seg at Gythfeldt spiller både på Reichskommisariat Gruppe Rundfunk og Locher, som representerer Wehrmacht, når han skal klarere viktige avgjørelser med tyskerne. Historien om Gard Holtskog, som signerer Gythfeldts offisielle brev i denne perioden, illustrerer godt de håpløse forholdene i NRK-ledelsen. Som politiinspektør ble han i mars 1941 avgitt fra politidepartementet for å "drive personalundersøkelser for å søke fremmet Kringkastingens politiske sikkerhet." Nærmere om forviklingene i NS-ledelsen av NRK under krigen kan du lese i annet bind av Hans Fredrik Dahls NRK-historie "Over til London".