De andre temaene er "Då Noreg blei mindre", som handler om kommunikasjon, "Vekst og velstand" om industrireising og oljealder, "Den store flyttesjauen" - fra bondeland til bysamfunn og "Å vera norsk" som tar for seg nordmenn og vår identitet.
Karsten Alnæs (foran t.v.), Olav Øverland (bak t.v.), Tor Segelcke og Marie Sjo. (NRK-foto: Anne Liv Ekroll)
- De tidstypiske hendelsene og endringene holdes opp mot det politiske bakteppet. Hverdagslivet er som oftest den stumme bakgrunnen for den politiske og historiske topphistorien. Sånn sett er "Kvardagsliv" en annerledes historieserie, sier prosjektleder Olav Øverland.
Med seg på laget i produksjonen av denne flotte serien har han Marie Sjo og Tor Segelcke - som har hatt regi og manus på serien. Historiker Karsten Alnæs har vært rådgiver underveis.
"Eit nytt kvinneliv"
I den gamle bondekulturen på begynnelsen av 1900-tallet arbeidet begge kjønn hardt på gårdene. Men omsorgen for barna var kvinnene alene om. Etter hvert dro ungjentene til byen for å søke jobb som hushjelp.
En av dem var Jenny Mosland som arbeidet hos en "fin" familie. Arbeidsdagen hennes startet klokken seks om morgenen og var ikke over før ni om kvelden. Hun bar koks og fyrte i ovner, laget frokost til herskapet og alle barna, redde opp alle sengene, vasket gulv og tørket støv, lagde middag og serverte, og til sist måtte hun hjelpe barna i seng. Det var nok ikke noe glamorøst liv bondejentene fikk i storbyen, og kanskje var jobben hardere enn den de hadde hatt på gården.
Stemmrett
Kvinnenes innsats var viktig. Til tross for dette nektet Stortinget i 1905 å la kvinner stemme. Dette kallet på handling, og borgerskapets kvinner sto i spissen for å samle inn flere hundretusen underskrifter om at kvinnene måtte få stemmerett. Og i 1913 fikk kvinnene viljen sin, mens den internasjonale kvinnedagen ble etablert 8. mars 1915. Samme år ble det vedtatt barnelover som sa at "uekte" barn hadde rett til et navn, arv og bidrag fra far.
I 1924 kom Mødrehygienekontoret som ga kvinner fra fattige kår muligheten til hjelp under svangerskap, i barsel og i oppfølging av barnas utvikling både fysisk og mentalt.
I 1925 fikk kvinner lov å bade i badedrakt, ja til og med til å skifte i buskene! Klærne ble løsere, og var lov å vise leggene. Moten ble mer frigjort, og i spissen stod kjente kvinner som Lillemor von Hanno og Aase Bye, som vi får se i et klipp fra 1931 utenfor Nationaltheatret.
Kvinner i krig
9. april 1940 endret den norske hverdagen fullstendig. De tyske troppenes invasjon gjorde at husmoren måtte lære seg å leve med knapphet. Mina Hagberg forteller at hun satt hele natten foran melkebutikken for å få kjøpt smør neste morgen, og at da det ble hennes tur, var det tomt.
Norske kvinner var aktive i motstandskampen. En av dem var Henriette Bie Lorentzen. Hun var gravid under krigen, men ble til tross for det torturert. Da fødselen nærmet seg, fikk hun vite at barnet ville bli sendt til Tyskland. Men det var en østerriksk lege som fikk forhindret det, og som plasserte barnet hos Henriettes familie. Selv ble hun sendt til konsentrasjonsleiren Ravensbruck og kom først hjem da krigen var slutt. Hjemme ventet sønnen på tre år og den halvannet år gamle datteren som hun knapt hadde sett.
Hånet og slått
Norske kvinner som var sammen med tyske soldater, måtte betale en høy pris. Tyskertøser ble de kalt, og etter krigen ble disse kvinnene hånet, slått, avkledd og mobbet for sine kjærlighetsforhold til representanter for fienden. 12.000 barn fikk tysk far i Norge i løpet av krigen. Tyskerbarna fikk også gjennomgå.
Landet bygges opp igjen
50-årene var husmorens gullalder. Det var "in" å være hjemmeværende husmor, og det var konkurranse blant kvinnene om hvem som hadde mest støv på hjernen. Far arbeidet, mor var hjemme og passet hus og barn. Unge jenter gikk på Husmorskolen, og deretter giftet de seg og fikk barn. 95 prosent av alle gifte kvinner var hjemmeværende i 1950.
I 60-årene forandret dette seg. Kvinnene ville ta utdanning og komme seg ut i arbeidslivet. P-pillen kom, og kvinnene kunne selv bestemme hvor mange barn de ville ha. Kvinnene mobiliserte og marsjerte.
I 70-årene stilte kvinnene store krav til mennene. Det skulle gjøres opp for mange tusen års kvinneundertrykking og mange ekteskap røk. Ikke alle menn klarte å henge med i svingene. Noen gjorde det, og de ble kalt "myke menn". I 1975 kom filmen "Hustruer" hvor tre kvinner gjør opprør mot sine menn og reiser av gårde midt i julestria. I 1978 kom loven om sjølbestemt abort.
80-årene er Gro Harlem Brundtlands tiår. Hun ble det store forbildet og viste vei for kvinner. Men kvinnenes lønn var fortsatt bare 65 prosent av det mennene tjente, og de var dobbeltarbeidende. Mennene gjorde fortsatt ikke husarbeide.
90-årene var preget av "pretty woman"-idealet. Alle kvinner skulle være slanke, vakre og det ble vanlig å ta plastiske operasjoner for å pynte på utseendet. Kvinnene tar kontroll over utseendet, bestemmer på fødestua, ammer hvor de vil og inntar mannsbastionene i større grad enn før. Den 20. mai 1993 fikk Norge sin første kvinnelige biskop, Rosemarie Køhn.
Kvinner jobber nå like mye som menn, men tjener fortsatt mindre enn dem. De gjør fortsatt det aller meste av husarbeidet og er den som yter mest omsorg i familien til barn og egne foreldre. Kvinnen i dag bestemmer det meste selv, men har fortsatt utfordringer å ta tak i inn i det 20. århundret.
NRK1 onsdag 20. desember
Egenprodusert dokumentarserie fra Faktaavdelingen
Prosjektleder: Olav Øverland
Regi og manus: Marie Sjo og Tor Segelcke
Foto av norske kvinner anno 1937: Schrøder AS
Pressekontakt: Anne Bekkevold, 23 02 89 56