Rådet mener det var rett av NRK å stille spørsmål om den enkeltes personlige ansvar for det som skjedde den 22. juli, men gikk for langt i å insistere så ofte der og da på hvem som skulle vurdere sin og andres stilling da Gjørv-rapporten ble presentert 13. august.
To konkrete klager var utgangspunktet for at Kringkastingsrådet tok for seg nyhetsdekningen da Gjørv-rapporten kom i plenum torsdag.
Heksejakt
Klagerne mente NRK terpet alt mye på hvem som skulle gå i sine sendinger dagen rapporten kom og at dette tok form av en heksejakt.
Svein Brurås ved Høgskulen i Volda innledet og ga klagerne medhold i at de hadde et poeng når de klager på at NRK gjentok spørsmålet om hvem som måtte gå så mange ganger.
Tøffhet mer enn journalistikk
Brurås mente det var mer tøffhet enn journalistisk håndverk som lå bak at dette spørsmålet ble gjentatt så mange ganger.
Rådets Frank Rossavik mente også det ble litt for mye mas om dette, men konkluderte med at NRK holdt seg på rett side av streken. Han påpekte at dette var et svært så sentralt spørsmål som måtte tas opp.
Spørsmålet måtte stilles
Kringkastingsrådets fungerende leder Sylfest Lomheim minte om at rådets oppgave ikke var å se på NRKs totale dekning av Gjørv-rapporten, men de konkrete klagene om at det ble alt for stort fokus på spørsmålet om hvem som måtte gå.
Kringkastingssjef Hans-Tore Bjerkaas sa at NRK lærer av en slik debatt, men påpekte at NRK hadde forsømt sin oppgave hvis ikke spørsmålet om hvem som hadde ansvaret for det som skjedde 22. juli ble stilt.
Men i sin konklusjon ga Kringkastingsrådet mot tre stemmer NRK smekk på fingeren for å bli for ivrige til å terpe på hvem som burde stilles til ansvar og ta sin hatt å gå i kjølvannet av Gjørv-rapporten.
Les mer: Alt om Kringkastingsrådet
