Sjå føre deg offentlege plassar dekka av skugge: Å ta utepilsen under eit tak, og at borna dine får ein stor presenning over leikeplassen.
– For å førebyggja hudkreft trengst meir skugge i offentlege rom, seier Lill Tove Nilsen, seniorforskar i Statens strålevern og president i forskarforeininga Euroskin.
– Dessverre ligg Noreg på topp når det gjeld hudkreft. Me har ikkje den sterkaste UV-strålinga, men nordmenn har lys hud og solar seg for intenst, seier Nilsen.
Strålande i Bergen
På studietur i Australia har ho sett døme på gjennomsiktig tak med UV-filter på uterestaurantar, og fleksible segldukstak på leikeplassar.
– Nå er me i Bergen. Her manglar ikkje akkurat skugge?
– Nei, men når de har strålande sol, er det veldig strålande. Då trengst skugge også her.
– Plant tre!
Helsedirektoratet og Strålevernet startar no ein nasjonal UV-strategi, der skuggeareal blir sentralt.
– Mangelen på skuggefulle offentlege stader er eit problem. Dei som planlegg byromma er for lite opptatt av de, seier overlege Atle Brun ved Haukeland universitetssjukehus.
– På opne plassar kan bygningane rundt gi skugge. Treplanting er eit veldig godt tiltak. Eller benkar under konstruksjonar, seier seniorforskar Nilsen.
– Nokon vil kalla dette eit perifert og tullete tiltak mot hudkreft?
– I mange år har me prøvd å informera folk om å ta solingspause, men det er ikkje nok å informera viss skugge ikkje er tilgjengeleg.
Ser til Australia
Arkitekt Matthew Anderson som driv firmaet Arkitekturkollektivet, har skrive masteroppgåve om å utnytta skuggefulle byrom i Oslo. Han er frå Australia:
– Der er det mykje meir solavskjerming. Både befolkninga og fagfolka er medvitne om å oppsøka skugge.
Han meiner solskjerma leikeplassar burde vera obligatorisk.
– Både born og vaksne bør ha omgjevnadar som innbyr til skugge.
– Det er kanskje få nordmenn som helst vil ta utepilsen i skuggen?
– Ja, men folk bør ha valet. Eg personleg syns ikkje timevis i sola er behageleg.
Hans Christian Wulf er professor i hudkreft i København.
– Mot føflekkreft er skugge mykje meir effektivt enn solkrem, men eg tvilar på stor effekt av meir tilgjengeleg skugge. Dei fleste oppsøker kvar minste solstråle.
Hudkreft hjelper ikkje
I eit forsøk let Wulf hudkreftpasientar gå med ein instrument på kroppen som målte soleksponeringa.
Det første året etter diagnosen sola dei seg mindre enn gjennomsnittsbefolkninga, men etter to år sola dei seg igjen meir enn dei fleste.
– Ikkje ein gong hudkreftdiagnose gjer folk meir forsiktige.
– Men skuggesegl på leikeplassar er eit klokt tiltak. Då venner heilt små born seg til å vera i skuggen. Dei får uansett nok D-vitamin, seier Wulf.