Rednings­­­­­­mannen på Trolltunga

Fireåringen var sulten og trøtt da Per Magne Eikeland og flere andre, midt på natten, berget henne ned fra Trolltunga-stien.

– Det som gjør inntrykk er når det er små barn med, sier den erfarne Røde Kors-mannen.

Dette året har vært helt spesielt for redningsmannskapene i Hardanger. Hjelpekorpsmannen fra Odda har rykket ut til 20 av de totalt 40 redningsaksjonene ved Trolltunga.

2016 kommer til å overgå alt han har vært med på tidligere i hjelpekorpset. I tillegg til turene til Trolltunga har de fire hjelpekorpsene i indre Hardanger deltatt i 30 andre redningsaksjoner.

– Det har vært et veldig travelt år. Du er litt på hugget hele tiden. Vet aldri når du må rykke ut neste gang. Det går i bølger, og det kan komme både to og tre oppdrag på samme dag.

Bar moren på båre og leide faren ned

Trolltunga stikker ut, høyt over Ringedalsvatnet. Vandrere har alltid vært på vei hit, men da Tripadvisor i 2012 kåret stedet til et av de mest imponerende stedene i verden, skjedde det noe.

Hit skulle alle, Trolltunga ble et sted man må besøke før man dør. Så kom rockerne og Instagram-generasjonen med selfiestenger. Så kom de internasjonale tv-stasjonene. Og stuntmennene.

De to siste årene har turiststrømmen økt med nesten 90 prosent. I 2016 går trolig 100.000 personer på stien mot Trolltunga.

– Vi hadde en jente på fire år som gikk og sjanglet da vi fant henne rundt midnatt, sulten, trøtt og grinende. Vi bar henne ned til veien i en ryggsekk. Moren bar vi på båre og faren holdt vi i hånden. Det sitter i.

– Du tenker: Hvor er folk når de tar med barna sine på en fjelltur som sikkert hadde vart i 18–20 timer?

Eikeland kunne blitt frustrert eller forbannet på noen av dem han redder, men han sier at han blir mer fortvilet.

– De har med seg små unger fra tre måneders alderen innover. I år har vi sett spesielt mange barn, barn som ikke burde ha vært på denne turen.

Et typisk oppdrag for Per Magne Eikeland starter rundt klokken 22. Han skal akkurat gå å legge seg, men så må han hive seg ut av sengen og komme seg av gårde.

I hjemmet hans i Odda har han gode rutiner og vaner for å være klar til den neste redningsaksjonen. Eikeland har matpakken liggende klar i fryseren. Ryggsekken er ferdig pakket. Før han legger seg har han tenkt igjennom alt. Han vet aldri når Trolltunga-alarmen går.

I lokalene til hjelpekorpset har de faste oppgaver og alle vet hva de skal gjøre når de samles etter at alarmen har gått.

– Til tider er jeg oftere på tur med gode turkompiser og hjelpekorpsene enn hjemme i sengen.

– Det er jo sånn det er, og vi må gjøre det beste ut av det. Vi har jo verdens beste hobby, i det å få hjelpe andre og redde et liv. Det veier opp.

– Vi har sluttet å bli forundret

Per Magne Eikeland er fjellmann selv. Han begynner å bli lokalkjent i fjellene ved Trolltunga, men de fleste turene innover er om natten og er lite lystige. Han er der fordi noen er i nød.

På få år har Trolltunga blitt en magnet. Folk kommer fra hele verden for å ta en selfie på tungespissen.

– Jeg er fortvilet over at informasjonen ut i verden ikke er god nok. Folk burde fått tenkt igjennom dette både en og to ganger før de setter seg på flyet og reiser, sier han.

– De kommer i dongeribukser og småsko, og har litt niste i en bærepose. Vi har sluttet å bli forundret.

– Vi legger ikke lenger merke til hva de går i. Om folk går i sko med høye hæler eller motorsykkelsko, så ser vi det ikke lenger. Vi tror vi har sett alt, men så er det hele tiden noe nytt.

Sammenlignet med Preikestolen i Rogaland og andre steder med masseturisme, så er dette en helt annen tur. Det er 11–12 kilometer inn, det er en god del stigning før du kommer til 1200 meters høyde.

– Utfordringen nå er jo mørket. Folk starter kanskje når klokken er ti. For en nordmann så går det åtte-ti timer på turen, sånn pluss-minus. Men mange av gjestene bruker både 12, 18 og 20 timer. Og de har ikke lys med seg.

Betaler 20.000,- for å redde andre

Det er mannskaper fra Tyssedal, Odda, Røldal og Kinsarvik som oftest rykker ut til Trolltunga. De er frivillige medlemmer i hjelpekorpsene, og tjener ikke en krone. Per Magne Eikeland er en av mange.

– Jeg er gjerne på Trolltunga til klokken tre om natten, så reiser jeg hjem og sover i to-tre timer og så er jeg på jobb klokken åtte.

Mens andre skummer fløten av at Trolltunga har blitt et populært turmål, betaler han fra egen lomme for å redde liv.

– Jeg synes jo at det er feil at jeg skal bruke avspaseringsdager på jobben. Jeg kjøper også fjellutstyr for rundt 15.000 kroner i året. Det koster meg godt over 20.000, i hvert fall, at det er folk som går til Trolltunga.

Røde Kors Hjelpekorps har ikke økonomi til å holde de frivillige med utstyr.

Små marginer mellom liv og død

– Noen av oss begynner jo å bli trøtte og leie. I hvert fall av de turene der du bare følger folk hjem fordi de ikke har lys med seg eller har med feil utstyr. Det er jo fortvilende, for da er du en taxi som følger folk hjem.

Mannskapene i indre Hardanger fikk nylig en lokal pris for beredskapsinnsatsen. Det setter de pris på, men mener noe må gjøres.

Per Magne Eikeland trenger ikke lang betenkningstid for å svare på spørsmålet om det er flaks som gjør at liv ikke har gått tapt?

– Ja, det er flaks. Det er veldig ofte at det er små marginer.

Han mener at noen må ta ansvar. Det går ikke å fortsette år etter år på denne måten. Selv har Eikeland foreslått en turistskatt, eller en avgift for å gå turen.

– Folk sier at det bare er en liten promille som har problemer. Ja vel, men den promillen, den går ut over meg, min familie og min arbeidsgiver og de jeg er glad i. Det blir feil.

Han klager ikke, men er preget av året 2016. Er litt på hugget hele tiden. Litt på vent, for alt kan skje. Plutselig er det ny utrykning.

– Familien går jo også på vent. Det går ikke å gjøre en avtale med barn og kone om at nå skal vi kose oss.

Har ikke tenkt å gi seg

Sesongen er ikke over. Det er mørkere på kveldene, og turistene har færre timer i dagslys. Samme oktoberdag som Per Magne Eikeland snakker med NRK, gikk rundt 50 turister innover i fjellet.

Turister frarådes å gå til Trolltunga etter midten av oktober.

– Et advarselskilt ved starten av stien, stopper ikke dem som har flydd til Norge med ett mål, sier Eikeland.

Hjelpekorpsmannen har ikke tenkt å gi seg. Han er glad for godord og klapp på skulderen fra mannen i gaten.

– Jeg kan ikke gi meg. Jeg må fortsette. Det gir meg jo noe også. Hvert eneste oppdrag. Du føler du gir noe tilbake til samfunnet.

Han snakker om kameratskap i hjelpekorpset. Og om det å få gi ut hånden og gjøre hverdagen litt bedre for andre. Redde et liv.

– Jeg håper jo at noen ville stått opp om natten for å hjelpe mine barn, mine foreldre og mine venner.

Les også: Her blir utmattede turister reddet ned fra Trolltunga midt på natten

Les også: Her er alle Trolltunga-aksjonene