Dette reagerer fagfolk på og mener det kan føre til unødvendig hysteri blant foreldrene.
– Selv om et barn får utslag på en alvorlig sykdom på screeningen, så trenger ikke det bety at ungen faktisk blir syk, sier seksjonsoverlege ved Senter for medisinsk genetikk på Haukeland Sykehus i Bergen, Gunnar Houge.
Fra 2 til 23
Når et barn blir født i dag blir de testet for to sykdommer, , som er en stoffskiftesykdom og medfødt , som kan føre til hjerneskade. Målet med å ta prøvene er å oppdage sykdommene tidlig slik at ungene kan få rask behandling.
Hvert år redder disse prøvene over 20 unger fra å bli psykisk utviklingshemmede.
Nå vil helsemyndighetene sette i gang et mye mer omfattende screeningprogram av alle nyfødte. Håpet er å kunne undersøke den nyfødte for 23 sykdommer og dermed å kunne hjelpe mellom 50 og 60 barn i året.
Den nye listen inneholder sykdommer som .
Seksjonsoverlege ved Senter for medisinsk genetikk på Haukeland Sjukehus i Bergen, Gunnar Houge er skeptisk til omfattende testing av nyfødte.
Foto: NRK– Vil spare liv og lidelse
– Vi regner med at dette er et helseøkonomisk fornuftig tiltak som vil spare både liv og lidelse, sier tidligere professor ved Rikshospitalet, Arvid Heiberg. Han står i bresjen for gruppa som anbefaler en slik testing.
Heiberg mener at i de aller fleste tilfellene der ungen får påvist sykdom uten grunn, såkalte «falske-positive-prøver», så vil det bli avdekket av ekstrakontroller.
– Jeg er redd for at denne praksisen kan gi mange en veldig vanskelig nyfødtperiode som de kunne vært skånet fra. Foreldrene kan bli urolige, sier Gunnar Houge.
Saken ligger nå til behandling hos Helse- og omsorgsdepartementet og Arvid Heiberg håper på oppstart i 2011.
- LES OGSÅ: |