Ventar våtare vêr – Bergen set av 110 millionar til klimaendringar som skadar byen

– Det er det fyrste planen i sitt slag i Noreg, så vidt eg veit, seier byutviklingsbyråd Rune Bakervik (Ap) i Noregs våtaste by.

I budsjettet for 2020 vil byrådet auka budsjettet til tiltak som er direkte knytt til klimaendringar i byen.

Forslaget, som blir levert til bystyret onsdag, går på å auke klimadelen av budsjettet med 20 prosent.

Det betyr at byrådet vil bruka 110 millionar kroner på mellom anna kartlegging og plan for handtering av overvatn.

– Første i sitt slag i Noreg

Budsjettet blir lagt fram eitt år etter det store nedbørskaoset i Bergen og omland, som stengde europavegar, skylte vekk sidevegar og oversvømte hus, leilegheiter og garasjar.

Byutviklingsbyråden forklarer at dei vil budsjettera med reelle klimaendringar slik dei gjer med auke i talet på eldre og endringar elles i befolkninga.

– Når vi ser at det blir fleire barn eller eldre endrar vi budsjetta etter det. Vi skal gjera det same med klimaendringane. Og no er det tid for å gjera noko, og det gjer me i dette budsjettet, seier Bakervik.

I budsjettet er det nemnt blant anna fornying av avløpsnett, risikoanalyse av rasutsette område, flaumsikring og handtering av overflatevatn.

– Det er det fyrste planen i sitt slag i Noreg, så vidt eg veit.

Får støtte av forskarar

Byrådet får støtte frå klimaforskarane i Bergen. Dei har lenge åtvara om at vi må vera budde på kraftigare nedbør enn før.

Stadig ser dei at nedbørsrekordar blir slått. På Gullfjellet i Bergen fall det 544,3 millimeter nedbør i august i år, mot normalt 262 millimeter.

– Det vi har sett av ekstremnedbør og ras, vil det bli meir og meir av. Og vi vil få verre episodar, seier direktør Tore Furevik ved Bjerknessenteret for klimaforsking.

– Steg i riktig retning

Klimadirektøren meiner grepet til kommunen med å budsjettera for klimaendringar, er eit steg i riktig retning.

Våtare vêr aukar faren for ras og flaum. I tillegg til fare for liv og helse, gir det store konsekvensar for infrastrukturen.

– Røyr og kumlokk er ikkje dimensjonert til å takla så store nedbørsmengder. Dei skadane med størst forsikringsutbetalingar dei siste åra, har kome i samband med det kraftige nedbøren om somrane, seier Furevik.

– Næringslivet har for lenge sidan tenkt på at klimaendringar medfører kostnader. Eg trur at klimaendringane også må takast meir og meir inn i dei kommunale budsjetta.