Det var spesielt færre klager på andre enn første runde med Trekant som påvirket statistikken for Kringkastingsrådet i fjor.
Kringkastingsrådet behandlet i fjor 127 klager på NRKs programvirksomhet i radio, TV og på nett. Dette er 32 færre klagebrev enn året før da rådet fikk inn i alt 169 klager.
Hovedårsaken til nedgangen forklares i årsrapporten med at den første serien av Trekant alene utløste mer enn 70 klagebrev til Kringkastingsrådet i 2010, mens oppfølgeren i 2011 bare resulterte i 13 klager på programserien.
Stor spredning
Mens 2010 var dominert av de mange reaksjoner mot Trekant, flytting av barneTV-programmet Drømmehagen samt beslutningen om å fjerne Fedrelandssalmen fra P1, var det større spredning i klagene i 2011.
Foruten klagebrev på den andre Trekantserien, var det gjengangere som NRKs Midtøsten-dekning og problemet med sjenerende bakgrunnsstøy som toppet klagestatistikken i fjor. Ellers varierte klagene fra dårlig musikkvalg i P1 til for mye banning i barne-TV.
Uttalelser fra rådet
Av de 127 klagene som ble meldt inn til Kringkastingsrådet i fjor, besluttet rådet å ta 10 av klagene videre til drøfting. Blant programmene som ble drøftet var Dagsrevyens dekning av Maria Ameli-saken, Brennpunkt-dokumentaren om folkemordet i Srebrenica, NRKs Midtøsten-dekning, første og andre serie med Trekant samt de såkalte vannskillereglene i TV og på nett. Mest kritisk var rådet til at serier med voldelig innhold og med 18 års aldersgrense ligger fritt tilgjengelig på NRKs nettsider døgnet.
Også den andre runden av Trekant fikk kritikk fordi serien i for stor grad framstilte sex som noe overfladisk og teknisk.
Se:
Lyttet til rådene
En gjennomgang som ble gjort på siste møte i Kringkastingsrådet i februar i år, viser at NRK langt på vei har imøtekomme de uttalelsene som er avgitt i Kringkastingsrådet i 2010 og 2011.
Bl.a. har NRK besluttet å stoppe med å legge ut voldelige filmer med 18 års grense på sine nettsider inntil et sikkert system for foreldrekontroll er på plass.
NRK har også økt andelen av norsk musikk i P1 som rådet ba om. Det er også iverksatt tiltak for å styrke nynorskandelen i programmer for barn og dessuten er det innført regler for når og hvordan NRK skal henvise til det kommersielle nettstedet Facebook.
NRK fulgte også rådet fra Kringkastingsrådet om å sette Fedrelandssalmen inn på sendeskjema igjen på søndags morgen etter mange klager fra lytterne.
Andre klagemuligheter.
Publikum har flere muligheter enn Kringkastingsrådet dersom man ønsker å klage på NRK. Publikumsservice i Mo i Rana er også en viktig kanal hvor seere og lyttere kan øse ut sine frustrasjoner.
Mange tar også direkte kontakt med programansvarlige eller den enkelte redaksjon i NRK. Etter at den såkalte Klagenemnda i NRK ble lagt ned midt på 90-tallet, er også PFU blitt klageinstans for NRKs programmer. Sist men ikke minst har de sosiale mediene blitt en viktig arena.
Da NRK Super besluttet å flytte Drømmehagen fra ettermiddagstid til formiddagen, resulterte det i at Facebook-gruppa ”Ja til Drømmehagen” fikk mer enn 30 000 tilhengere vinteren 2010, framgår det av Kringkastingsrådets rapport for 2011.
---
Om Kringkastingsrådet
Kringkastingsrådets medlemmer blir oppnevnt av Stortinget (8 medlemmer) og av Kulturdepartementet (6 medlemmer) med en funksjonstid på 4 år. Rådet består av 14 medlemmer.
Dagens leder er tidligere stortingsrepresentant May-Helen Molvær Grimstad med tidligere språkdirektør og professor Sylfest Lomheim som nestleder. Rådet har 7 møter i året og skal i følge bestemmelsene i Kringkastingsloven ”…uttale seg og drøfte hovedlinjene for programvirksomheten i Norsk Rikskringkasting”.
Les mer: Alt om Kringkastingsrådet