Ni øyeblikk da tiden stod stille

Tuting med bilhorn og vill feiring i gatene. Bettan og Hanne Krogh i ellevill jubeldans på scenen i Gøteborg. Rosetorget på Rådhusplassen.

Øyeblikkene vi aldri glemmer er fulle av kontraster. Fra den mest uventede gledesrusen til sjokkartet sorg og fortvilelse.

Øyeblikkene da hele nasjonen var opptatt av akkurat det samme, uansett hvor i landet man bor.

– Et særdeles sterkt lim

– Det som virkelig bringer oss sammen som nasjon, er at vi erfarer samtidigheten. At det jeg opplever nå, det opplever alle mine landsmenn akkurat samtidig, også om det er noe som skjer utenlands. Slike ting er mye viktigere enn f.eks. vår felles litteraturarv, sier professor i sosialantropologi, Anders Johansen.

UiB-professoren mener slike evige øyeblikk er et særdeles sterkt lim for en nasjon, selv om øyeblikkene ofte er triste.

– Historien om slike nå-øyeblikk involverer veldig sterkt ulykker, hvor vi kommer sammen i felles sorg. Vi føler det angår oss, selv om vi ikke kjenner de som er døde, sier Johansen.

• FØLG KLOKKEN MINUTT FOR MINUTT: Se direktesendingen og chat med oss her!

Nasjonal identitetsfølelse

Den andre typen hendelser som dominerer er konkurranser hvor nasjonen hevder seg og vinner noe, gjerne helt uventet eller som underdog.

– Slike seire blir en mobilisering av nasjonal identitetsfølelse, hvor vi identifiserer oss med vinneren og føler at det er vi som har vunnet, selv om vi sitter i sofaen og ikke er andpusten engang.

Her er ni hendelser fra de siste tiårene hvor Norge - og i noen tilfeller verden - stoppet opp, så det som skjedde direkte på tv og snakket om det samme i dagene etterpå:

Etter fire dager nådde romfartøyet Apollo 11 sitt mål, Månen, USAs største seier i romkappløpet med Sovjetunionen.

530 millioner mennesker verden over fulgte den historiske landingen direkte på tv i sorthvitt og ble vitne til Neil Armstrongs berømte ord: «That's one small step for a man, one giant leap for mankind».

– Månelandingen er en veldig spennende vending i vår tilværelse. Da vi så bildene av Jorden tatt fra Månen, var det første gang mennesket kunne se seg selv og sin planet utenfra, sier Anders Johansen.

• LES OGSÅ: Nasa vil ha mennesker på månen innen ni år

På slutten av 70-tallet var Melodi Grand Prix nærmest blottet for glam og kommersialitet i Norge, og de norske bidragene falt som steiner i den internasjonale konkurransen, Eurovision Song Contest.

Sisteplass både i 1978 og 1980 satte tonen, og i de neste årene virket det mer sannsynlig at Berlinmuren skulle falle enn at Norge en dag skulle vinne hele sulamitten.

Så gjorde vi plutselig det, attpåtil i Sverige, med partylåten «La det swinge».

Hanne Krogh og Elisabeth Andreasson jublet som gale sammen med låtskriver Rolf Løvland, og duoen i lilla paljetter ble nasjonale helter over natten.

• LES OGSÅ: Her synger Chris Medina La det swinge

Tysklands nåværende hovedstad og muren som delte byen i to var i 40 år selve symbolet på det delte Europa.

Det kommunistiske DDR (Øst-Tyskland) reiste den 140 km lange muren i 1961 som en «anti-fascistisk beskyttelsvegg» mot Vest-Tyskland, men langt viktigere var det å hindre østtyskere i å ta seg over til vesten.

Muren ble strengt bevoktet av østtyske soldater, og det hevdes at 136 mennesker ble skutt og drept under forsøk på å flykte til Vest-Berlin.

Men høsten 1989 vaklet det kommunistiske styret i øst. Kravet om reformer og frihet til å reise hvor man ville var enormt, og politbyrået i DDR ga etter.

Den overilte kunngjøringen ble gjort på en pressekonferanse, og kort tid etter strømmet østtyskere over grensen til Vest-Berlin.

Midt i jubelen fikk også nesten fire tiår med hat sitt utløp. Folk gikk løs på Berlinmuren med hammere og slegger.

3. oktober 1990 ble Tyskland offisielt gjenforent. Fjorten måneder senere var også verdens største kommuniststat, Sovjetunionen, historie.

Den 87 år gamle folkekongen fikk hjerteinfarkt hjemme på kongsseteren mens han fulgte med på gulfkrigen på tv.

– Vi sa jo at han var den krigens første offer. Han var hellig overbevist om at det var tredje verdenskrig som brøt ut, og den ville ikke han være med på, sa Kong Harald til NRK i 2016.

Det norske folk fikk meldingen i Kveldsnytt på NRK.

I Oslo samlet sørgende seg på Slottsplassen og tente tusener av lys som ble satt ned i snøen foran Slottet.

Over 100.000 mennesker fulgte Kong Olav til den siste hvile før begravelsesseremonien i Oslo domkirke 30. januar.

• LES OGSÅ: Han startet lyshavet da kong Olav døde

Norge på full fart ut av VM. Gruppeleder Brasil tok ledelsen over Drillo & co ved Bebeto i det 72. minutt, og i den andre kampen ledet Marokko komfortabelt og hadde godt grep om andreplassen i gruppen.

Men Norge hadde slått de regjerende verdensmestrene før og Kjetil Rekdal & co visste de kunne gjøre det igjen.

Drillo byttet inn 193 cm høye Jostein Flo på høyrekanten mot 168 cm høye Roberto Carlos, og kampen endret totalt karakter.

Fire minutter etter byttet utliknet lillebror Tore Andre Flo.

Da samme mann ble dratt ned innenfor sektstenmeteren bare fem minutter senere, satte kaptein Rekdal iskaldt inn det påfølgende straffesparket som avgjorde kampen.

Norge hadde slått selveste Brasil og var klare for åttendelsfinale i VM. Arne Scheie gikk bananas i kommentatorboksen, og det samme gjorde fotballgale nordmenn.

Hjemme i Norge fyltes gatene av elleville fotballfans som feiret på brasiliansk vis.

• LES OGSÅ: - Er det straffespark?

Terrorangrepet på USA er det verste i landets historie, og store deler av det ble sendt direkte på tv til hele verden.

Klokken 14.46 (norsk tid) fløy et passasjerfly av typen Boeing 767 inn i det nordlige hovedtårnet i World Trade Center i New York. En rekke tv-kanaler kom raskt til stedet og sendte direkte.

17 minutter etter traff en annen flymaskin, en Boeing 757, det sørligste tårnet for åpent kamera.

Kort tid etter krasjet et tredje fly inn i vestsiden av Pentagon i Arlington, Virginia, mens et fjerde fly styrtet i en åker i Pennsylvania.

Nær tre tusen mennesker døde i angrepene som ble planlagt og utført av islamske ekstremister tilknyttet terrorgruppen Al-Qaida.

Angrepene førte umiddelbart til strengere sikkerhetstiltak på flyplasser verden over.

Kort tid etter gikk USA til angrep på Afghanistan som første ledd i en krig mot terror. Først ti år senere lyktes det amerikanske styrker å finne og drepe terrorgruppens leder, Osama bin Laden.

En rekkke undersjøiske jordskjelv utløste flere enorme tsunamibølger som rammet kystområder i store deler av det Indiske hav.

Det sterkeste jordskjelvet målte 9.3 på Richters' skala og var det kraftigste i verden på 40 år.

Høyden på bølgene varierte fra tre til ti meter og rammet en rekke byer og populære turistområder i Thailand, India, Sri Lanka, Indonesia, Burma, Malaysia og på Maldivene og Sumatra. Også flere landsbyer i Somalia ble rammet.

Flere steder ble de voldsomme bølgene filmet av folk som først ikke ante hva som kom mot dem. Mange av disse videoene nådde nyhetsredaksjoner verden over i løpet av de første timene.

Det er anslått at 230.000 mennesker døde i flomkaoset som oppstod.

84 av disse var norske, 45 danske, 178 finske og 543 svenske - de fleste voksne og barn som var på juleferie.

77 mennesker mistet livet da en 32 år gammel mann fra Oslo først detonerte en bilbome i Regjeringskvartalet i Oslo sentrum og deretter skjøt og drepte tilfeldige sivile under AUFs sommerleir på Utøya. Begge steder ble et stort antall mennesker skadd.

Angrepene var rettet mot Arbeiderpartiet og for å hindre multikulturalisme i Norge.

Hele Norge gikk inn i et kollektivt sjokk da handlingene ble kjent. Sjokket ble forsterket på morgenen 23. juli, da antall drepte og skadde ble kjent.

Folket reagerte med å gi uttrykk for kjærlighet og samhold. I flere byer ble det lagt ned store mengder blomster til minne om ofrene, blant annet utenfor Domkirken i Oslo.

Tre dager senere samlet 200.000 mennesker seg på Rådhusplassen i Oslo i det som i ettertid er blitt kalt rosetoget.

Samme dag var det tilsvarende markeringer i en rekke andre norske byer.

Da Norge våknet 9. november 2016, hadde den profilerte forretningsmannen, eiendomsmagnaten og tv-personligheten Donald Trump danket ut Hillary Clinton og var klar for å innta det ovale kontoret i Washington DC.

På forhånd hadde få levnet Trump store sjanser.

Tallknusere og meningsmålinger gikk langt i å love Clinton-seier, men outsideren klarte å mobilisere mange velgergrupper, spesielt i midtvesten, ved å love stor økonomisk vekst, flere arbeidsplasser og kraftige restriksjoner på innvandring.

Valgresultatet ble beskrevet som et av de største sjokkene i amerikansk historie og sendte også sjokkbølger gjennom store deler av verden.

Den nye presidenten var det store samtaleemnet denne dagen i november 2016.

Torsdag 21. mars presenterer NRK 500 viktige øyeblikk gjennom historien, presentert i den 24 timer lange tv-sendingen «Klokken minutt for minutt» på NRK2.