Gjennom kriseforliket med Bondepartiet hadde Arbeiderpartiet overtatt regjeringsmakten i mars 1935, og skolebestyreren fra Eydehavn, Nils Hjelmtveit ble statsråd i Kirke- og undervisningsdepartementet. Allerede i budsjettdebatten i Stortinget 17. juni 1935 kunne det synes som om kringkastingen hadde fått en god talsmann for sitt byggeprosjekt i ham: "Kringkastingens lokalforhold er helt utilfredsstillende. Det vil enhver kjenne til som har forsøkt å sette sig inn i forholdene. Det går ut over arbeidet, og det går ut over funksjonærenes helse. Det er også i aller høieste grad uøkonomisk. Så snart det er mulig, bør det derfor skaffes kringkastingen tilfredsstillende lokaler," sa statsråden fra Stortingets talestol. Han fortsatte med å si at departementet gjerne ville ha saken om nye lokaler for kringkastingen lagt fram for Stortinget allerede i 1935, men at NRK-styret hadde funnet det uråd å få saken fremmet i tilstrekkelig utredet stand i tide. Han håpet imidlertid det ville være mulig å få fremmet en proposisjon til Stortinget like over nyttår, slik at behandlingen kunne forseres, saken løses og byggingen påbegynnes ut på våren 1936.

Saken fikk da også en effektiv behandling i departementet, og Kirke- og undervisningsdepartementets innstilling "Om opførelse av kringkastingshus" ble bifalt ved Kronprinsregentens resolusjon 1. februar 1936, og forelagt Stortinget som tillegg nr. 1 til stortingsproposisjon nr. 1 (1936). Hvor optimistisk departementet var på byggeprosjektets vegne illustreres ved følgende avsnitt hentet fra proposisjonen: "Forsåvidt Stortingets beslutning om byggearbeidets igangsettelse kan foreligge i løpet av februar 1936 vil bygningen kunne være ferdig til omkring nyttår 1938." Proposisjonen kom imidlertid opp til behandling i Stortinget først 19. mai, og selv umiddelbart før behandlingen ble det reist spørsmål om saken fikk flertall. Avisen Tidens Tegn går i sitt lørdagsbilag "Fjernsyn og radio" (hvilken framsynt tittel!) sterkt inn for bygging av et nytt kringkastingshus, men kan samtidig melde om stor usikkerhet foran stortingsbehandlingen. Stortingsrepresentant Mjaavatn fra Bondepartiet i Nordland legger ikke skjul på hva denne usikkerheten består i: "Tenk om kringkastingen kunde få et gunstig leietilbud, vilde ikke da store summer være spart? Kringkastingen fikk ifjor pålegg om å undersøke hvorledes det lå an med leieforholdene, men ennu er ikke spørsmålet helt avklaret. Jeg mener at saken kan falle på grunn av dette, og derfor ville det utvilsomt være klokest om kringkastingens millionprojekt ikke blev fremmet før alle ting var bragt på det rene." Som en konsekvens av dette syn fremmet han et utsettelsesforslag som i Stortinget bare fikk 34 stemmer.

Stortingsbehandlingen var preget av de uheldige erfaringene med Vinmonopolets nybygg på Hosle, som ble langt dyrere enn forutsatt av Stortinget. Eyvind Getz, som representerte Høyre i Oslo, var positiv til bygging av et eget hus for kringkastingen, men ønsket en tilføyelse til innstillingen som forutsetning for sin tilslutning: "Regjeringen oppnevner en sakkyndig komité utenom styret med mandat til å gjennemgå byggeplaner, beregninger og overslag og forelegge sin utredning for Kirkedepartementet, som derefter avgjør om og når byggearbeidet skal settes i gang." Statsråd Hjelmtveit syntes det var "noget helt ekstraordinært i dette at der i dette tilfelle skal nedsettes en sakkyndig komité til å gjennomgå de av den forberedende komité og av departementet og av statens bygningsinspektør gjennomgåtte planer." En byggekomité skulle naturligvis nedsettes så snart Stortinget har vedtatt å bygge. Men å gjennomgå de foreliggende planer en gang til anså han som en mistillit til det forberedende arbeidet departementet hadde utført. Forslaget fra Getz ble med 68 mot 50 stemmer ikke bifalt, men det provoserte fram innlegg i Stortinget som skulle få konsekvenser for byggesakens videre skjebne.

Hjemtveit understreket nemlig det som var skrevet i proposisjonen om "at arbeidet ikke vil bli satt igang før det er innhentet bindende anbud," og mente Stortinget burde være fornøyd med dette. Formannen i Stortingets post-, telegraf- og kystfartskomité, Harald Halvorsen, som i det sivile var ansatt i Televerket og som representerte Arbeiderpartiet fra Akershus, siterte også fra komitéens innstilling på dette punkt: "Man vil dog sterkt understreke hvad departementet har uttalt at det ikke må bli tale om overskridelser, og at arbeidet ikke må igangsettes før det ved bindende anbud er bragt på det rene at bygget kan fullføres indenfor overslagets ramme."