I dag kom det frem at Andreas Lubitz stilte autopiloten på 100 fot, og gjorde justeringer for å få flyet til å gå raskere. Co-piloten som krasjet Germanwings-flyet i Alpene, tok med seg 149 mennesker i døden.
Kan en lokfører i NSB gjøre noe lignende?
– Ja, det kan han. Ingen lokfører med normalt hode gjør slike ting, men man kan overstyre så å si alle sikkerhetssystemer, sier lokfører Bengt Arild Stenerud i NSB.
– Det vil gå en alarm hos toglederen, men da er det allerede for sent for ham å koble ut strømmen. Farten er jo stor, forklarer Stenerud.
– Vi får aldri en garanti
– Vi får aldri en garanti mot at en som fungerer bra i hverdagen, får tanker der man gjør bevisste handlinger av denne typen, medgir Ørn Terje Foss, fagsjef for arbeidsmiljø og helse i NSB Persontog.
Lubitz ble i 2009 behandlet for depresjon, og skjulte sykmeldingen sin for arbeidsgiveren den dagen han styrtet flyet.
Foss mener toglederne gir NSB større sikkerhet enn hva som er mulig i luftfarten.
I dag testes alle lokførere som begynner på jernbaneskolen for evnen til å handle logisk og håndtere stress. I tillegg gjennomgås sykehistorikken. Ved funn av tidligere psykisk sykdom, gjøres en grundigere sjekk.
«Vi kan ikke ta den sjansen»
Men NSB mistenker at de ikke klarer å fange opp tidligere psykisk sykdom som lokførerne som ansettes unnlater å fortelle om, og har igangsatt et arbeid for å bli bedre på dette.
Da vil det bli vanskeligere for jobbsøkere å få napp som lokfører hos NSB, etter det som skjedde i Alpene.
– Vi vil nok bli mer påpasselige med å sjekke tidligere sykehistorie og huller i CV-en. Er det noen tvil, så vil kanskje pendelen svinge litt mer dit at vi sier «dessverre, vi kan ikke ansette deg. Vi kan ikke ta den sjansen», sier Foss.
– Tabu å snakke med kollegaer og overordnede
For en bussjåfør er det lite som kan bremse en villet handling bak rattet.
– Vi vil aldri kunne sikre oss mot slike tragiske hendelser, sier kommunikasjonssjef Lubna Jaffery i busselskapet Tide.
Deres sjåfører får gratis psykologtimer gjennom helseforsikringen, og plikter å stille til årlig undersøkelse hos bedriftshelsetjenesten.
– Da er også psykisk helse et element som undersøkes, sier Jaffery, som mener bedrifter må ha mer fokus på psykisk helse.
– Det er jo dessverre fortsatt et veldig tabubelagt tema å diskutere både med kollegaer og overordnede. Det er noe alle bedrifter må ta på alvor og løfte inn i det daglige helsearbeidet, mener Jaffery.