Jan Erik Taule, som vokste opp på Garnes gutthjem i Arna, tror dette blir en for stor belastning for mange.
- Vi kan ikke tygge og tygge på denne saken. Du bretter jo ut hele sjelslivet ditt for fremmede gang på gang. Og det nekter vi å gjøre, sier en tydelig frustrert Taule.
Garnes guttehjem.
- Verre enn granskingen
Gruppen med tidligere barnehjemsbarn ved Garnes var helt sentrale i opprullinga av overgrep og omsorgssvikt ved barnehjemmene i Bergen i tiårene etter 1954.
Nå mener de at de har fortalt nok.
- For oss som har frontet saken, og som vært hos granskingskommisjonen allerede, blir det som at de skal finne opp hjulet på nytt. Vi ble lovet tidligere at erstatningsoppgjøret skal være så skånsomt som mulig for hver enkelt. Men det som skjer nå er verre enn den offentlige granskingen, sier Taule.
Takler det ikke
Tre tidligere Garnesgutter døde av egen vilje mens granskingen pågikk.
- De taklet ikke dette. Og nå ber de oss gjøre det samme en gang til, og kanskje må vi gå enda dypere denne gangen. Det ser ikke ut som de har skjønt at de trår på selvrespekten vår, forteller Taule.
- Skal vi gi opp?
Advokat for Garnesguttene, Per Magne Kristiansen, er også frustrert over at de må rippe opp i opplevelsene på nytt for å søke om erstatning.
- De har stått på i flere år, og flere av de jeg har med å gjøre er på bristepunktet, og må behandles med stor forsiktighet for å unngå en fatal slutt.
- Jeg er redd for at mange ikke vil takle dette. Vi spør oss selv om det er meningen at vi skal gi opp kampen før den er begynt, lurer Taule.
- Gjør det vi må
Byråd for Helse i Bergen, Trude Drevland, svarer med at dette er et veldig vanskelig arbeid for kommunen:
- Jeg er klar over at det er svært vanskelig for mange å gjenfortelle ting som har skjedd, men dette er noe vi er nødt til å gjøre. Jeg håper og tror at dette gjøres på en god måte, og beklager at det føles slik det er gitt uttrykk for. Jeg opplever ikke at vi henter for detaljerte opplysninger, vi henter den informasjonen som trengs for å klargjøre erstatningsnivået.