Venstre vil innføre lokal pressestøtte til bydelsaviser

– Dette forslaget ønsker jeg hjertelig velkommen, sier redaktøren i den lille nettavisen Nordnesrepublikken.

Eva Johansen

DEKKER NORDNES: Eva S. Johansen startet Nordnesrepublikken i 2015. Hun sier avisen faller mellom to stoler når det gjelder støtteordninger (arkivfoto).

Foto: Eivind A. Pettersen / NRK

Dagens pressestøtteordning tar ikke godt nok vare på mindre bydelsaviser. Det mener Venstre i Bergen, som ønsker at kommunen skal sette av en pott på bybudsjettet til en lokal pressestøtteordning.

– Hensikten med en slik ordning er å styrke aviser med lokalt bydels- og områdepreg. Potten bør minst være på et par millioner kroner hvis det skal monne, sier førstekandidat for Venstre, Erlend Horn.

Lokaldemokratireform

I fjor høst vedtok bystyret i Bergen at det skal gjeninnføres bydelsstyrer i de åtte bydelene i Bergen fra år 2020. Venstre ønsker at en pressestøtteordning bør startes i forbindelse med dette.

– Vi mener det vil være en stor styrke om vi kunne styrket bydelspressen, slik at de kan se politikerne i kortene.

Erlend Horn

VIL GI PRESSESTØTTE: Erlend Horn og Venstre sier de ønsker kritisk bydelsjournalistikk. I programmet for neste år foreslår de en lokal pressestøtte for bydelsavisene i Bergen.

Foto: Sølve Rydland / NRK

Havner mellom to stoler

Forslaget kommer frem i Venstres partiprogram for neste valgperiode, som ble presentert i forrige uke.

– Dette forslaget ønsker jeg hjertelig velkommen, sier redaktør Eva S. Johansen i nettavisen Nordnesrepublikken.

Hun startet avisen i 2015, og dekker Nordnes i Bergen. På det femte året i drift, har hun merket at det ikke er lett å få noe ut av støtteordningene som finnes i dag.

– Vi faller litt mellom to stoler. Ingen av støtteordningene treffer oss.

Den statlige pressestøtten krever at man har abonnenter eller tjener penger på løssalg. Det finnes også en innovasjonspott, men den er til for nyoppstartede aviser.

Redaktøren, som er den eneste ansatte i avisen, sier denne typen aviser trenger driftsstøtte som gir en forutsigbar inntekt.

– Jeg kunne for eksempel ansette noen til å jobbe med annonser, mens jeg kunne fokusert på det redaksjonelle, sier hun.

Rune Hetland

DELT MENING: Rune Hetland i Landslaget for lokalaviser (LLA) er positiv til forslaget, men sier det også kan være utfordringer med tiltaket.

Foto: Landslaget for lokalaviser

– Armlengdes avstand fra politikerne

Venstre vil gå i dialog med mediebransjen for å finne ut hvordan en slik ordning best kan organiseres, og vil se på erfaringer fra Oslo, hvor det allerede er satt i gang et lignende prosjekt.

Landslaget for lokalaviser (LLA) er i utgangspunktet positive til forslaget, så lenge det ivaretar uavhengigheten og integriteten til avisene.

Generalsekretær Rune Hetland er likevel skeptisk til en støtteordning for gratis nettaviser, og sier det kan få negative konsekvenser for aviser som tar brukerbetaling.

– Hensikten er jo å styrke mangfoldet. Det gjør man ikke dersom støtte til noen aviser, går negativt ut over inntektsmulighetene til andre, sier han.

Hetland mener den statlige pressestøtten som krever brukerbetaling, er en fornuftig ordning.

Mer journalistikk, færre kommunikasjonsrådgivere

Horn sier imidlertid at hensikten med forslaget er at også gratis nettaviser skal kunne få støtte.

– Det er ikke meningen at bare avisene som får nasjonal pressestøtte skal kunne søke på denne. Da vil ikke digitale nettaviser ha noen mulighet til å styrke seg, sier han.

Hetland har imidlertid sansen for ønsket om kritisk journalistikk blir trukket frem som en motivasjon for forslaget.

– Hvis politikerne vil bruke mer penger på kritisk journalistikk enn på kommunikasjonsrådgivere i kommunene, så synes jeg det er prisverdig.