Hopp til innhold

Vil gjøre grundigere sjekker av lokføreres tidligere psykisk sykdom

Germanwings-tragedien kan gjøre det vanskeligere for tidligere psykisk syke å få jobb som lokfører i NSB. – Vi vil nok bli mer påpasselige med å sjekke tidligere sykehistorie og huller i CV-en, sier helsesjef.

Lokfører tog NSB

KAN KRASJE MED VILJE: – Vi får aldri en garanti mot at en som fungerer bra i hverdagen, får tanker som gjør at de gjør bevisste handlinger av den typen, medgir Ørn Terje Foss, fagsjef for arbeidsmiljø og helse i NSB Persontog.

Foto: NRK

Bengt Arild Stenerud

SJEKKES ÅRLIG: I tillegg til sjekken ved inntak på jernbaneskolen, har yngre lokførere i NSB helsesjekk hvert tredje år. Lokførere over 55, som Bengt Arild Stenerud, sjekkes årlig.

Foto: Rubina Butt / NRK

I dag kom det frem at Andreas Lubitz stilte autopiloten på 100 fot, og gjorde justeringer for å få flyet til å gå raskere. Co-piloten som krasjet Germanwings-flyet i Alpene, tok med seg 149 mennesker i døden.

Kan en lokfører i NSB gjøre noe lignende?

– Ja, det kan han. Ingen lokfører med normalt hode gjør slike ting, men man kan overstyre så å si alle sikkerhetssystemer, sier lokfører Bengt Arild Stenerud i NSB.

– Det vil gå en alarm hos toglederen, men da er det allerede for sent for ham å koble ut strømmen. Farten er jo stor, forklarer Stenerud.

– Vi får aldri en garanti

– Vi får aldri en garanti mot at en som fungerer bra i hverdagen, får tanker der man gjør bevisste handlinger av denne typen, medgir Ørn Terje Foss, fagsjef for arbeidsmiljø og helse i NSB Persontog.

Ørn Terje Foss

VIL SJEKKE NØYERE: Ørn Terje Foss, fagsjef for arbeidsmiljø og helse i NSB Persontog.

Foto: NRK-foto: Ole Kaland / NRK

Lubitz ble i 2009 behandlet for depresjon, og skjulte sykmeldingen sin for arbeidsgiveren den dagen han styrtet flyet.

Foss mener toglederne gir NSB større sikkerhet enn hva som er mulig i luftfarten.

I dag testes alle lokførere som begynner på jernbaneskolen for evnen til å handle logisk og håndtere stress. I tillegg gjennomgås sykehistorikken. Ved funn av tidligere psykisk sykdom, gjøres en grundigere sjekk.

«Vi kan ikke ta den sjansen»

Men NSB mistenker at de ikke klarer å fange opp tidligere psykisk sykdom som lokførerne som ansettes unnlater å fortelle om, og har igangsatt et arbeid for å bli bedre på dette.

Oslo S

KAN TAS MED I DØDEN: Det er fullt mulig for en lokfører å overstyre sikkerhetssystemene.

Foto: Bendiksby, Terje / NTB scanpix

Da vil det bli vanskeligere for jobbsøkere å få napp som lokfører hos NSB, etter det som skjedde i Alpene.

– Vi vil nok bli mer påpasselige med å sjekke tidligere sykehistorie og huller i CV-en. Er det noen tvil, så vil kanskje pendelen svinge litt mer dit at vi sier «dessverre, vi kan ikke ansette deg. Vi kan ikke ta den sjansen», sier Foss.

– Tabu å snakke med kollegaer og overordnede

For en bussjåfør er det lite som kan bremse en villet handling bak rattet.

Lubna Jaffery

VIL HA MER FOKUS: Kommunikasjonssjef Lubna Jaffery i Tide mener psykisk helse fortsatt er sterkt tabubelagt.

Foto: Magnus Ridola

– Vi vil aldri kunne sikre oss mot slike tragiske hendelser, sier kommunikasjonssjef Lubna Jaffery i busselskapet Tide.

Deres sjåfører får gratis psykologtimer gjennom helseforsikringen, og plikter å stille til årlig undersøkelse hos bedriftshelsetjenesten.

– Da er også psykisk helse et element som undersøkes, sier Jaffery, som mener bedrifter må ha mer fokus på psykisk helse.

– Det er jo dessverre fortsatt et veldig tabubelagt tema å diskutere både med kollegaer og overordnede. Det er noe alle bedrifter må ta på alvor og løfte inn i det daglige helsearbeidet, mener Jaffery.

Nor-Way Sognebussen på Bystasjonen i Bergen

LITEN SIKKERHET: – Ifølge statistikken er det farligere å ta buss enn fly. Men det er jo farlig uansett, så en kan jo ikke drive og tenke på det hele tiden, sier en passasjer NRK møter på bussen fra Bergen til Førde.

Foto: Per Christian Magnus / NRK