NRK Meny
Normal

HD også fra distriktskontorene

NRK vil starte HD-sendinger også fra distriktskontorene og ber om 95 kroner i lisensøkning.

Vestlandsrevyen logo

Sendinger i HD-kvalitet også fra distriktskontorene er et av argumentene når NRK ber om 95 kroner mer i lisensavgift fra norske husstander i 2012.

Hvert år sender NRK et brev til Kulturdepartementet der NRK skisserer planene for det kommende året og argumenterer for hvor stor lisensen bør være. Plandokumentet, som det heter, for 2012 er nettopp sendt.

Både økte utgifter til distribusjon av sendinger og økte pensjonsutgifter er forhold NRK mener bør utløse en lisensøkning på 95 kroner for 2012.

Ungt og flerkulturelt innhold

NRK planlegger ikke store endringer i innholdet neste år, men vil videreføre og utvikle det gjeldende tilbudet. ”Innenfor en slik videreført programramme vil vi likevel prioritere målrettede satsinger mot unge og flerkulturelle målgrupper”, heter det i brevet til Kulturdepartementet. I tillegg vil NRK bidra til en bedre samfunnsdebatt gjennom debatt og undersøkende journalistikk på nettet.

Alt i HD

Siden i fjor vinter har NRK distribuert alle sine tv-kanalene i HD-kvalitet. Fortsatt gjenstår det en del arbeid for å oppnå HD-kvalitet også på distriktssendingene og annet direktesendt innhold fra distriktskontorene.

Blant annet må sambandet mellom Marienlyst og distriktskontorene oppgraderes. Det vil bety økte utgifter på rundt 27,5 millioner kroner i året.

Overgang til digitalradio

Digitaliseringen av radioen over tid medfører også merutgifter for NRK. Stortingsmeldingen om digitalisering av radiomediet setter konkrete krav til digital dekning før FM-nettet kan slukkes. Utbyggingen av NRKs DAB-nett skal ut på anbud, og i brevet til Kulturdepartementet skriver NRK at det derfor er vanskelig og heller ikke ønskelig å anslå nøyaktig hva det vil koste å sende i både FM og DAB frem til FM-slukkingen.

Mer på nett

Folks mediekonsum øker, og i fjor utgjorde det nesten åtte timer pr. dag. Økningen gjelder også kringkastingstjenester. For 2012 er et av NRKs viktigste mål å bedre publikums tilgang til NRKs innhold når de vil og hvor de vil, gjennom utviklingen av NRK-spilleren. Dette er et kostnadskrevende prosjekt som allerede pågår, påpeker kringkastingssjefen og NRKs styreleder i brevet til departementet.

NRKs økonomi

Hans-Tore Bjerkaas

Kringkastingssjef Hans-Tore Bjerkaas tilbakeviser i lisensbrevet til departementet andre medieaktørers påstand om at NRK har for store inntekter.

Foto: Anne Liv Ekroll/NRK

Etter flere år med underskudd blant annet på grunn av dobbeltdistribusjon, gikk NRK ut av 2010 med et overskudd på femten millioner kroner. Det skyldtes blant annet salg av fotballrettigheter og at Eurovision Song Contest ble avviklet innenfor budsjettet.

Lisensøkningen på førti kroner i fjor var ikke nok til å dekke veksten i kostnadene. De utfordringene dette skapte, ble løst ved ”rasjonalisering og noe redusert tilbud”, som det heter i brevet.

Økte pensjonskostnader

For 2012 er det knyttet usikkerhet til pensjonskostnadene i NRK. I verste fall kan den nye pensjonsreformen og AFP-ordningen gi merutgifter på 100 millioner kroner fra neste år. Lisensen for 2009 inneholdt et eget tillegg på 44 kroner for å kompensere for økte pensjonskostnader, men dette har vist seg å være langt lavere enn den faktiske økningen i pensjonskostnadene.

- Det er usikkerhet rundt pensjonen og vi kan få en stor pensjonsregning fra 2012, sier Bjerkaas, og legger til at NRK må prøve å rasjonalisere driften. - Vi vil fortsatt forsøke å skaffe det nødvendige handlingsrommet gjennom Morgendagens mediehus-prosjektet, sier han, men legger ikke skjul på at det kanskje ikke er nok.

Jakten på NRK

NRK benytter i brevet til departementet anledningen til å gå i mot den senere tids utspill fra andre medieaktører om at finansieringen av allmennkring-kastingstilbudet har vokst vesentlig mer enn inntektene i markedet for øvrig.

- De kommersielle foretakene unnlater å opplyse hvilken inntektsutvikling de selv har hatt, påpeker styreleder William Nygaard og kringkastingssjef Hans-Tore Bjerkaas i brevet til Kulturdepartementet.