Sarah Khan

TØFF KAMP: Veien til høyere utdanning har vært lang og smertefull for 31-åringen fra Kvinnherad. Nå bruker hun sin historie for å motivere andre til å bli studenter.

Foto: Roy Hilmar Svendsen / NRK

– Når jeg kan klare det, kan alle!

Psykiske problemer gjorde at Sarah Khan brukte tolv år på å komme seg gjennom videregående. Et unikt prosjekt ga henne tryggheten hun trengte for å ta høyere utdanning.

31-åringen fra Kvinnherad står på talerstolen på Litteraturhuset i Bergen. Tilsynelatende trygg og selvsikker. På hederplassen på scenen, få meter unna, sitter Erna Solberg forventningsfull og lyttende.

Ingen hadde tvilt om den dresskledte kvinnen ved podiet hadde blitt presentert som en politiker-kollega av statsministeren eller en næringslivstopp.

I stedet forteller Sarah om en oppvekst med store psykiske problemer som angst, depresjon og innleggelser på psykiatrisk sykehus.

Om seksuelt misbruk. Om en negativ utvikling som ville ha ført henne nedover en meget destruktiv vei.

– De har vært gjennom ting som hadde knekt andre mennesker fullstendig.

Statsminister Erna Solberg

Om å bli holdt fanget og voldtatt som 23-åring. Om et liv som ikke lenger føltes verdt å leve.

Men også om å starte på nytt, få støtte, finne sin plass og endelig skaffe seg en utdanning. I 2012 fikk Sarah studiekompetanse, tolv år etter at hun begynte på videregående. I vår var hun ferdig utdannet vernepleier ved Høyskolen i Bergen.

– Jeg hadde ingen livsgnist. Jeg levde ikke, jeg overlevde. Jeg var i mørket, men nå er jeg her oppe. Sakte, men sikkert, har jeg bygget meg opp. Go Campus har mye av æren for at det har gått så bra som det har gjort, forteller 31-åringen til de fremmøtte.

Sarah Khan var en av Go Campus-elevene som fortalte sin historie på Litteraturhuset i september, med bl.a. statsminister Erna Solberg som tilhører.

MED ERNA SOM TILHØRER: Onsdag 9. september fortalte Sarah sin historie foran statsminister Erna Solberg og mange fremmøtte under Go Campus-konferansen på Litteraturhuset i Bergen.

Skal gi elevene selvtillit og trygghet

Kyrre skole i Bergen

SAMMENSVEISET: Kyrre skole i Øvregaten i Bergen er et tilbud for elever som ikke kan følge ordinært undervisningsopplegg i den videregående skolen.

Foto: Roy Hilmar Svendsen / NRK

Kyrre skole i Bergen tilbyr videregående utdanning tilrettelagt for elever som sliter psykisk. Prosjektet «Go Campus» skal gjøre overgangen fra videregående til høyere utdanning lettere og sørge for at flere av elevene faktisk bruker studiekompetansen de får.

Mange av elevene sliter med angst og har et stort behov for trygghet og kontroll. Gjennom prosjektet får avgangselevene besøke universitetet og høyskolene, bli kjent med lokalene og prate med alt fra forelesere og rådgivere til tidligere og nåværende studenter.

Et vesentlig poeng ved opplegget er at tidligere elever deler av sin erfaring.

Syv uker etter seansen på Litteraturhuset gjentar Sarah sin dramatiske historie foran årets avgangskull i et lite lunsjrom på Kyrre. Det er tredje gang hun er tilbake for å motivere nye elever.

– Når jeg har klart det, så kan dere klare det også, er den klare beskjeden.

Nathalie Ponroy og elever på Studentsenteret

FIKK LYST Å BLI STUDENTER: Elevrådgiver og lærer Nathalie Ponroy (midten) med Maren Halleraker og Tarjei Alræk Halle utenfor Studentsenteret i Bergen etter elevenes første besøk på universitetsområdet 2. november.

Foto: Roy Hilmar Svendsen / NRK

Overgangen til studentlivet

– Drømmen min er at dette skal bli en måte som alle skoler jobber på. Dette er et tiltak som vi vet virker.

Benedicte Blytt, prosjektleder

Mandagen etter tar rådgiver og prosjektansvarlig Nathalie Ponroy elevene ut av det vanlige klasserommet. Sammen spaserer de fra skolen i Øvregaten til Studentsenteret, studentenes hovedkvarter i Bergen. Det store hvite bygget fra 2007 ruver på Nygårdshøyden, og dagens tur er Kyrre-elevenes første møte med universitetsområdet.

Inne venter Idar Nestaas og Berit Christine Nestås fra Studentsamskipnaden i Bergen. På et lite møterom informerer de om alt fra kurs i sjenanse- og depresjonsmestring til gratis psykologhjelp, studie- og karriereveiledning.

– Etter åtte ukers sommerferie blir dere studenter. Det skjer ikke noe magisk på de ukene. Det tar ett år å bli student. Den første tiden er en omprogrammeringsfase, beroliger de.

De seks elevene følger nøye med, men sier lite. Ingen stiller spørsmål.

Maren Halleraker på Studentsenteret

STORT OG UKJENT: Maren Halleraker (midten) og de øvrige elevene skal i løpet av året besøke alle de største studiestedene i Bergen.

Foto: Roy Hilmar Svendsen / NRK

– Det viktigste for oss i dag er at dere skal vite om at vi finnes. Vi er her for dere, ingen spørsmål er for rare eller dumme, sier Berit.

Etterpå tar hun og kollega Idar elevene med på omvisning. Treningssenteret i kjelleren vekker begeistring og omsider begynner spørsmålene å komme.

– Dette var veldig bra. Jeg har hørt mye om universitetet, men det er noe helt annet å få komme hit og oppleve det, sier avgangselev Tarjei Alræk Halle etterpå.

– Nå vet vi litt hva vi kommer til. Det hjelper godt på å ha vært her og sett litt ansikter, sier medelev Maren Halleraker.

For Sarah Khan var disse besøkene avgjørende for at hun turte å gi seg i kast med studiene.

– Alt er så stort på universitet og høyskole. Det å mentalt forberede seg ved å gå i gangene, vite hvor toalettene er, ha noen kjente ansikter, det betyr utrolig mye. Da jeg begynte på Høgskolen , var jeg allerede varm i trøyen. Jeg kunne veilede folk fra andre skoler, som stod der med minst like mye frykt i øynene som meg, forteller hun.

Go Campus-elevene fra Kyrre skole besøker Studentsenteret på UiB for første gang.

PÅ OMVISNING: Idar Nestaas (t.v.) og Berit Christine Nestås (t.h.) fra Studentsamskipnaden gir elevene en omvisning på Studentsenteret. De to vil også være kontaktpersoner i mange viktige spørsmål for ungdommene om og når de blir studenter på Universitetet i Bergen.

Ni av ti turte ikke bli studenter

– Det er viktig å spre denne arbeidsformen gjennom stemmene til de som har vært med på prosjektet. Alt er bare teori, frem til noen står der og faktisk sier «det virker».

Ordene tilhører Benedicte Blytt, som startet det hele i 2008. Nå jobber hun full tid med prosjektet på landsbasis i regi av Rådet for psykisk helse. Hittil har Go Campus spredt seg til elleve fylker, og flere står for tur.

– Våren 2008 hadde vi ti elever ved Kyrre som fikk studiekompetanse. Kun én av dem hadde mot til å starte på høyere utdanning. De ni andre turte ikke. Noe måtte gjøres, og jeg skjønte at det var øving som måtte til, forteller hun.

Daværende daglig leder på skolen ga henne grønt lys og frie tøyler. Høsten 2008 gikk de i gang. Resultatene har ikke uteblitt. Nå går halvparten av alle campuselevene i gang med høyere utdanning etter fullført videregående.

– Det kom aldri frem at dette var et prosjekt. Veien ble til mens vi gikk, forteller Vegard Sandnes Larsen, en av elevene på det aller første Go Campus-kullet.

– Vi startet helt i det små, med en gruppetur til Bryggen museum, som ligger like nedenfor skolen vår. Deretter tok jeg kontakt med gamle studievenner på universitet og høyskoler og spurte om de kunne ta imot oss. Samtidig prøvde vi å kartlegge elevenes drømmer, tanker og hvilke hensyn som burde tas, forteller Benedicte.

Vegard Sandnes Larsen og Benedicte Blytt

HOLDER KONTAKTEN: Vegard Sandnes Larsen var en av de aller første Go Campus-elevene. Den dag i dag holder han kontakt med Benedicte Blytt, som var rådgiver og lærer den gang. Nå er hun prosjektleder for Go Campus på nasjonalt plan.

Foto: Roy Hilmar Svendsen / NRK

Veien tilbake til samfunnet

For Vegard ble Go Campus veien tilbake til et ryddig og «normalt» liv etter en traumatisk oppvekst som satte dype negative spor. Som 15-åring droppet han ut av skolen. Etter noen år i jobb, meldte han seg fullstendig ut av samfunnet, flyttet ut i skogen utenfor Fredrikstad og sov under stjernehimmelen.

– Det var det mest meningsfulle livet jeg kunne tenke meg da. Men hele tiden hadde jeg en lengsel i hjertet etter å finne ut hvem jeg var. Min høyeste drøm var å bli kjent med meg selv, slik at jeg lunne bli et harmonisk og lykkelig menneske, forteller han.

Erna Solberg og Vegard Sandnes Larsen på Litteraturhuset

GRUET SEG: Vegard Sandnes Larsen var nervøs i lang tid før han skulle fortelle sin historie foran statsminister Erna Solberg.

Foto: Roy Hilmar Svendsen / NRK

Rådet «Bare reis!» fra en tilfeldig medpasient på et behandlingshjem førte Vegard til Bergen. Der tok han kontakt med Nav, skaffet seg bankkonto og kom under behandling. Gjennom psykolog ble han anbefalt å skaffe seg utdanning på Kyrre skole, hvor han ble del av det første Go Campus-kullet.

– Jeg var veldig skeptisk. Nå skulle jeg plutselig bli A4 og stueren etter å vært en outsider i så mange år. Men det føltes godt allerede første dagen. Alle der var i samme båt. Jeg var ikke alene. Det ble starten på to år hvor jeg var veldig lykkelig. Jeg følte meg hjemme, at jeg endelig var kommet i havn, forteller Vegard.

I likhet med Sarah Khan fortalte også han sin historie for statsminister Erna Solberg og de øvrige fremmøtte på Litteraturhuset i september. Konferansen ble arrangert av Rådet for psykisk helse for å fortelle om erfaringene med Go Campus-prosjektet.

Statsministeren la ikke skjul på at det var sterkt å høre historiene fra Sarah, Vegard og de andre tidligere elevene.

– De har vært gjennom ting som hadde knekt andre mennesker fullstendig. Jeg er så utrolig glad for den hjelpen de har fått gjennom Go Campus, at de har fått lyst på livet igjen og faktisk klart å skaffe seg en utdanning. Det viser at det fins lyspunkt selv i de mørkeste skjebnene, sier Erna Solberg.

Vegard var nervøs i flere uker før han skulle holde sitt innlegg, men satt igjen med en veldig god følelse etterpå.

– For meg var det en renselse. Komme frem, si «Hei, her er jeg. Jeg er meg, og dette er min bakgrunn» og føle støtten fra alle som var der. Etterpå satt jeg med følelsen av at det har gått bra til slutt. Vi har klart oss.

Go Campus-elever på Studentsenteret

DEN FØRSTE STUDENTLUNSJEN: Nathalie Ponroy legger ut for elevenes aller første lunsj i studentkantinen på Universitetet i Bergen. Tidligere fikk skolen ekskursjonspenger fra Nav, nå må utgiftene dekkes inn av allerede eksisterende midler.

Foto: Roy Hilmar Svendsen / NRK

– Sparer samfunnet for mangfoldige tusen

Tilbake på Studentsenteret kjøper Kyrre-elevene sin aller første studentlunsj i kantinen. Sammen diskuterer de hvilke utdannelser de har tenkt å ta. Maren har bestemt seg for å bli sykepleier, men er usikker på om hun skal bli værende i Bergen eller søke seg til et annet sted i landet.

– Jeg vet ikke hva jeg har lyst å studere, bare at jeg vil studere, sier Tarjei.

Lunsjen betaler rådgiver og lærer Nathalie med penger fra skolens egen kasse. Tidligere fikk prosjektet tre tusen kroner i året fra Nav i støtte, penger som i sin helthet gikk med til å dekke mat og transport på ekskursjonene.

Nå er støtten trukket og alle utgifter må dekkes ut av skolens ordinære budsjett. Go Campus i Hordaland får i øyeblikket ingen økonomiske tilskudd. Kun campusskolen i Molde får tilskudd av NAV.

– Det meste er basert på ren idealisme, forteller Nathalie.

Rådet for psykisk helse har de siste årene blitt tildelt midler fra Extrastiftelsen til den nasjonale koordineringen av prosjektet, men har ellers måttet klare seg med egne penger. De lave kostnadene har tidvis jobbet mot prosjektet.

– En sa til meg: «Det er dumt at dette ikke koster mer». Ting virker visst mer troverdig om det koster masse penger. Samtidig er det veldig positivt at det ikke koster så mye. Dette er en arbeidsform alle kan sette i gang med uten at de trenger store tilskudd, sier Bendicte Blytt.

– Vi sparer kanskje samfunnet for mangfoldige tusen kroner i behandling av hver person. Hadde vi sett på sammenhengen mellom helse, utdanning og arbeid som en helthet og samtidig fått tiltaket inn i langsiktige budsjetter, kunne langt flere fått denne verdifulle støtten.

– Go Campus ga meg en familie

Sarah Khan drømmer om et tilsvarende tilrettelagt opplegg på alle landets videregående skoler. Hun mener en glidende overgang mellom videregående og høyere utdanning kan hjelpe svært mange, også folk som ikke har psykiske problemer.

Frafallet i den videregående skolen er svært høyt. I Hordaland og Sør-Trøndelag dropper hele 28 prosent av elevene ut før avsluttende eksamen.

Erna Solberg og Sarah Khan på Litteraturhuset

FIKK ROS AV ERNA: Statsministeren roste Sarah og de andre Go Campus-veteranene for sin åpenhet og sine imponerende resultater.

Foto: Roy Hilmar Svendsen / NRK

På Litteraturhuset avsluttet Sarah sitt inlegg med en klar oppfordring:

– Hvis dere politikere lurer på om dette er noe å satse på, så er svaret ja. Selvfølgelig skal dere det! Jeg håper virkelig at samfunnet vil tilrettelegge og forebygge mer enn vi gjør i dag. Hvor hadde jeg vært uten Go Campus? Det er ikke godt å si. Uten det hadde jeg ikke hatt muligheten til å stå her i dag eller reise rundt og snakke med andre unge i liknende situasjoner. Jeg har vært i mørket, og nå er jeg her oppe. Go Campus fungerer. Det er vi alle vitner om. Se oss og støtt oss!

Ingen andre enn statsministeren selv vet hva det kan bety i fremtiden for Go Campus å ha fått hennes oppmerksomhet i noen timer.

– Drømmen min er at dette skal bli en måte som alle skoler jobber på. Dette er et tiltak som vi vet virker. Vi må bare få det inn i langsiktige budsjetter, sier Bendicte Blytt.

På Kyrre skole har Nathalie, Tarjei og Maren kun fokus på det som skal skje neste høst. Besøk på Høgskolen i Bergen og de forskjellige fakultetene på UiB er allerede planlagt, det samme er en tur på den store utdanningsmessen på nyåret. Til våren skal elevene søke på ønsket studium.

For Vegard har livet tatt en helt annen retning enn han hadde sett for seg. Noen år etter siste eksamen på Kyrre, fikk han diagnosen multippel sklerose (MS), en kronisk og uhelbredelig nervesykdom. Nå jobber han som frivillig hos Kirkens Bymisjon i Bergen de dagene han føler seg bra.

Han sørger likevel ikke over at drømmen om høyere utdanning ser ut til ikke å gå i oppfyllelse.

– Ting får bli som det blir, jeg får ikke gjort noe fra eller til. Jeg ville uansett aldri ha byttet sykdommen mot livet jeg hadde tidligere. Det å være gått i stykker psykisk og ikke ha kontroll,... Den gang hadde jeg ikke noe som sa: «Jeg er meg». Det har jeg nå. Go Campus-gjengen er familien min. Nå er jeg hjemme.