Verste rømningsår på åtte år for oppdrettslaksen

Nær 300.000 laks rømte fra norske oppdrettsanlegg i 2019. Ifølge Norges jeger- og fiskerforbund er det mer enn halvparten av all villaksen som gyter i norske elver.

Fiskeoppdrett ved Osterøy i Hordaland.

MERDER: Ikke siden 2011 har så mange oppdrettslaks rømt fra norske oppdrettsanlegg. Noe av forklaringen er den omfattende rømningen av settefisk fra et lukket anlegg i august. Bildet stammer fra Osterøy i Hordaland, og er kun brukt som illustrasjon.

Foto: Erik Johansen / NTB scanpix

– Vi liker ikke at andelen rømninger går opp. Enhver rømning er en rømning for mye, sier kyst- og havbruksdirektør Øyvind Lie i Fiskeridirektoratet.

Ved utgangen av desember var det meldt 49 tilfeller av rømming ved norske oppdrettsanlegg.

Totalt utgjør det 289.000 laks, 7500 torsk og 2000 regnbueørret. Man må tilbake til 2011 for å finne et år med høyere antall rømte oppdrettslaks. Da forsvant over 369.000 laks fra norske anlegg.

– I år har vi hatt et noe høyere tall på rømninger, og det er først og fremst knyttet til én stor rømning fra et lukket anlegg av småfisk. Men antall hendelser har økt noe de siste årene, sier Lie.

  • Fiskeridirektoratet tar forbehold om at tallet for 2019 kan øke når oppdrettsselskapene registrerer inn rømt laks etter at merdene er slaktet ut.

Jeger- og fiskerforbundet bekymret

Rømmingen Lie viser til skjedde ved et lukket settefiskanlegg i Troms i august. 217.000 lakseyngel rømte da en operasjon i anlegget løsnet. Rundt 100.000 av den rømte yngelen ble gjenfanget.

En av de siste registrerte rømmingene i 2019 skjedde i Hardangerfjorden like før jul.

Prosjektleder for villaks i Norges jeger- og fiskerforbund, Alv Arne Lyse, er bekymret over utviklingen.

– Tallene fra Fiskeridirektoratet er det oppdretterne selv sin melder inn. Når minimumstallene allerede er på to tredeler av den totale mengden villaks som kommer inn for å gyte i norske elver, så er det veldig alvorlig, sier Lyse.

Ifølge Fiskeridirektoratet er de fleste rømninger knyttet til arbeidsoperasjoner på oppdrettsanleggene, og da spesielt avlusning.

Laks i mære

STORT HOPP: Antall lakserømninger har gått ned de siste årene, men tallet gjorde et stort byks i 2018, mye på grunn av én stor rømming. (Arkivfoto)

Foto: Gorm Kallestad / NTB Scanpix

– Vi har ikke vært gode nok

Sjømat Norge, som er landsforeningen for fiskeri- og havbruksnæringen, vedgår at aktørene ikke har vært gode nok til å unngå rømninger i 2019.

– Det er vi de første til å innrømme. Allerede tidlig i høst startet vi arbeidet med å analysere og ta tak i dette, sier kommunikasjonssjef Henrik Wiedeswang Horjen.

Foreningen og andre interesseorganisasjoner har nå gått sammen om seks felles tiltak for å få rømningstallet ned.

Blant disse er tydeligere kompetansekrav, rømningskurs og mer vekt på erfaringsutveksling.

Øyvind Lie

HAR FORTSATT NULLVISJON: Kyst- og havbruksdirektør Øyvind Lie i Fiskeridirektoratet mener de lave tallene frem til 2017 indikerer fortsatt håp om en nullvisjon for rømninger.

Foto: NRK

Største rømning kom fra lukket anlegg

Etter en rekke topper på 2000-tallet, har tallet på rømt fisk gått gradvis nedover de siste årene. I 2017 ble det rapportert inn så lite som 17.000 rømte fisk, noe Øyvind Lie mener gir håp om en nullvisjon.

Men Lyse i jeger- og fiskerforbundet mener lukkede anlegg i fjordene tvinger seg frem som det eneste alternativet for den fremtidige oppdrettsindustrien.

– Da hadde vi fått ned rømningstallene dramatisk, sier Lyse, som mener tallene viser at bransjen har et teknologiproblem.

Horjen uttrykker forståelse for frustrasjonen til jeger- og fiskerforbundet, men mener dagens industri er bærekraftig også på sikt.

– Den største rømmingen i 2019 kom fra et settefiskanlegg på land, altså en lukket enhet. Det er stadig utvikling på nøter i sjø, doble nøter er et eksempel på dette. Vi har semilukkede anlegg, det gjøres forsøk med nedsenkbare anlegg, og vi har nye type løsninger som er presentert i de såkalte utviklingskonsesjonene, eksemplifiserer Horjen.

laks

RØMMING: Fra dette anlegget ved Varaldsøy i Hardangerfjorden skjedde en av de siste rømningene i 2019. Da rømte mellom 50 og 1000 laks fra Lingalaks sitt anlegg i Bergadalen ved Varaldsøy, estimerer Lingalaks. Fiskeridirektoratet har registrert 119 fanget laks i området, som trolig stammer fra rømningen.

Foto: TALE HAUSO

Friskmelder stadig flere elver

Sjømat Norge understreker at det finnes lyspunkter, til tross for den negative rømningsstatistikken.

– Selv om rømningsstatistikken i 2019 har vært et steg i feil retning, er det stadig færre rømt laks som finner veien til elvene, sier Horjen, med henvising til at sjømatnæringen friskmelder stadig flere elver for rømt oppdrettslaks.

Alv Arne Lyse roser næringen for de siste årene å ha fått ned antallet rømninger, men mener fasiten for 2019 viser at flukten fra oppdrettsmerdene ikke er bærekraftig for de norske villfiskstammene.

– Det er ikke i nærheten av bærekraftig å ha rømninger på det nivået som vi ser for 2019, sier Lyse.