Byggekomitéen forutsatte imidlertid at slike utvidelser ville bli nødvendige ganske snart, og ble ikke minst styrket i slike tanker av erfaringene fra de andre kringkastingsselskaper i Europa. Allerede på styremøtet 17. mars 1939 tok riksprogramsjef Olav Midttun opp spørsmålet om framtidige utvidelser, og støttet arkitektens og byggekomitéens planer om å gi ventilasjons- og varmeanlegg en kapasitet som også kunne omfatte slike utvidelser: "Det er heilt turvande at alt som også og må gjerast no til å førebu og leggja til rette planar med tanke på utvidingar, vert gjort, så vi ikkje "byggjer det fast". For alt då huset vart planlagt, var vi på det reine med og sa frå om at huset var i minste laget. Slik som Kringkastinga har veksi i åra etterpå, er det heilt klårt at huset vil vera for lite, når det er ferdig. Det gjeld visseleg alle greiner, både kontorblokken, tekniske deilda og studioblokken. Det er difor heilt turvande at ein har utvidingar i tankar og førebur at ein kan gå i gang med dei så snart det vert plent naudsynleg og tilhøva er slik at ein kan gjera det. Det vil vera heilt uforsvarleg for framtida å gjera noko anna."

Riksarkitekten hadde i desember 1939 forelagt Finansdepartementet det prinsipielle spørsmålet om pristillegg på grunn av krisesituasjonen til uttalelse. 28. februar 1940 forelå departementets svar undertegnet finansminister Oscar Torp. Departementet så spørsmålet "slik at hovedregelen må være at inngåtte kontrakter skal holdes og at vedkommende kontrahent ikke skal ytes noe tillegg medmindre han har juridiske krav herpå. Det kan imidlertid tenkes at forholdene i enkelte tilfelle kan ligge slik an at det kan være rimelig og kanskje også fordelaktig for staten å gå med på et rimelig tillegg selv om kontrahenten ikke kan antas å ha noe rettslig begrunnet krav herpå. Dette gjelder således tillegg for stigning i arbeidslønninger etter tariffavtaler, hvor det ikke er regnet med muligheten av slike forhøyelser ved kontraktens inngåelse. Spørsmålet om tillegg til inngåtte kontrakter må forelegges vedkommende fagdepartement hvorunder byggearbeidet hører."

Under henvisning til finansdepartementets brev anbefaler byggekomitéen for Norsk rikskringkastings nybygg følgende overfor styret og Kirke- og under-
visningsdepartementet: "a) at prisstigningen for utførte arbeider beregnes som et prosentmessig tillegg til de foreliggende enhetspriser, basert på den gjennomsnittlige prisstigning i angjeldende tidsrom. b) at prisstigning på ikke utførte arbeider på forhånd forsøkes avtalt med entrepenøren, også basert på den gjennomsnittlige prisstigning i angjeldende tidsrom. c) at byggekomitéen innenfor de beløp som er oppført i proposisjonen, får adgang til å tilstå pristillegg, uten å forelegge hvert enkelt tilfelle for departementet." Om dette forslaget bemerker riksprogramsjef Olav Midttun i et håndskrevet notat datert 20. april 1940: "Riksprogramsjefen har ikkje noko aa legja til dette, anna sluttar seg til det Byggjenemnda har haldi fram. Eg skal og paa ny understreka kor overleg viktig det er for arbeidet vort at bygget vert ferdig snarast raad er."

Entreprenøren Kristiansen & Olsen hadde kontraktsfestet ferdigstillingsdato 24. januar 1940 kl. 12.00. Arkitekt Holter vurderte det slik at den forlengede byggetiden ikke kunne lastes entrepenøren, men skyldtes "byggets egenart og de disposisjoner som er truffet for å få et best mulig anlegg." Og at entrepenøren derfor hadde juridisk krav på tillegg til anbudssummen. "Etter den stilling spørsmålet er kommet i gjennom svaret på vårt brev av 17. august, som gjør det klart at pristilleggene ikke er skjønnsmessige og tilfeldige krisetillegg, men tillegg som er begrunnet i forsinkelsen for hvis økonomiske følger entrepenøren ikke har risikoen, har en antatt at det var betenkelig å ekspedere saken. Dette gjelder så meget mer som utgiftene vil bli holdt innenfor det beløp styret har ført opp i budsjettforslaget," skriver Egil Sundt i en orientering til styret 28. august 1940.

I september 1940 blir både administrerende direktør Egil Sundt og riksprogramsjef Olav Midttun avsatt av Nasjonal Samling. Dette er en konsekvens av at tyskerne har oppgitt tanken om å etablere en bred norsk regjering, og den tyske rikskommisæren i Norge, Josef Terboven, forbyr derfor 25. september 1940 alle andre politiske partier enn Nasjonal Samling, og utnevner 13 kommisariske statsråder som skal ta over regjeringen av landet. Allerede 28. september overdrar den kommisariske statsråd for kultur- og folkeopplysning, Gudbrand Lunde, ledelsen av Norsk rikskringkasting til Hamar-advokaten W.F.C. Christie, og gir ham fullmakt til å omorganisere NRK med tittelen riksfullmektig. I brev av 3. oktober 1940 ber NRK ved nyutnevnt teknisk direktør Fritz Gythfeldt, som denne høsten melder seg inn i NS, Departementet for Kultur og folkeopplysning om at "Det ærede Departement entlediger byggekomitéen i sin helhet og anmoder murmester A. Nordlie, riksarkitekt Crawfurd-Jensen om sammen med direktør F. Gythfeldt og danne den nye byggekomité. Nye instrukser må utarbeides for byggekomitéen, og man vil foreslå at Riksfullmektigen gis bemyndigelse til å utarbeide slik instruks." I sitt møte 15. oktober gjennomgikk byggekomitéen Gythfeldts utkast til ny instruks, og konkluderte med at riksarkitekten skulle utarbeide et revidert forslag "i henhold til drøftingene i møtet". Den nye instruksen blir sendt riksfullmektig Christie, som 2. november 1940 bestemte at den nye instruksen skulle anses gjeldende straks.

Styret i Norsk rikskringkasting ble formelt entlediget 7. desember 1940, men hadde ikke vært innkalt til møte siden nyordningen 28. september, og erklærte 23. januar 1941 overfor "riksfullmektigen" at det hadde betraktet seg som ute av funksjon fra og med den nye ordning av Norsk rikskringkasting trådte i kraft. I brev av 24. oktober til Departementet for Kultur og folkeopplysning ber riksfullmektig Christie om godkjenning til bruk av nærmere tre millioner kroner i tillegg til tidligere bevilgninger for å få rikskringkastingens nybygg fullført. Av dette er kr. 230.500,- nødvendig for overhodet å få huset ferdig. Av andre større poster kan nevnes kr. 150.000,- til innredning og behandling av diverse rom, kr. 50.000,- til forandringer i kontorfløy, kr. 300.000,- til granittkledning av hovedfasade, kr. 145.000,- til utvidelse av tomtearealet, kr. 100.000,- til kunstnerisk utsmykning og kr. 155.000,- til økning av diverseposten. Av hensyn til driften er det imidlertid "ubetinget nødvendig å ha garasje samt bolig for vaktmester, maskinmester og sjåfør. En slik bygning var tidligere påtenkt, men den er dessverre blitt sløyfet." Til garasje og bolig samt utvidelse av hovedbygningen og arrangement i store studio budsjetteres det med kr. 1.690.000,- slik at de totale anleggskostnader for Norsk rikskringkastings nybygg kommer opp i kr. 8.690.000,-. Argumentasjonen for å proritere disse kostnadene er ført i pennen av Fritz Gythfeldt, og minner svært om argumentasjonen til kringkastingens tidligere ledelse: "En institusjon som er i slik rivende utvikling, krever at man er forutseende og ikke bare planlegger byggingen i prinsipp slik at utvidelse og forandringer overensstemmende med utviklingens krav kan utføres, men også at de arbeider som virkelig blir utført ikke bare dekker behovet for dagens, men også tar sikte på i all fall noen tid framover."