Muskler og museklikk: Hva er egentlig toppidrett?

De går begge på skoler for de beste og drømmer om å leve av sporten sin. Men kan både René (17) og Ulrik (19) kalles toppidrettsutøvere?

– Det er utrolig mange som har denne drømmen. Så det vil bli tøft, men forhåpentlig vil jeg en gang nå nivået, sier René Bogetveit Gunnarsen.

Han sitter med headset på hodet foran en PC.

Må man svette for å kunne kalle seg toppidrettsutøver?

De fleste har nok sine velbegrunnede eller mer eller mindre ubevisste ideer om hva toppidrett er – og hva som ikke er det.

Tradisjonelt har fysisk aktivitet på høyt nivå vært en forutsetning for at noen skulle kunne smykke seg med hedersbetegnelsen.

Men begreper endrer seg stadig og mister innhold – eller får nytt. Sjakk var lenge ikke anerkjent som en sport, og nå kan dataspill bli en OL-gren.

E-sport – det nye snowboard?

– E-sport er ikke et område Olympiatoppen bryr seg om i det hele tatt i dag, men det er umulig å si hva som skjer i fremtiden. Se bare på snowboard, som begynte som lek og gøy i bakken, men i dag er en høyt ansett idrett med utøvere på meget høyt nivå, sier Roger Gjelsvik.

Han er Olympiatoppens hovedtrener for utholdenhetsidretter. Sammen med Norges idrettsforbund har Olympiatoppen definert morgendagens toppidrettsutøvere.

De setter tre kriterier til utøvere som vil ha tittelen:

  • Omfattende kvalitetsutvikling.
  • Langsiktig progresjonsplan.
  • Mål om å nå et internasjonalt toppidrettsnivå.

Med disse kriteriene i bakhodet har NRK fulgt hverdagen til to svært ulike idrettsutøvere. En e-sportutøver som vil bli best i verden, og en roer som vil til OL.

De lever det som kan virke som to helt forskjellige liv. Men er de egentlig så forskjellige?

Ulrik Wie-Soltvedt (19)

Sport: Roing

Skole: Stend videregående skole, toppidrettslinjen

Mål: VM-tittel og OL-medalje

Representerte Norge som 14-åring

Ulrik Wie-Soltvedt er oppvokst ved Nordåsvannet, bare noen minutters gange fra Bergens Roklub. Hele søskenflokken på fire har vært innom roing.

Hans eldste bror er tidligere roer, bror nummer to ror på toppnivå i Norge, og lillesøsteren har nettopp begynt å ro.

Det var kanskje ikke så rart at Ulrik satset på et liv til vanns.

Første gang han representerte Norge, var han 14 år. Han forteller at det var i dét øyeblikket han virkelig bestemte seg for å satse hardt på roing.

En drøm ble til – nå skulle han jobbe hardt for å realisere den.

René Bogetveit Gunnarsen (17)

Sport: E-sport

Skole: Arna videregående skole, e-sportlinen

Mål: VM-tittel

Lærer e-sport på videregående

René Bogetveit Gunnarsen har spilt Counter-Strike (CS) siden han var 13 år. Dataspillet er et lagbasert førstepersons skytespill og kan ses på som e-sportens Formel 1.

Med en drøm om å bli profesjonell e-sportutøver og leve av premiepenger, startet René på toppidrettslinjen for dataspill. Tilbudet på Arna videregående skole i Bergen var det første i landet, og kom høsten 2016 – akkurat da René skulle starte på videregående.

Timingen var perfekt. René ble en av de første i landet på en slik toppidrettslinje.

Morgentrening

Ulrik har satt seg til rette i treningsrommet på Stend videregående skole. Skolen tilbyr idrettsfag med både toppidrett og breddeidrett. Det er én av i overkant 100 skoler i landet som tilbyr faget toppidrett.

Det er en tirsdag morgen, og snart skal han sette i gang med dagens første treningsøkt. Basistrening og intervaller på romaskin står på planen.

Musikk settes på høyttalerne, og Ulrik går i gang med basistreningen. Han puster seg gjennom øvelsene, med åtte repetisjoner hver gang. Avdelingslederen på toppidrettslinjen står like ved og motiverer:

«Én til, det klarer du!»

Svetten tørkes bort. Nå skal Ulrik ro fire timinutters intervaller på skolens romaskin.

Blikket er låst mot den lille skjermen som viser farten han holder og tiden han bruker på å ro 500 meter.

Fokus, viljestyrke og utallige treningsøkter er det som kommer til å gjøre Ulrik best.

Drømmen hans er å bli verdensmester, og å ta en OL-medalje – eller flere. Det første målet er sommer-OL i Paris i 2024.

– Det er det som er den store drømmen. Med riktig trening tror jeg det kan gå.

Formiddagstrening

På e-sportlinjen i Arna skal René ha intervalltrening. I dag trener han for å øke fokuset.

Før økten forteller gymlæreren elevene hvor viktig fysisk aktivitet er for dem.

«Dere trenger oksygen i blodet, og blod til hjernen, for å holde ut lenger foran dataskjermen».

Dataspill er ikke bare et spill for René. Det er en fremtidig jobb. En jobb han skal bli best i.

Målet er å signere kontrakt med et e-sportlag i verdensklasse. I tillegg til en fast månedslønn, drømmer René om å tjene millioner i de største CS-turneringene.

René Bogetveit Gunnarsen

DEDIKERT: Å bli profesjonell e-sportutøver krever mange timer foran dataskjermen. René vet at han må doble spilletiden om han skal bli så god som han ønsker.

Foto: Valentina Baisotti / NRK

Etter at elevene har løpt noen runder for å varme opp, tar læreren frem fløyten og blåser treningen i gang. Dagens opplegg er to minutters løping, og ett minutts rolig gange. Mønsteret gjentas ti ganger.

René har både en treningsplan og en kostholdsplan som han følger daglig.

God fysisk form er viktig for å prestere best mulig under CS-kampene. Alle sanser må være skjerpet, og fokuset på topp.

30 minutter er gått, og treningsøkten avsluttes. Effektiv fysisk trening er nøkkelen her på e-sportlinjen. Elevene skal ikke miste for mye av tiden foran dataskjermen.

Lever for treningen

Ulrik har valgt en toppidrettslinje hvor han får mest mulig trening i hverdagen. Han skal gå fire år på videregående i stedet for tre, for å få mer tid til trening.

Ulrik har deltatt i flere norgesmesterskap, nordiske mesterskap og junior-VM. Nå har han nettopp blitt senior-roer, og høynet ambisjonene.

Skal han satse, har han ingen tid å miste og ingen treningsøkt å droppe.

Etter morgentreningen skal Ulrik i timen. I dag skal han ha «treningslære» – en viktig del av undervisningen på Stend. Elevene skal forstå hvordan kroppen reagerer på ulike former for trening.

Kunnskap om hva han utsetter kroppen sin for, er essensielt for en idrettsutøver som Ulrik.

Han trengte også en skole som holdt ham fokusert, og som tillot ham å utvikle seg som roer, hver eneste dag.

På tross av at idretten tar opp mesteparten av dagen hans, prøver han å få tid til venner. Selv om mange av de beste vennskapene hans har blitt skapt gjennom treningen.

– Det meste av fritiden min går til trening.

Ulrik Wie-Soltvedt, robåt

TRENINGSGLEDE: Ulrik har opp mot tre treningsøkter for dagen. En av dem er på Nordåsvannet.

Foto: Valentina Baisotti / NRK

A-laget

For René har ikke skoletimen begynt, men hele klassen har allerede slått på datamaskinene og startet oppvarmingen.

I et mørkt klasserom på Arna videregående skole skal de ha to timer med e-sportundervisning.

René og fem av klassekameratene sitter på rekke og rad. Sammen danner de «A-laget». De er best i klassen, og går på e-sportlinjen fordi de har en drøm, ikke fordi de har en hobby.

Den lille klassen består av ulike elever. Noen ønsket seg en annerledes skolehverdag, andre har e-sport som hobby, og noen har et mål om å satse.

René skyver datamusen frem og tilbake med små og store bevegelser. Dette er en viktig del av oppvarmingen – hånden og håndleddet trenes til å huske hvor mye kraft som skal legges inn i hver bevegelse.

Litt for mye eller litt for lite kraft kan være det som skiller vinnere og tapere i en kamp.

Deretter trener René reaksjonsevnen. Med et museklikk skal han treffe ulike punkter som dukker opp på skjermen – så fort og så presist som mulig.

I andre halvdel av skoletimen spiller elevene treningskamper. Like før kampstart gjør A-laget som andre idrettslag – delegerer oppgaver og diskuterer ulike seiersstrategier.

Språket de bruker er utviklet for å kommunisere så effektivt som mulig, og diskusjonen er nesten umulig å forstå for dem som ikke spiller CS.

Forkortelser, engelske verb bøyd etter norske grammatikkregler, og egne CS-begreper. I kamp er det ingen tid å miste.

– CT på ramp 1, sier René, etter å ha oppdaget en Counter-terrorist på rampen til høyre i spillet.

Blikket viker ikke fra skjermen. Snart har det gått 45 minutter, og René er fortsatt like konsentrert som da kampen startet.

Fokus er noe av det viktigste om man skal lykkes som toppidrettsutøver. Konsentrasjonen til René må være på topp under kampene, ellers risikerer han å ødelegge for laget.

– Det skal ikke være noe utenomsnakk under kampene. Jeg må kun tenke på spillet.

På vannet

På Nordås har det nettopp sluttet å snø. De mørke skyene har lysnet litt, men det er fortsatt en grå og kald vinterdag.

Ulrik har kledd seg for været. Han er på vannet så ofte han kan når det ikke er islagt – og så lenge vinden ikke skaper for store bølger.

I garasjen til Bergens Roklub henger robåtene på veggene. Ulrik løfter en singlesculler ned fra veggen. Dette er den minste robåten, den han bruker når han trener alene.

Ulrik ser utover Nordåsvannet, så langt det er sikt. Selv om det kanskje ikke ser slik ut, er det helt greie forhold, forteller han.

Han sitter i en robåt på kun 14 kilo, og den eneste kraften som driver båten er hans egen.

Tilbake på land bæres robåten opp mot garasjen, og spyles grundig før den henges på plass.

Klokken har nå passert fem, og det har blitt mørkt ute. Etter fire timer med trening og en litt over seks timer lang skoledag, skal Ulrik hjem.

Den evige kampen for å bli bedre har vært hans eneste fokus siden han sto opp i dag morges.

Nå er det endelig tid for restitusjon, og middag. Kanskje blir det også tid til å fokusere på noe annet enn idretten, før det hele skal repeteres i morgen.

– Iblant er det slitsomt å trene så mye. Men akkurat nå er det roingen jeg velger å fokusere på.

Treningen min blir lagt opp etter en langsiktig plan hvor det er progresjon hvert år. Dette forbereder meg på målet mitt: å prestere på internasjonalt nivå i roing.

Ulrik Wie-Soltvedt

Foran dataskjermen

Det er ettermiddag, og René har møtt resten av A-laget for å trene mer. Ingen idrettsutøvere kan forvente å bli best, uten å trene mest.

Laget jobber mot den årlige skoleturneringen, hvor elever fra e-sportlinjene rundt om i landet konkurrerer mot hverandre. I fjor kom A-laget på andre plass. I år er målet å vinne.

René vet at han må doble spilletiden for å bli så god som han ønsker. Det kan bety at han må droppe ut av skolen for å spille nok.

Nå spiller han i gjennomsnitt fire timer for dagen, og en profesjonell e-sportutøver bør ligge på minimum åtte timer for dagen.

Det har heldigvis blitt lettere å jobbe mot målet etter han begynte på e-sportlinjen. Toppidrettslinjen tillater ham å fokusere på spillingen. Det hadde ikke vært det samme på en vanlig videregående skole.

A-laget forlater det mørke rommet, og går ut på skoleplassen. Fem minutter med kald vinterluft holder dem fokusert.

René

VIKTIG MED FRISK LUFT: Pausene mellom spilløktene hjelper A-laget med å holde på fokuset. Fra venstre: Christian Johan Ulvesæter Nilsen, Sander-Francis Milde-Holst, René Bogetveit Gunnarsen og Jostein Engesæt.

Foto: Valentina Baisotti / NRK

Latteren sitter løst når guttene snakker om noe annet enn spillstrategi. De er ikke bare lagkamerater og klassekamerater, med tiden er de også blitt gode venner.

Tilbake i klasserommet setter to av dem seg til å spille, resten ser på og vurderer.

Slike økter er viktige for at A-laget skal kunne vinne turneringer – og viktige for at René skal nå drømmen sin om å leve av e-sport.

I løpet av ettermiddagen lager de nye taktikker og jobber videre med individuelle ferdigheter. Tre timer foran skolens dataskjermer senere har klokken blitt seks.

Etter nesten fem timer trening og en seks timer lang skoledag kan René senke skuldrene. Nå har han noen timer igjen av døgnet, som kan brukes på andre ting.

Sammen med laget bestemmer jeg hvilket nivå vi skal nå i løpet av året. Jeg jobber konstant med å forbedre personlige ferdigheter for å kunne vinne flere konkurranser.

René Bogetveit Gunnarsen

Oppfyller kriteriene

Kan Ulrik og René begge defineres som toppidrettsutøvere?

På utsiden lever de det som ser ut som to vidt forskjellige liv, med to vidt forskjellige idretter. Men går man inn og ser på arbeidet som legges ned, er det lett å argumentere for at likhetene er større enn forskjellene.

Fokus er nøkkelordet. Ulrik og René dedikerer begge om lag elleve timer for dagen til hver sin drøm.

Og de kan begge krysse av på idrettsforbundets og Olympiatoppens kriterier om kvalitetsutvikling, progresjonsplan og mål om internasjonalt nivå.

Så gjenstår det å se om fremtiden gir e-sport samme anerkjennelse som toppidrett som roing. Selv Olympiatoppen, som per i dag altså er svært lite opptatte av e-sport, tror det vil skje.

– Er e-sport toppidrett?

Roger Gjelsvik nøler litt. Men han er altså Olympiatoppens hovedcoach i utholdenhetsidretter. Og med den tradisjonelle definisjonen av utholdenhet, er det kanskje ikke rart at han svarer som han gjør.

– Nei ... Jeg må ta forbehold om at jeg ikke har satt meg nok inn i det, men jeg vil kalle det sport på høyt nivå. Men det er ekstremt mange deltakere i en fortsatt ung idrett, noe som tilsier at nivået vil bli veldig mye høyere fremover, sier Olympiatoppen-coachen.

Og da kan den offisielle begrepsbruken endres raskt.

– Det er veldig mange som er fryktelig flinke og legger ned enormt med arbeid. Så å si at e-sport ikke blir noe i fremtiden, vil ikke jeg gjøre. Det er vel tvert imot mye som tyder på at det gjør det, sier Gjelsvik.