Det var Statens Bygningsinspektør, eller riksarkitekten, Fr. Crawfurd-Jensen, som foreslo en arkitektkonkurranse. Allerede 28. desember 1933 hadde han i brev til Arnold Ræstad gjort styrets formann oppmerksom på at bygningsinspektøren skal utføre bygningstekniske utredninger og forberedende arbeider ved alle statlige bygg. I tråd med dette bad styret 21. februar 1934 Statens bygningsinspektorat utarbeide et forprosjekt til rikskringkastingens nybygg basert på alle de fire tomtealternativene. Etter at styret har prioritert Blindernalternativet, gjennomfører de også det forprosjektet som ligger til grunn for arkitektkonkurransen.

Bygget skal i henhold til forprosjektet "ligge med fronten mot den åpne plass med fasaden tilbaketrukket ca. 40 m. fra Kirkeveien". Statens bygnings-
ingeniør antyder muligheten for framtidige utvidelser av kringkastingshuset, slik at første byggetrinn planlegges til 4.200 m2, annet byggetrinn på ca. 1.000 m2 og tredje byggetrinn på ca. 2.600 m2, tilsammen ca. 7.800 m2. Studioavdelingen utgjør det største arealet, med musikkstudioet på 350 - 400 m2 som det største. "Det vil verte det vanlege konsertstudio vårt, der meste parten av orkestermusikken vert send frå. Det bør vera sitjeplasser på golv og galleri, ikkje berre av akustiske grunnar, men og med tanke på publikum ved mindre konsertar, operaframføringar, og særleg ymse slag ordskiftemøte og større programtilstellingar. Difor bør det vera publikumsinngang med alt som høyrer til," skriver Midttun. Det skal også bygges et studio på 120 m2 for solister og mindre orkestre, et studio på 60 m2 for kammermusikk og studio på 20 m2 for folkemusikk. Et eget studio på 150 m2 for hørespill planlegges også, og riksprogramsjefen skriver at dette studioet ble så stort "etter mykje dryfting. Det var etter krav frå teaterdeildi av umsyn til både den akustiske verknaden og kravet um at det skal vera nokolunde rom for større framføringar. Ein må hugse at skodespelarane må vera der i fleire timar, ved større stykke også for prøvane." I tilknytning til dette hørespillstudioet skal det også ligge et studio på 40 m2, et effektstudio på 50 m2 og et prøvestudio på 70 m2. Disse fire studioene bør helst ha en sentral "lyttecelle" med utsikt til alle studioer.

I kravspesifikasjonen til arkitektkonkurransen listes det videre opp et såkalt eksperimentstudio, et intervjustudio og et talestudio. Mellom de to siste bør det ligge et hallomannstudio med utsikt til begge. I tilknytning til et eget grammofonstudio bør det være et platelager på hele 25 m2! Tilsammen planlegges det tretten studioer, og i tillegg til disse prosjekteres det med et venterom for opptredende på 40 m2, et mindre venterom på 15 m2 "for framståande kunstnarar, solistar, talarar og andre som ein ikkje vil lata sitja med dei vanlege opptredande. Folk klagar ofte at det ikkje er nokon stad å vere og mykje opp røyst, fingre o.l.," skriver Midttun. Ut over dette skal studioavdelingen ha tre rekvisitarom, to lytterom og tre kontorer for hallomennene. "Det er rekna for 2 faste hallomenn som er i snauaste laget, og så rom for sendekontrollør, som må sitja og fylgja med i fyredragsmanuskript, akte på at programmet held tidi o.s.b." Det planlegges for en kringkasting som i det store og hele baserer seg på direkte avvikling av sendingene og lite bruk av forhåndsopptak.

NRK hadde i 1935 50 ansatte medarbeidere i Oslo. Ca. halvparten av dem var direkte knyttet til programtjenesten, som var delt i fire programavdelinger. Teateravdelingen skulle i henhold til prosjektbeskrivelsen disponere 65 m2 fordelt på fem kontorer, musikkavdelingen tilsvarende areal også fordelt på fem kontorer, skole- og foredragskringkasting 117,5 m2 fordelt på ni kontorer og nyhetsavdelingen 92,5 m2 fordelt på sju kontorer. I tillegg skulle nyhetsavdelingen ha et godt isolert talestudio på 20 m2. Vanlig kontorstørrelse for programsekretærer og andre er 12,5 m2. I det opprinnelige forslaget til romfordelingsplan har lederne for redaksjonsavdelingene fått kontorer på det dobbelte areal, men dette blir av styret redusert til 15 m2. Det skal innredes en messe med tilhørende kjøkkenavdeling som skal kunne gi plass til opptil 60 personer. Av fasiliteter for funksjonærene forøvrig må det noteres at en ber om at det innredes en badeavdeling for damer og herrer, "hver med 1 karbad og 2 dusjer". Til anlegget skal det dessuten høre en garasje for seks biler. Som rettledning for konkurrentene opplyses det til slutt i
programmet at byggesummen for hele anlegget uten kringkastingsteknisk innredning er anslått til ca. 1,5 millioner kroner. "Det vil bli lagt vekt på en økonomisk løsning av opgaven, så vel i anlegg, drift som vedlikehold."

Som jury for arkitektkonkurransen ble nedsatt NRKs styreformann dr. Arnold Ræstad, riksarkitekt Fr. Crawfurd-Jensen og arkitekt Jens Dunker. Sammen med sjefsingeniør Chr. Vibe i NRK dro disse i mars 1935 på en studietur ut i Europa for å se hvordan andre nasjonale kringkastingsselskaper hadde løst sine lokal-behov. Utbyggingen av kringkastingen skjedde i 1930-årene i rivende fart over hele Europa. Alle skulle ha nye lokaler til sin virksomhet, og mange valgte å bygge egne, skreddersydde hus for formålet. Studieturen startet i København, gikk videre til Berlin, Kønigsberg, ZÅrich, Lausanne, BrÅssel og Hilversum før en endte opp hos alle allmennkringkasteres mor - BBC i London. Det var en konklusjon som stod helt klart for juryen etter denne studiereisen: Det var viktig å velge tomt og bygg-
tekniske løsninger som la forholdene til rette for enkle utvidelsesmuligheter. Både Funk-Haus i Berlin og Broadcasting House i London var for lengst blitt for små. BBCs radiohus var bare tre og et halvt år gammelt, og byggets kolossale dimensjoner hadde vakt ramaskrik hos politikere og publikum da byggearbeidet startet opp. Fra en start med 22 funksjonærer i 1925 hadde BBC vokst til en organisasjon med 1.200 medarbeidere ti år senere. Ellers var det spørsmålet om hvilken form studioene burde gis for å oppnå den beste akustikken som rapporten fra turen konsentrerer seg om.

Klokka 21.45 om kvelden tirsdag 23. mai 1935 etter nyhetene startet opplesningen av følgende melding i radioen: "Resultatet av arkitektkonkurransen om tegninger til bygning for Norsk rikskringkasting foreligger nu. Som bekjent bestemte Kirke- og undervisningsdepartementet i fjor at det skulde gåes til arkitekt-konkurranse om tegninger til nybygg for kringkastingen, dens nuværende lokaler er alt for trange, usunde og uhensiktsmessige. Tomt er utsett av Akers prestegårds grunn på Blinderen." Nyhetsoppleseren fortalte at det var innkommet 59 utkast og refererte hvem som hadde sittet i juryen før resultatet ble offentliggjort: "Resultatet av konkurransen er at 1. premie blev tildelt arkitekt Nils Holter, 2. premie blev tildelt arkitektene Ove Bang og øivin Holst Grimsgaard, 3. premie blev tildelt arkitektene H.J. Bakstad og N.H. Bratlie, samt er innkjøpt et utkast forfattet av arkitektene Finn Bryn og Johan Ellefsen og et utkast forfattet av arkitekt Ole øvergaard." Det var to av juryens medlemmer som hadde samlet seg om utkastet til den unge arkitekten Nils Holter. Jens Dunker holdt utkastet "Funk" fra Finn Bryn og Johan Ellefsen som det beste. Nils Holter var bare 36 år gammel og hadde nettopp i 1935 etablert sin egen arkitektpraksis. Ved å vinne den offentlige arkitektkonkurransen om kringkastingshuset fikk den unge arkitekten en fantastisk start på sin karriere. Det ble på mange måter også hans store livsoppgave. Han skulle i 40 år framover sette sitt preg på den arkitektoniske utvikling av NRKs mange nybygg.