Hopp til innhold

Vil gjerne ha utedoen din

Etterlysning: Har du en god, gammeldags utedo til overs? Da ønsker et museum i Bergen gjerne å overta den.

Utedo på Jæren

UTEDO PÅ UTSTILLING: Bymuseet i Bergen skal ha en egen utstilling om «Byskit». Nå leter museet etter noen som kan gi vekk sin gamle utedo. Dette eksemplaret står i Gjesdal i Rogaland.

Foto: Vikene, Solveig / NTB Scanpix

Dette er bokstavelig talt en ekte dritthistorie.

«Byskit» heter utstillingen som skal åpnes på Hordamuseet i slutten av mai, og skal holde på ut året.

Museet ønsker seg en utedo som skal stilles ut og være hovedattraksjon, melder Fanaposten. Til tross for iherdig leting har man ennå ikke fått napp.

Nå håper man at noen av NRK.no sine lesere kan hjelpe.

Vi vil gjerne ha tips! Om du eier en én- eller toseter spiller ingen rolle.

Espen Kutschera, Bymuseet i Bergen

Gjerne toseter

– Vi vil gjerne ha tips! Om du eier en én- eller toseter spiller ingen rolle. Vi skal sørge for å få den rengjort før vi stiller den ut, sier Espen Kutschera ved Formidlingsavdelingen på Bymuseet i Bergen.

Espen Kutschera Bymuseet i Bergen

SPENNENDE FUNN: Espen Kutschera på Bymuseet i Bergen viser frem rester av 100 år gammel boss som han har funnet på jorder rundt Bergen. Årsaken var at man tidligere dømte dokaggene for å gjødsle.

Foto: Eivind A. Pettersen / NRK

Utedoer som kan være interessante vil først bli inspisert, så demontert og fraktet til museet på Stend i Bergen sør.

– Tidligere hadde man ikke innedo. Utedo var tingen, slår Kutschera fast.

Bymuseet ønsker fortrinnsvis å få tak i en gammeldags utedo av tre, men setter ingen absolutte krav. Doen skal plasseres i et eget utstillingsrom på Hordamuseet.

Dohuset må gjerne ha hjerte i døren og bilde av kongefamilien på veggen, men må ikke være for stor.

LES OGSÅ: Må gå på utedo under kirkebesøk

Kaggetømmere i Bergen

KAGGETØMMERE: Helt frem til 2000-tallet var det egne, offentlig ansatte dokaggetømmere i Bergen.

Foto: Bymuseet/BT

Tømte skit på jordene

Utstillingen skjer i samarbeid med Bergenshalvøens interkommunale renovasjonsselskap (BiR) og har hovedvekt på gjødslingen som foregikk med skit og boss fra byen. Tidligere hadde man egne kaggetømmere som gikk rundt og tømte utedoene. Innholdet ble så kjørt ut på landet og tømt på jordene.

– Jeg vil tro at folk på landsbygden har et nærmere forhold til skiten, fordi de kom så tett på. Kunstgjødselen utkonkurrerte byskiten i 1926. Da fikk skiten skylden for en potetpest som herjet. Fra 1930 var det jevnt slutt, forteller dritteksperten.

Målgruppen for utstillingen er barn, fortrinnsvis fjerdeklassinger, men Bymuseet tror drittutstillingen vil kunne interessere de fleste.

LES OGSÅ: Politi-utedo fredet, men det kan man drite i