Helt døvt

Førstehjelp

Paal Richard Peterson mener han er heldig som er døv, og framfor alt heldig som er døv her i Norge. Likevel finnes det fortsatt noen barrierer mellom hørende og døve, sier NRKs leder i tegnspråkredaksjonen.

– Er du trener på et fotball-lag der noen er døve? Er du interessert i å sjekke opp noen som ikke kan høre? Unngår du kanskje å si hei til noen fordi du ikke kan de enkleste tegnene for å komme i kontakt med en som er døv? Da trenger du førstehjelp i tegnspråk!

Først etter jeg tok kontakt med Paal for et intervju, slo det meg at jeg selv er blant dem som kunne trengt et tegnspråkkurs for dummies i og med at jeg ikke hadde tenkt på hvordan han og jeg skulle kommunisere. Det viste seg at jeg ikke hadde trengt å være flau for å spørre.

– Spør heller en gang for mye enn for lite. Jeg mener det ikke finnes dumme spørsmål om døve. Ikke et eneste spørsmål som noen gang har klart å fornærme meg. Når man møter folk som meg som er litt annerledes, aldri vær redd for å spørre om ting, sier han.

Praten går lett med Paal. I arbeidssammenhenger bruker han som oftest tolk, men jeg oppdager også etter hvert at han er ganske god på å lese på lepper om nødvendig. Og snakke gjør han såpass mye tydeligere enn mange andre – inkludert hørende – at jeg tar meg i å glemme at han faktisk er døv.

Men best hadde det jo vært om jeg også hadde kunnet noen enkle tegn, tenker jeg selv, om ikke annet for å kunne bryte isen fortere.

Selv går han ikke av veien for å slå an en spøk om seg selv eller handikappet sitt. Som den gangen han møtte en hørende dame på date som han ikke forsto.

– Damen var veldig grei, kvelden var hyggelig og restauranten bra. Det eneste problemet var at jeg overhodet ikke oppfattet hva hun sa. Jeg prøvde å lese på leppene men måtte avbryte hele tiden for å spørre. Det ble jo litt slitsomt i lengden, så til slutt bare nikket jeg og kom med svar på de riktige stedene. Da kvelden var slutt sa hun at det var sjelden hun hadde møtt noen som var så flink til å lytte, humrer Paal.

Dermed ble det ingen date nummer to.

I underholdningsavdelingen er de helt enige i at det er på tide å innlemme funksjonshemmede på flere plattformer i NRK. Et humoristisk førstehjelpskurs i tegnspråk kan passe godt inn i kortformat på nett og mobil.

Paal kom på ideen mens han satt på ledersamling på Lillestrøm i januar. Det viste seg at timingen ikke kunne vært bedre, i og med at NRK nå har økt fokus på nybrottshumor og mangfold, og jakter på talenter og konsepter som kan jobbe fram innhold om og med kvinner, flerkultur og funksjonshemning.

Tegnspråkredaksjonens leder lo godt da han selv ble tøyset med tidligere i år.

Men å bruke begrepet «døvt» som noe som er teit, kjedelig eller kjipt, det vil han ha seg frabedt.

– For meg er det å være døv noe veldig positivt. Hvis noen bruker det negativt føler jeg meg ranet for et begrep som jeg holder kjært. Men det handler ikke om at jeg bli moralsk forarget, så kanskje jeg skal prøve å ta tilbake begrepet, slik for eksempel uttrykket «homse» har blitt tatt tilbake til gruppa. For eksempel kan jeg begynne å si «Følg Tegnspråknytt, Norges døveste nyhetsprogram».

Og selv om Paal er opptatt av at døve må tåle å bli tøyset med, forstår han likevel at døve kan bli lei av en del fordommer. Selv er han mest frustrert over at han opplever at mange har for lave forventninger til døve.

– Vi har ikke nedsatt arbeidsevne selv om vi har nedsatt funksjonsevne, det er en stor feilkobling. Selv om vi er døve eller har en annen funksjonsnedsettelse kan vi jo fint stå opp om morgenen og gjøre et dagsverk som alle andre, og trenger ikke automatisk tilretteleggingstiltak selv om noe kanskje må tilpasses hver enkelt. Riktignok kan jeg ikke jobbe som sentralbordpersonale, men jeg kan gjøre veldig mye annet.

At han kan gjøre mye annet er noe han har bevist til fulle i NRK-sammenheng, fra han startet som vikar i tegnspråknyhetene på 90-tallet fram til i dag som redaksjonsleder av NRK Tegnspråk. Der har han siden 2014 holdt styr på en stab av 28 medarbeidere som jobber med tolking og Tegnspråknytt.

Se mer om Tegnspråkredaksjonen i NRK her: NRK Tegnspråk

Forberedelser, forberedelser, forberedelser

Tegnspråknytt leverer nyheter på NRK1 hver mandag til fredag klokken 17.45, og Paal står selv for rundt seks av sendingene i måneden. Debuten hadde han en gang på høsten i 2013.

– Jeg husker godt hvor nervøs jeg var før min første sending. Da hadde jeg så mye angst at det ene beinet, jeg tror det var det venstre, ristet helt ukontrollert, sier den nå erfarne nyhetsoppleseren.

Opp mot 350 sendinger senere sier han at det ikke gjør så vondt lenger, selv om han fortsatt kan kjenne på nervøsiteten.

I mine øyne ser han ut til å være et naturtalent når det gjelder å virke avslappet og beholde sinnsroen til enhver tid. Talent kan forklare noe, mener han selv, men nøkkelen til det er, som han sier, tre ting: forberedelser, forberedelser, forberedelser.

– Å føle seg dårlig forberedt er som å ha en oljeflekk på skjorta. Du vet den er der, og får den ikke vekk. Derfor liker jeg å være ekstremt godt forberedt. Jeg liker å komme presis og ha full kontroll, først da føler jeg meg trygg nok til å være spontan innenfor rammen. Det er ikke nok å trives i rampelyset alene, man må ha noe på hjertet, vite hva man skal si.

Nyhetssendingene på tegnspråk har en mal på fire minutter, bestående av sju nyhetssaker.

Denne tirsdagen legger Paal inn saker som blant annet omhandler terroren på Sri Lanka, Fregatt-saken og hvordan Norge bør håndtere barn av foreldre med IS-tilknytning. Nå mangler han en sak som gir en litt hyggeligere slutt på sendingen.

– Kunne vært hyggelig at Manchester sliter, sier han og innrømmer at det er fordi han er Liverpool-supporter.

Han lander på en annen sportsnyhet, den om bokseren Cecilia Brækhus og tidenes stjernemøte mot Claressa Shields.

– Vi prøver å gi våre seere et oversiktsbilde og maler nyhetsbildet med bred pensel. Mer Weidemann enn Nerdrum, om du vil, sier Paal og hans studiomakker for dagen, Kathrine Goborg Rehder.

Goborg Rehder er sendingens såkalte voice, som leser opp nyhetene i tale. Alt NRK-innhold skal nemlig være tilgjengelig for alle, også for blinde og svaksynte.

I Norge finnes det i dag rundt 5 000 døve, og mange av dem er glade for at NRK har et eget tilbud til dem.

– Rekorden ligger på 200 000 seere en gang i 2013. Bare synd at rekorden kom fordi sjakksendingen med Magnus Carlsen ble avbrutt rett før partiet ble avgjort, ler Paal.

Han sier han legger sin ære i å ikke gå over sendingens tilmålte fire minutter, men at det strengt tatt ikke finnes en standard for hvor lang tid det egentlig tar å lese opp en nyhetsmelding på tegnspråk slik det finnes for hørende nyhetsopplesere som kan lese opp meldingen ordrett.

Tegnspråknerd

Om man tenker seg at nyhetsopplesere og skrivende journalister er over gjennomsnittet opptatt av klart og presist språk, er det bare brøkdelen av hvor mye en nyhetsoppleser på tegnspråk må være opptatt av språket, slår det meg.

For Paal er det norske tegnspråket åpenbart den største hjertesaken i hans liv.

– Absolutt. Tegnspråk er et fullverdig norsk språk, det må anerkjennes på linje med andre norske språk, sier han engasjert.

Han forklarer at tegnspråket har en egen grammatikk som ikke er den samme som norsk grammatikk slik vi andre kjenner det.

– For eksempel bøyer vi ikke verb i tid på tegnspråk, og derfor må vi starte med å angi tid, sted, rom og det kan av og til komme i konflikt med vanlige nyhetskriterier der vi som oftest starter med selve hendelsen. Vi kan nesten si at det finnes en egen nyhetssjanger på tegnspråk.

Andre ganger kan det være en utfordring å finne de riktige tegnene.

Hvilket tegn bruker vi for eksempel for steder der det er konflikter om stedsnavn eller territoriale konflikter. Knytter vi tegnet for Krim-halvøya til tegnet for kriminalitet, for eksempel? Eller bør vi kanskje heller bokstavere slike stedsnavn?

– Jeg har blitt veldig bevisst på språk og definisjonsmakt. I dag skal jeg snakke om Filippinene. På norsk tegnspråk brukes det to forskjellige tegn for det landet, og jeg pleier å få kjeft uansett hvilket av dem jeg bruker.

Det tar han på fullt alvor, men også med et lite smil.

På tegnspråk betyr begrepet «klarspråk» gjerne at ord og begreper skal ha helt unike tegn, slik at man luker ut misforståelser, forklarer Paal. Derfor jobber han også ekstra mye med å få språket så presist som mulig, i en kontekst som gjør at målgruppa forstår.

– Og selv om noe er likt internasjonalt, så prøver jeg å unngå å ty til tegn fra andre lands tegnspråk.

Fagterminologi innenfor det norske tegnspråket er også en nøtt som Paal har jobbet en god del med i det siste. I Tegntermgruppa, nedsatt av Språkrådet, har han bidratt til å utvikle juridiske termer, nå står fagene astronomi og helse for tur.

Men på hjemmebane sammen med to hørende døtre på 16 og 11 år er han ikke så nøye på det. Alle snakker og forstår tegnspråk, og bruker det en del, men tobarnsfaren er ikke så streng på at de skal snakke helt riktig.

– Det at de bruker tegnspråket for å uttrykke følelser og tanker er viktigere for meg enn riktig grammatikk, slår han fast.

Arvelig belastet

Paal var mellom åtte og ti år da familien begynte å lure på om han begynte å høre dårlig. Døvheten er arvelig i familien, men han kan ikke huske at han tenkte noe spesielt over det, eller var forberedt på å bli døv.

– Da jeg oppdaget at hørselen begynte å bli borte ble jeg veldig lei meg i cirka tre timer. Men så tenkte jeg at nå kan jeg velge hvordan jeg tar det, jeg kan ta det veldig tungt og trist, eller tenke at jeg tross alt er veldig heldig fordi jeg har vokst opp sammen med mange andre døve, forteller Paal.

Med en døv far, fire døve besteforeldre, og to døve adoptivsøstre fra India har tegnspråk alltid vært en naturlig del av familien. Mange i familien jobber som tolker eller døvelærere og derfor kom det neppe som noen overraskelse på slekta at også Paal gjorde tegnspråket til sin yrkesbane, selv om han er utdannet statsviter i utgangspunktet.

– Jeg kunne jo tegnspråk før jeg selv begynte å høre dårlig. Så hvis det først skulle være en gutt i Norge som skulle begynne å høre dårlig, så var det superbra at det var meg fordi jeg hadde alle muligheter til å takle det bra. Og da ble det greit. Det har ikke vært noe kilde til depresjon eller noe trist.

Paal føler seg spesielt heldig fordi han ble døv akkurat her i Norge. Han tenker ofte på at det kunne skjedd i 198 andre land hvor rettighetene og mulighetene hadde vært dårligere.

– Ikke alt fungerer i praksis, men veldig mye er på plass. Jeg har for eksempel rett til tolk etter behov uten å telle timer og kan ta med tolk på jobbreise i utlandet, det er helt spesielt i verdenssammenheng, sier han.

Men det er fortsatt viktig for ham å passe på de rettighetene man har opparbeidet seg.

– Den dagen man legger seg ned og tenker at man er fornøyd, da er man også ferdig. Det kan man ikke gjøre, sier tegnspråkforkjemperen.

NRK og døve

Tegnspråk og funksjonshemmedes politikk er noe Paal brenner for, og naturlig nok er han spesielt opptatt av døves rettigheter.

Han er stolt av at vi i Norge har en egen tolkekanal og at NRK er eneste kringkaster i verden som tolker innhold alle dager i året, så døve kan følge med på debatter og nyheter, kultur og samfunn, og at NRK også har et tilbud til døve barn.

Men han har forventninger til enda mer, at NRK skal kunne tolke innhold også på dagtid og helst få ut tolket innhold mens det er aktuelt. Ikke tre år senere, slik tilfellet har vært med SKAM.

– Det har skjedd mye positivt på holdningssiden nå og jeg synes NRK har våknet litt med tanke på å inkludere oss mennesker som er litt annerledes. Der synes jeg at vi skal kjøre på og fortsette med å gå foran og vise vei, det har vi muligheten til.

Han håper også NRK etter hvert kan produsere eget innhold på tegnspråk for og med døve, ikke bare tolke og gjenfortelle innhold fra hørende.

Tegnspråkdugnad

På spørsmål om hva han tenker at den hørende majoriteten i Norge kan gjøre for å bidra til et mer inkluderende samfunn, ser han for seg at alle kan ta grep for å lære seg noen enkle tegn.

– Det skal ikke så mye til. Ta for eksempel 17. mai, en dag det ikke er så lett å få tak i tolk, det er vanskelig å vite hvem man kan snakke med og er en setting der mange døve kanskje føler seg litt lost. Tenk deg da at du kunne noen tegn som ville gjøre det lettere for deg å gå bort og si hei, og så er veldig mye løst.

Paals beste råd for å finne ut om man synes det er litt gøy med tegnspråk er å finne seg et enkelt introkurs. På instagram-kontoen «nrktegnsprak» hender det at Paal lærer opp kjente NRK-profiler og følger du med på Facebook-siden NRK Tegnspråk kan du også komme over gode tips.

Andre lure steder du kan få med deg litt tegnspråk-kunnskap er på Instagram-kontoen «Tegnspråk til alle!», Ingrid Strands minikurs på Youtube og på nettstedene toleio.com, erher.no og statped.no/tegnstart.

Har man lyst til å lære enda litt mer, så kan man kontakte Oslo døveforening som har kurs.

– Så er det selvfølgelig et arbeid som skal gjøres hvis du virkelig skal bli god, men det gjelder jo også for alle andre språk, sier Paal.

I ren egeninteresse hinter jeg til tegnspråkformidleren om at vi er flere i NRK som kunne trenge litt førstehjelp i tegnspråk, nå som jeg er blitt inspirert til å lære meg litt selv. Og Paal tar utfordringen på strak arm:

– Der sier du noe, jeg tror det er på tide med et lite introkurs her i NRK snart igjen. Det skal jeg fikse, lover han.

Døv humor

Kun med unntak av tre år i departementet, har døvesaken og språkpolitikk vært den røde tråden i yrkeslivet for tegnspråkfantasten, enten han har jobbet som lærer, som generalsekretær i Norges Døveforbund, nyhetsformidler i NRK, eller som skuespiller for Teater Manu.

I en liten birolle i Holberg-stykket «Den stundesløse», dukket dilemmaet opp rundt hva som er morsomt eller ikke. Paal er opptatt av at vi spør oss selv om vi ler sammen, eller om vi ler på bekostning av andre.

– Jeg spilte en som var veldig svaksynt, noe som utgjorde noe av komikken i karakteren. Men så vet vi at det er mange døve som har et syndrom som heter Usher-syndrom, hvor både hørsel og syn blir dårligere etter hvert, og man kan ende opp som døvblind, eller veldig døv og svaksynt, forklarer Paal.

På prøveforestillingen var han derfor glad for at det kom svaksynte på prøven som kunne si om han hadde lyktes i å skape en morsom karakter, eller om de følte at det ble for dumt og kleint.

– Jeg mener at hørende skal få lov til å tøyse både med tegnspråk og døve, ellers blir vi aldri likestilt. Men døve må få med seg at det blir gjort, det må tekstes og gjøres tilgjengelig så de døve kan se hva de hørende ler av, ellers får vi følelsen av å bli latterliggjort.

Humor er veldig viktig og morsomt som pedagogisk virkemiddel, sier Paal. Men han er opptatt av at man ikke bare skal le av noe, man skal le av noe av en grunn.

– Humoren kan ha mange funksjoner, men en viktig del er at den kan utvide perspektiv og se ting på nye måter, akkurat slik som kunst. Humor kan være en forløsende faktor som kan bryte ned barrierer, gjøre oss bedre kjent med hverandre og utvide det norske «vi», mener han bestemt.

Tegnspråkredaksjonens leder i NRK ønsker seg et samfunn der vi alle skal være flinkere til å se hverandre ordentlig, til å se forbi det som er synlig ved første øyekast og være åpne og nysgjerrige på hverandre.

– Vi mennesker er så mye mer enn det vi kan se, eller den egenskapen vi har. For eksempel er ikke funksjonshemmede bare rullestolen, eller tolken. Noe bærer man med seg, og det kan være tøft og vanskelig, men det beskriver ikke hele mennesket. Derfor må vi se hele mennesket bak, oppfordrer tegnspråkredaksjonens leder.