Uløst krimgåte: Hvem var den gale politimorderen?

Han ble kalt «The Mad Trapper» og døde i en voldsom skuddveksling med politiet vinteren 1932.

Dramaet varte i seks uker og var den til da største menneskejakten i Canadas historie. Røffe karer fra berømte Royal Canadian Mounted Police forfulgte pelsjegeren over store avstander med fly og hundesleder. Jakten gikk gjennom ødemarken i Northwest Territories og Yukon.

Rømlingen skjøt en politimann og skadet to andre før han selv ble drept av politiets kuler på en frossen elv. Detaljer om skuddvekslingen kommer vi tilbake til senere i artikkelen.

Liket av morderen, som du ser i toppen av saken, ble fraktet tilbake til sivilisasjonen, avfotografert og utstilt til spott og spe.

Hendelsen er blitt filmatisert en rekke ganger. I 1981 kom kanskje den mest kjente Hollywood-filmen, «Death Hunt», med Charles Bronson i hovedrollen som pelsjeger og rømling.

Den dag i dag er det ingen som vet hvem «The Mad Trapper» var, eller hvor han kom fra. Alt vi vet er at han kalte seg Albert Johnson og snakket med skandinavisk aksent.

Spørsmålet mange nå stiller seg er om Johnson i virkeligheten var Karl Johan Stamnesfet fra Vaksdal i Hordaland.

Gravde opp levningene

I 2007 ble liket av Johnson gravd opp. En gruppe forskere, inkludert odontolog og DNA-ekspert doktor David Sweet, begynte å undersøke levningene for å finne svaret på gåten. De har ennå ikke kommet i mål.

Fire mulige gjerningsmenn, som alle kunne ha vært Johnson, er i tur og orden sjekket ut av saken.

Nå er den pensjonerte rettsmedisineren og drapsetterforskeren Garry Rodgers fra Vancouver satt på saken. Han jobber deltid som blogger for det kjente nettstedet Huffington Post og skriver krimbøker.

– Jeg følger opp det høyprofilerte, historisk kjente og uløste mordmysteriet fra 1932. Dette er en viktig del av vår arktiske historie og et mysterium som fortjener å bli løst, sier Rodgers.

Han håper noen av NRK.no sine lesere har mer informasjon om Karl Johan Stamnesfet. I statskanalens arkiver har han ikke funnet det han leter etter.

– Jeg er svært interessert i alle tips som kan belyse saken. Vi har utmerkede DNA-prøver som vi kan matche mot nålevende slektninger, sier Rodgers.

• LES OGSÅ: Bergen 1876: Halshugd med øks foran «halve byen»

Søkte lykken i USA

La oss skru tidsmaskinen tilbake to århundrer. Karl Johan Stamnesfet fra den lille bygda Stamnes i Vaksdal ble født i 1877. Sammen med broren Mons og søsteren Bertha reiste han til USA for å søke lykken i likhet med 800.000 andre nordmenn.

Broren Anders skal ha blitt igjen på familiegården hjemme.

I Amerika skal Karl Johan, ifølge rapportene, ha kommet på kant med loven. Først som småkriminell, så gjennom en eskalerende karriere som lovløs.

– Ifølge mine opplysninger ble Karl Johan fredløs etter å ha blitt involvert i et togrøveri i USA. Han flyktet til Canada der han prøvde å skjule seg. Dette må ha vært på slutten av 1920-tallet, forteller etterforsker Rodgers til NRK.

En av hans teorier er at nordmannen bodde sammen med nordamerikanske indianere mens han gjemte seg.

– Det var da han skiftet navn til Albert Johnson!

Søkte ikke om jaktlisens

Spørsmålet etterforskeren og mange andre stiller seg er hvordan Johnson, som kan ha vært Stamnesfet, endte opp med å bli fredløs i den kanadiske ødemarken.

Det vi vet er at Albert Johnson kom seilende med en båt på Peel River og ankom Fort McPherson 9. juli 1931. Her ble han intervjuet av politikonstabel Edgar Millen, som fikk svært sparsomt med informasjon ut av Johnson. Lite kunne Millen vite at det var hans egen drapsmann han møtte denne dagen.

Millen la merke til omstreiferens skandinaviske aksent, at han så relativt nybarbert og renslig ut, og at han hadde nok av penger til å kjøpe proviant og ammunisjon.

Johnson reiste videre nedover elva på en lokalt bygget flåte. På elvebredden av Rat River bygget han seg en beskjeden tømmerhytte på 2,4 x 3,0 meter.

Johnson hadde ikke søkt om jaktlisens, som ble ansett som en smule underlig for en som bodde alene i villmarken. Mange anså jaktmarkene som svært verdifulle og det gikk rykter blant lokalbefolkningen at Johnson drev tjuvjakt, eller stjal fra andres feller.

• LES OGSÅ: Torturert på det grusomste midt i Bergen sentrum
• LES OGSÅ: – Tyskerne var sadister, de fortjente dødsstraff

26. desember dro de erfarne politikonstablene Alfred King og Joe Bernard, som begge hadde mye vintererfaring, de 97 kilometerne til Johnsons hytte for å konfrontere ham med beskyldningene.

Politimennene så røyk fra pipen og gikk mot hytta. Johnson nektet å prate med dem og overså politifolkene. Da King prøvde å kikke inn hyttevinduet dekket Johnson det raskt til med en sekk.

De to konstablene besluttet å returnere til basen i Aklavik og skaffe en ransakelsesordre.

Fem dager senere returnerte politifolkene sammen med to andre menn. Johnson nektet på nytt å snakke og King besluttet å ta seg inn døra med makt. Umiddelbart begynte Johnson å skyte og det brøt ut skuddveksling. King ble såret i sammenstøtet.

Politifolkene lyktes å rømme. De fraktet en ille tilredt King tilbake til Aklavik der han etter hvert kom til hektene.

Storstilt menneskejakt

Nå var sjefene i det kanadiske ridende politiet lei. «Mounties» hadde da som nå, motto om aldri å la skurkene slippe unna. De besluttet å uskadeliggjøre Albert Johnson en gang for alle, død eller levende.

En tungt bevæpnet gruppe på ni menn og 42 hunder ble samlet sammen i full fart. De hadde med seg 9,1 kilo dynamitt som de skulle bruke til å sprenge Johnsons tømmerhytte om nødvendig.

Da de ankom Rat River omringet de den snøkledde hytta og kastet sprengladninger inn. Eksplosjonen gjorde at det skjøre byggverket kollapset. Politifolkene satte på sprang for å undersøke resultatet. Da åpnet Johnson overraskende ild fra kjellerruinene, hvor han hadde forskanset seg.

Ingen ble skadd i skuddvekslingen som pågikk i 15 timer i opptil 40 minusgrader. Politifolkene måtte til slutt gjøre vendereis uten å ha fått has på Johnson.

På dette tidspunktet var menneskejakten blitt landskjent via radio, som var et nytt medium på denne tiden.

Etter å ha blitt forsinket av en snøstorm la en ny politistyrke i vei 14. januar 1932. De fant raskt ut at Johnson hadde forlatt hytta og satte etter ham. 30. januar tok de ham igjen i et skogholt hvor det ble nytt skytedrama.

Johnson skjøt og drepte Edgar Millen med et skudd gjennom hjertet, mens han angivelig lo rått og høyt. Millen fikk senere en minneplakett etter seg ved Rat River.

Johnson flyktet mot Yukon, men det kanadiske politiet blokkerte de to eneste fjellpassasjene over Richardson Mountains. Dette stoppet ikke Johnson som klatret over det 2100 meter høye fjellet og forsvant igjen.

Johnson ble imidlertid avslørt av pilot Wop May som var leid inn av politiet til å lete fra luften. May hadde erfaring fra første verdenskrig og hadde et Bellanca monofly utstyr med skiunderstell. 14. februar oppdaget piloten sporene av Johnson, som hadde prøvd å skjule seg ved å gå i dyretråkk midt på den frosne Eagle River. Dette gjorde at han slapp å bruke truger og kunne bevege seg raskt.

May ringte via flyradioen til politifolkene som la i vei for å avslutte jakten.

Johnson hadde da tilbakelagt 137 kilometer til fots fra hytten sin på mindre enn tre dager. Utregninger viser at han må ha brukt rundt 10.000 kalorier per dag i det iskalde landskapet.

Slutten for Johnson

Politijaktlaget ankom samme dag og rundet et elvenes der de fikk nærkontakt med rømlingen. Albert Johnson sto da bare noen hundre meter unna. Han begynte å løpe mot elvebredden, men slet i dypsnøen fordi han ikke hadde på seg trugene.

Skuddvekslingen startet og en politimann ble alvorlig såret. Johnson ble også truffet, nærmere bestemt i bekkenpartiet. På sin vei ødela kulen flere av Johnsons vitale deler, som forseglet hans skjebne. Johnsons liv endte der på isen.

Etter å ha slått fast at Johnson var død startet arbeidet med å redde den skadde politimannen. Pilot May landet flyet, plukket opp skuddofferet og fløy ham i sikkerhet. Snarrådigheten reddet livet til konstabelen og ga flygeren heltestatus.

På liket av Albert Johnson fant man over 2000 dollar i amerikansk og kanadisk valuta i tillegg til litt gull, et lommekompass, barberhøvel, en kniv, fiskekroker, et dødt ekorn, en død fugl og noen forgylte tenner som skal ha tilhørt ham selv.

Undersøkelsene klarte aldri å gi noe svar på Albert Johnsons virkelige identitet. Myten lever videre, noe du kan se av denne TV-dokumentaren fra Winnipeg

83-åring spent på resultatet

Den norske Stamnesfet-slekten er kjent med historien om Karl Johan. På forespørsel fra NRK har Karstein Stamnesfet (83) gått igjennom slektsboken.

– Jo, jeg har hørt om ham. Det er min bestefars bror det er snakk om. Han var småkriminell og dro tidlig til Amerika, bekrefter han.

– Kan Karl Johan være identisk med rømlingen Albert Johnson?

– Det kan godt tenkes, selv om vi i Stamnesfet-familien er ganske rolige av oss. Jeg kjenner ingen andre «fadeser» enn ham, humrer 83-åringen.

Han begynte å høre rykter om Karl Johan allerede for 50 år siden da familien fikk besøk av en amerikansk kusine.

– Etter krigen mottok vi amerikapakker med tøy og mat, men ellers har vi ikke hatt noen kontakt med slektningene våre der borte. Hvordan man skulle fastslå identiteten til liket er jeg ikke sikker på. Alle mine onkler og min far er for lengst gått bort. Men en DNA-test kunne vært interessant å få vite resultatet av, sier Karstein Stamnesfet til NRK.

Enn så lenge går livet videre som før i Vaksdal, som kanskje kan ha huset Canadas mest berømte politimorder.