Vil at flere skal kunne bli blodgivere: – Friske mennesker må kunne gi blod

BERGEN (NRK): Behovet for blodgivere er stort rett før sommeren. Likevel får verken døve eller menn som har sex med menn gi blod.

Ein sjukepleiar tappar blod frå ein arm i Blodbussen

BLODGIVER: Det er stort behov for flere faste blodgivere i Norge.

Foto: Sissel Rikheim / NRK

Ved et av landets største sykehus er behovet for blodgivere stort før ferien.

– Vi trenger å fornye lagrene våre og få bygget de opp igjen. I tillegg drar blodgiverne våre på ferie, sier Einar Kristoffersen, blodbanksjef ved Haukeland universitetssjukehus.

Samtidig er det klare restriksjoner på hvem som kan bli blodgiver, og hvem som ikke kan.

Blodpose Blodbanken

STORT BEHOV: Om sommeren er mange faste givere som reiser på ferie. Blodbankene trenger derfor flere blodgivere.

Foto: Signe Karin Hotvedt/NRK

Mange får karantene

For å gi blod må du være frisk, veie over 50 kilo og være mellom 18 og 65 år. Men det er ikke bare allmenntilstanden og alderen som avgjør om du kan donere vekk blodet ditt til andre.

Homofile er blant dem som ikke får gi blod, om de har et aktivt sexliv, forteller Kristoffersen.

– Undersøkelser har visst at menn som har sex med menn har en betydelig høyere risiko for å kunne ha smittsomme sykdommer som smitter ved blodtransfusjon.

Det betyr ikke at man aldri får gi blod, men man får en karantene på ett år siden sist en hadde sex med en mann.

Også andre som skifter sexpartner får karantene.

– Heterofile som har byttet sexpartner får en karantene på seks måneder. Man kan aldri vite om denne partneren har en smittsom sykdom, og så kan det ta litt tid før en slik sykdom kan påvises både klinisk og ved testene vi bruker, sier Kristoffersen.

Einar Kristoffersen, blodbanksjef ved Haukeland universitetssjukehus

TRENGER GIVERE: Blodbanksjef på Haukeland universitetssjukehus Einar Kristoffersen sier de trenger flere faste blodgivere.

Foto: Sissel Rikheim / NRK

– Hørselshemmede bør få muligheten

Også døve og hørselshemmede må legge fra seg tanken om å donere blodet sitt, forteller Kristoffersen.

– Blodbanken frykter de kan gå glipp av viktig informasjon dersom det brukes tolk i intervjuet med blodgiveren.

Ordførerkandidat for Høyre i Bergen, Hilde Onarheim, mener regelverket ekskluderer mange friske blodgivere.

– Vi vet man trenger over 30.000 nye blodgivere, men så har vi et regelverk som ekskluderer de som er hørselshemmet og døve. Vi har over 16.500 døve. De bør få muligheten til å gi blod.

At Blodbanken ikke stoler på tolketjenesten, mener hun ikke lenger er et godt nok argument.

– Nå er vi i en digital verden og alt foregår på nettet. Vi mener at man bør kunne stole på at de døve skriver det som er rett.

Hilde Onarheim

DISKRIMINERENDE: Høyres ordførerkandidat i Bergen Hilde Onarheim mener reglene for hvem som kan gi blod bør endres.

Foto: Elise Angell / NRK

– Diskriminerende regelverk

Onarheim mener regelverket for hvem som kan gi blod både er for strengt og diskriminerende.

– Her handler det om at friske mennesker må kunne gi friskt blod. Nå må man gå inn og se på hele regelverket. Det handler om de døve, homofile og lesbiske. Man har så sikre systemer og man tar så sikre prøver.

Men blodbanksjef Kristoffersen sier det handler om å vurdere risikoen.

– Egentlig er ikke reglene diskriminerende. Det er risikovurderingen som ligger til grunn her. Vi har ingen motforestillinger mot folks forhold til politikk og seksualpartner, sier Kristoffersen.

Han forteller at dersom laboratorietestene hadde vært 100 prosent sikre, så ville de tillatt flere å gi blod.

– Hvis testene blir 100 prosent ja, men min erfaring innenfor medisin er at det ikke finnes slike tester. Jeg tviler på at det vil komme til å finnes slike tester også i fremtiden.