Rekordhøstens forpakter

2. september i fjor bæres en død treåring i land av en hjelpearbeider på en tyrkisk strand. Han blir en av flere tusen flyktninger som drukner i Middelhavet.

Bak et skrivebord i en bygning bak Bryggen i Bergen sitter en forholdsvis anonym byråkrat. Konsekvensene av masseflukten fra Syria har begynt å bli godt synlige i Europa.

Men 61-åringen aner fortsatt ingenting om at han innen få uker skal få en sentral rolle under mest hektiske høsten i norsk innvandringshistorie.

Han skal bli oppsøkt av ukjente på gaten, bli kalt «venstreekstrem», jobbe hver kveld og helg i flere måneder, og dra fra folkemøte til folkemøte over hele Vestlandet.

Atle Berge har på den tiden vært leder for UDI Region Vest i 18 år. Og det synes han er nok.

Tidligere i 2015 har han fortalt lederen i UDI sentralt at han vil trappe ned.

– Jeg hadde en mor som hadde vært syk lenge, og ville ha mulighet til å bruke litt mer tid med henne på slutten. Og så hadde jeg barnebarn som litt for ofte lurte på hvor morfar var, forteller 61-åringen.

Som leder i UDI må familien ofte vike for jobben. Tidlig i 2015 snakker Berge og lederen om at han skal over i en seniorrådgiverstilling. Når yrkeslivet går mot slutten, vil 61-åringen jobbe mer med det rent faglige igjen, slik han startet, som sosionom på innvandrerkontoret i Bergen i 1981. Og så ønsket han altså mer tid med familien.

Men da Berges mor dør i slutten av oktober, står sønnen midt oppe i den mest hektiske perioden i hele sitt yrkesliv.

– Det ble umulig å gi seg

Da det etter hvert gikk opp for ham at UDI sto overfor det mest sentrale kapittelet i moderne norsk innvandringshistorie, klarte ikke 61-åringen gå av som leder og etterlate den tøffe jobben til noen andre.

– Det ble umulig å gi seg i september, oktober og november, når det sto på. Jeg jobbet nok 200 prosent i lange perioder. Det var tidlig opp, sent i seng, og jobbing i helgene, sier Berge.

Da treåringen Alan ble funnet på stranden i Tyrkia var regionsjefen i UDI nevnt i 0 – null – nyhetssaker i løpet av de tre siste månedene. De tre påfølgende månedene skal tallet bli 225.

Men det tok tid før det gikk opp for UDI hvor stor bølgen av asylsøkere skulle bli. 4. september trodde de at det skulle komme 15000 i løpet av året. Men da bølgen først kom, skylte den kraftig.

Da 2015 var omme, hadde over 31000 asylsøkere ankommet Norge. Tallet er nesten dobbelt så høyt som den forrige årsrekorden.

I starten merket man det best i Oslo og ved Storskog. Men etter hvert kom det så mange at man ikke klarte å ta unna der. Flyktninger sto i kulden i Nord-Norge eller på gaten i hovedstaden uten et sted å sove. Andre regioner måtte hjelpe til.

– Det kom like mange asylsøkere på én uke i fjor som det har kommet i hele år, konstaterer Berge.

Tøffe folkemøter

«Vi har aldri vært i nærheten av noe som kan sammenlignes med en slik situasjon som vi har nå», sa Berge på et av de mange titalls folkemøtene om lokale asylmottak han deltok på i Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane.

– Vi møtte mange tøffe folkemøter. Men sånn skal det være. Selvfølgelig får du kritiske spørsmål hvis du skal opprette et asylmottak i løpet av to-tre dager. Noen gikk over streken, selvfølgelig, men det var mange gode spørsmål, sier Berge i dag.

Og det var sjelden lett å svare på alt innbyggerne lurte på. Heller ikke beredskapssjefene i Stavanger og Sandnes ble klokere da de i november spurte hvor mange asylsøkere de kunne vente seg. «Det er det ingen som vet», svarte regionsjefen.

– På folkemøtene ønsket mange informasjon om alder og kjønn på dem som skulle komme. Men vi visste jo ikke om de var kommet i land, engang.

Berge og kollegaene reiste rundt i fulle gymsaler og forsamlingshus for å informere, og berolige. Mange var skeptiske, og enkelte lot motstanden mot et lokalt asylmottak skinne veldig tydelig gjennom.

– En del ting ble satt veldig på spissen, og alt var ikke like godt å takle for alle som var ute på folkemøter, sier Berge.

Han tenker spesielt på et folkemøte om et planlagt asylmottak på Askøy utenfor Bergen. Der kalte enkelte asylsøkerne for terrorister, og UDI-representantene ble møtt med latter da de sa at innbyggerne måtte prøve å bli kjent med dem.

– Der var det noen innlegg som gikk for langt. Men jeg vet at det var mange andre som ikke identifiserte seg med det som ble sagt, sier Berge.

Fikk tilrop på gaten

Stadig flere lokalsamfunn får utover høsten 2015 beskjed om at det ville komme asylmottak i deres nærmiljø. Den anonyme byråkraten som skulle trappe ned, har på denne tiden blitt hengt ut som «venstreekstrem» på internett.

Etter et hundretalls medieoppslag blir han også oppsøkt på gaten. Tilropene var ikke av det hyggelige slaget.

– Jeg ble jo delvis gjenkjent etter hvert, så det kunne være noen få kommentarer mot meg på gaten. Jeg husker rett og slett ikke hva de sa, og det sier kanskje noe om at det ikke gikk inn på meg. Men det var ikke trusler, sier Berge.

Kritikken i sosiale medier har han ikke fått med seg. For eksempel er Berge intetanende om at 25000 er medlemmer i Facebook-gruppen «Steng grensen nå».

– Jeg er ikke med på Facebook – av forståelige grunner, kanskje, sier Berge.

Akutt oppbemanning

Han tror folk klarer å skille politikk og person, og sier han fikk svært få personlige henvendelser. Berge legger likevel ikke skjul på at det kunne være vanskelig å takle rent rasistiske kommentarer mot dem han nærmest jobbet døgnet rundt for å skaffe tak over hodet til.

– Jeg kan bli lei meg når det kommer kommentarer som er upassende. Men jeg tar dem ikke personlig. Jeg er kanskje skrudd sammen slik at jeg ser mest på det motsatte, at det var mange som ønsket å engasjere seg og kontaktet mottakene for å tilby hjelp.

Også de UDI-ansatte måtte strekke seg. De fikk ekstra midler til akutt oppbemanning, men det var vanskelig å få nye kollegaer på plass raskt nok. Berge skildrer en enorm dugnadsånd.

– Vi har alltid jobbet relativt mye i perioder, men de arbeidsdagene vi hadde i fjor, har vi ikke vært i nærheten av før.

Nytt asylmottak på to dager

Det første ordentlig store oppdraget kom en fredag i oktober i fjor. Da ringte den sentrale UDI-ledelsen Berge og fortalte at han nærmest over natten måtte finne plass til 200 asylsøkere fra Kirkenes.

Region Vest hadde fått så mange tilbud fra mer eller mindre seriøse aktører som ville leie ut eiendom til midlertidige asylmottak, at de ikke alltid klarte å holde oversikten. Hvor skulle de gjøre av de 200 asylsøkerne?

– Vi måtte sjekke listene: «Hvem er seriøs, hvem er ikke seriøs?», «har de nok plasser?», «driver de selv eller er det en annen operatør?», illustrerer Berge.

Han ringte ordføreren i Fjell kommune på Sotra utenfor Bergen. De ble enige om å åpne akuttmottak i oljebrakkene på Ågotnes.

– Vi fikk telefonen fredag, innkalte til pressekonferanse lørdag, og de første asylsøkerne kom søndag. Det illustrerer egentlig godt hvordan det var. Her måtte en jobbe raskt, sier Berge.

– Var ute etter lettjente penger

Tross lokal motstand flere steder, fremhever den tidligere regionsjefen samarbeidet med kommunene som viktig.

– Før kritiserte de oss for å gi kort frist når et nytt asylmottak skulle åpnes. Da var det snakk om tre-fem måneder. I fjor høst gikk det kanskje tre-fem dager – men vi møtte ikke kritikk i det hele tatt. Det var veldig oppløftende. Det hadde kanskje med å gjøre at krisen i Syria var så synlig – det var ikke vanskelig å få kommuner og frivillige organisasjoner til å bidra, sier Berge.

Det var også andre som ville bidra. Og alle hadde kanskje ikke like gode intensjoner som de frivillige. Det skapte ekstraarbeid for UDI i en allerede svært presset situasjon, der de hadde hyllemeter på hyllemeter med permer fylt av asylmottakstilbud å gå gjennom.

– Det var enkelte som var ute etter lettjente penger, og prøvde å utnytte situasjonen. De tilbød eiendommer, som ofte hadde svært dårlig standard, til innkvartering av asylsøkere. Noen kom med direkte feil info, som at de hadde fått «ja» av kommunen uten å ha vært i kontakt med kommunen i det hele tatt, forteller Berge.

Asylmottak for barn brant ned

Motstanden mot akuttmottakene fikk ulike utløp. På Ågotnes ble mottaket utsatt for en tom bombetrussel like etter åpningen.

En måned senere er det alvor: Natt til søndag 6. desember går hotellet «Lune Huler» opp i flammer. «Det er forferdelig dersom dette er en villet handling», uttaler Berge.

To dager tidligere hadde det blitt vedtatt at 40 mindreårige asylsøkere skulle innkvarteres i hotellet. Natt til søndag lå to personer og sov der. De kom seg ut. Tre østeuropeiske menn er siktet for mordbrann. Det var en villet handling, ifølge politiet.

– Det var veldig vondt. Jeg husker at jeg fikk en telefon fra ordføreren etter at jeg hadde lagt meg. Hun sa at det brant der ute. Det var fryktelig vondt, sier Berge.

Med en gang kom engstelsen: Er dette en enkeltepisode, eller et startskudd for noe nytt?

– Da hadde det vært branner i asylmottak i Sverige. Jeg tenkte: «Har det kommet til Norge nå, skal vi få det slik her?». Heldigvis ble det ikke sånn. Jeg er veldig glad for at de fant dem som ser ut til å ha gjort det. Og at det nå er i drift, står det veldig respekt av. Kommunen taklet det på en enormt god måte: «Her er det barn som kommer, de har reist langt, og de skal få komme hit til Lindås», sier Berge.

– Det at noen setter fyr på et planlagt asylmottak er vel kanskje det tydeligste signalet man kan få på at noen er veldig sterkt imot det du jobber for. Det må jo være spesielt for deg?

– Jo da, og jeg ble jo trist og lei meg. Men jeg er kanskje blitt litt for mye byråkrat. Jeg ser det ikke som et angrep på meg, men på asylpolitikken og den måten Norge ønsker å ta imot flyktninger på, sier Berge.

– Vanskelig å unngå overkapasitet

Mot slutten av fjoråret begynte asylankomsttallene å gå ned. Så langt i år har det kommet så få asylsøkere at en må tilbake til 1997, året Berge begynte som regiondirektør, for å finne lavere tall.

I januar i år takket han for seg som leder, noen svært hektiske måneder senere enn planlagt.

– Vi klarte å skaffe nok plasser, selv om vi jobbet nærmest fra time til time med å finne dem. Det var krevende, men kommunene så at dette var en kritisk situasjon for landet, og både de og frivillige ønsket å bidra. Det gjorde det enklere. Da tallene begynte å gå ned, og vi gikk over i en ny fase, tenkte jeg at tiden var inne for å gi seg, sier Berge.

I 2016 er situasjonen altså snudd på hodet, og som NRK kunne melde i forrige uke, er UDI nå i gang med en kraftig nedbygging av norske mottak.

Tomme senger betyr penger ut av vinduet. Millioner av skattepenger UDI har tildelt mottaksoperatører for å drive mottak det ikke lenger er behov for.

– Det er klart, hadde en kunne forutsi hva som ville skje, hadde en jo tatt noen andre beslutninger. Men det var ingen som kunne forutse at vi skulle gå fra «all time high» til «all time low» med et knips, og det var veldig vanskelig å unngå overkapasitet nå, sier Berge.

• Se serien «Mottaket»

Ny sjef legger ned asylmottak

Som seniorrådgiver jobber 61-åringen nå blant annet med å utvikle integreringsmottak. I august tok Stig Arne Thune over som direktør for UDI Region Vest.

Da han søkte jobben, så Thune for seg et konstant press for å finne tak over hodet til nye asylsøkere. I stedet reiser han nå rundt på Vestlandet for å finne ut hvilke asylmottak som kan stenges, fordi de står tomme.

UDI varsler torsdag at 7000 mottaksplasser skal legges ned. Nå er Thune og kollegaene i ferd med å varsle operatører og kommuner, før det fredag blir offentliggjort hvilke mottak som skal stenges.

Kontrasten mellom gamlesjefens siste måneder, og Thunes første tid som leder, kunne knapt vært større. Men den nye regiondirektøren misunner ikke Berge høsten 2015.

– Nedlegginger går ut over arbeidsplasser og lokalsamfunn, og det er ikke noe vi tar lett på. Det er ufattelig mye god dugnadsånd ute i kommunene, som nå må bygge ned. UDI er på mange måter en beredskapsorganisasjon som må forholde seg til internasjonale svingninger, og det er spennende tider nå også, fastslår Thue.

• Les mer: Nå skal flere asylmottak tømmes og stenges

​