Hopp til innhold

– Pøser penger inn i korrupte og diktatoriske land

Statoil betaler millionsummer rett inn i statskassen til udemokratiske land. – Vi må spørre oss om det er riktig at Norge og Statoil hjelper en liten elite med å opprettholde sin makt, sier oljeforsker Helge Ryggvik.

ANGOLA

EKSKLUDERT: Angola er en av Afrikas største oljeprodusenter, og Statoil betaler mer i skatt til landet enn Norge gir i bistand til hele Afrika til sammen. Men ikke alle får delta i oljeeventyret. Her ser vi en kvinne samle søppel på en søppelfylling, der hun bor, utenfor hovedstaden Luanda.

Foto: GIANLUIGI GUERCIA / AFP

Å bore olje og gass i andre land enn Norge blir stadig viktigere for Statoil.

Med Helge Lund i sjefsstolen har den norske oljegiganten mangedoblet sin internasjonale tilstedeværelse.

En del av landene Statoil har tilhold i er ikke bare farlige områder, som NRK skrev om tidligere torsdag.

Flere av dem er også gjennomkorrupte, udemokratiske og autoritære militærregimer, ifølge oljeforsker Helge Ryggvik.

Han har gjentatte ganger uttalt seg kritisk om Statoil, som han mener indirekte subsidierer undertrykkelse av hele folkeslag.

– Det er ikke riktig at Norge og norske selskaper, som Statoil, skal hjelpe en liten elite med å opprettholde sin makt over befolkningen i et udemokratisk land, sier Ryggvik.

Se kartet over landene Statoil opererer i øverst i saken.

Freedom House står bak en anerkjent indeks over frie, demokratiske land. De røde landene er land som Freedom House mener er udemokratiske, korrupte land.

De oransje er tvilstilfellene, mens de grønne er anerkjente demokrati.

Manglende kontroll

Kronprins Haakon

FIKK KRITIKK: Kronprins Haakon fikk kritikk for en reise til Aserbajdsjan i 2011. Dette bildet er Brasil.

Foto: SCANPIX
OIL-SPILL/

LETER: I dette området utenfor Cuba skal Statoil lete etter olje.

Foto: Sean Gardner / Reuters/Scanpix

I norsk utenrikspolitikk har det vært en rådende oppfatning om at det ikke hjelper å boikotte land.

At man heller burde engasjere seg i det aktuelle landet for å være forbilde, spre verdier og impulser, samt bidra økonomisk for å utvikle samfunnet.

– Jeg er ikke tilhenger av boikott i seg selv, og mener det er riktig å delta også i udemokratiske land på en del områder, sier Ryggvik.

– Men at våre oljepenger skal sluses inn i et statsapparat, hvor det ikke finnes demokratiske institusjoner som kan drive kontroll over pengebruken, det er galt, sier han.

Ifølge de mange titalls ekspertene som setter sammen frihets- og demokratindeksen er dommen klar. Flere av landene hvor Statoil opererer undertrykker sin egen befolkning, er gjennomsyret av korrupsjon eller har manglende respekt for presse- og ytringsfriheten.

Skattedirektørjobb på svartebørs

In Amenas

AUTORITÆRT: Algerie, hvor det terrorrammede In Amenas-anlegget ligger, er en autoritær stat, hvor borgerne har svært redusert frihet.

Foto: SCANPIX / Reuters

Helge Ryggvik drar frem landet Aserbajdsjan, som er et av Statoils viktigste satsingsområder.

– En gang var stillingen som skattedirektør ledig. Den var «lyst ut» og gikk på svartebørs blant de rikeste familiene i hovedstaden Baku, forteller Ryggvik.

Han mener oljepenger har spilt en viktig rolle, i landet der en liten politisk opposisjon kjemper mot den politiske undertrykkelsen befolkningen blir utsatt for.

– Regimet har klart å drive en splitt og hersk-taktikk gjennom strategisk bruk av oljepenger, sier oljeforskeren.

I 2011 fikk kronpris Haakon kritikk fra flere menneskerettighetsorganisasjoner fordi han dro til Aserbajdsjan.

Ifølge Aftenposten betalte Statoil 185,8 millioner til udemokratiske og korrupte stater mellom 2008 og 2012.

– De autoritære statene gir noen små almisser til folket, men mesteparten av disse pengene smører de søkkrikt ut over eliten. Norge og Statoil bør ha et bevisst forhold til de sugerørene som plasseres i statskassen de selv er med på å fylle, sier Ryggvik.

– Mye brukes også til militær opprusting. Derfor mener jeg at norske petroleumsselskaper ikke bør være representert i land som dette, sier Ryggvik.

Statoil: – Nulltoleranse og åpenhet

Statoil selv mener imidlertid at de kan bidra som en positiv ressurs i disse landene.

Knut Rostad, Statoils talsmann for konsernets internasjonale operasjoner, understreker at Statoil har nulltoleranse for korrupsjon.

– Vi er helt åpne om våre aktiviteter i disse landene, og vi stiller høye krav til helse, miljø og sikkerhet. Om det ikke er mulig å drive i henhold til v åre verdier, lovverket og internasjonale standarder, så kan vi ikke operere i det aktuelle landet, sier han.

Rostad fremhever betydningen som nasjonale operasjoner har fått for Statoil det siste tiåret.

– Norsk sokkel vil utgjøre ryggraden for Statoil i mange tiår fremover, men produksjonen her vil avta, sier Rostad.

– Statoil skal satse mer internasjonalt, og det er en vekststrategi som har bred tilslutning blant våre eiere.

– Bør pakke sammen nå

Rostad mener Statoil ikke er i stand til å påvirke hva en vertsstat bruker pengene sine til.

– Det er ikke alltid best å la være å involvere seg eller å trekke seg ut av et land fordi det er udemokratisk eller korrupt, sier han.

Oljeforsker Helge Ryggvik hevder på andre siden at Statoil kjøper seg selv risiko gjennom å investere i diktaturer.

Han mener diktatur og mangel på frihet skaper grobunn blant opposisjonelle, som til slutt vil slå tilbake på konsernet.

– Situasjonen i slike land er ofte spent. Når det først kommer en motreaksjon, vil det kunne ramme vestlige selskaper. Det oppfattes som at de er med på å gi regimet legitimitet, sier Ryggvik.

– Det er strategisk galt å være i slike land, det er galt å bruke vår oljeformue der og det er riktig å trekke seg ut snarest, mener Ryggvik.