I Flåm har ein del innbyggjarar fått nok av både masseturisme og forureining, og Nils Aadland meiner ei slik strid lett kunne blitt løyst.
- Les òg:
– Ved å ta denne utfordringa med utslepp på alvor, så vil det vere med på å ta brodden av ein sånn strid, seier Nils Aadland som er spesialrådgjevar hjå Polytech.
Når Aadland ikkje ferierer, er jobben hans å utvikle ny teknologi for å gjere skipsfarten meir miljøvenleg, og han har ei klar oppfordring.
– Bygg landstraum med ein gong. Då har ein på ein måte gjort det som er det viktigaste for å redusere utsleppa, seier Aadland.
– Kan spare 100 mill.
Ifølgje ein rapport frå Hordaland Maritime Miljøselskap er det rekna ut at samfunnet kunne spart store summar ved å investere i anlegg for landstraum.
- Les òg:
– I Bergen vil dei samfunnsøkonomiske belastningane kunne vere på så mykje som opp til 100 millionar kroner i året, knytt berre til cruisetrafikk og offshoreskipa som legg inntil, seier Aadland.
I Noreg si største cruisehamn i Bergen er det venta ny rekord i år òg. Det med heile 324 anløp. Medan turistane går i land, lagar dieselmotorane straum. 3–4 store cruiseskip har same kraftbehov som ein heil liten bydel i Bergen.
Medan havnevesenet snart får landstraumanlegg for offshoreskip, finst det så langt ingen planar for dei langt meir forureinsande cruiseskipa.
– Det er nokså omfattande å ta det steget. Det er store invisteringar, og det er store krav til straumforsyning, seier Inge Tangerås som er havnedirektør i Bergen.
– Men, dette miljøprosjektet skal me gå nærare inn i, og me skal arbeide med det fram til neste vår, seier han.
– Ingen forrykande jobb
Nils Aadland meiner det ikkje skulle vere for vanskeleg å forsyne cruiseskip i Flåm med straum.
– Etter kva eg veit så har dei mykje konsesjonskraft der inne, og det er ikkje så langt til kraftverka. Det burde ikkje vore nokon forrykande jobb å få det gjort, seier han.
Ordførar i Aurland, Noralv Distad, seier at dersom slike tiltak skal gjerast, så må det gjerast frå mange hamner samtidig.
– Årsaka til at det ikkje er kome på plass, er jo at det framleis ikkje er tilstrekkeleg regulert internasjonalt, og at skipa ikkje er teknisk tilrettelagde, seier Distad.