Unike bilder fra brannen på Bryggen

Hopp til innhold

Klikk på vinduet for å se hele bildeserien!

4. juli 1955 starten den siste storbrannen på Bryggen. I år er det 60 år siden den dramatiske hendelsen som bergenserne fortsatt snakker om.

Fem historiske bygg brant ned, men takket være rask redningsinnsats gikk ingen liv tapt.

NRK har fått tilgang til en unik bildeserie fra Bergen Brandkorps Historielag. Flere av blinkskuddene har du garantert aldri før sett.

Et knippe av bildene er tatt av fotograf Nils Løvaas og er hentet fra Fotomuseum Bergen. Birkhaug & Omdal og Leif Riim skal også krediteres.

76 brannfolk og en rekke frivillige deltok i slokkingen, som tok fem timer.

Agnar Jensen (82) er en av tre brannfolk som deltok i slokkingen på Bryggen i 1955, og som fortsatt er i live. Jensen jobbet 38 år i brannvesenet, men ingen brann i hans karriere var større enn hans aller første, nemlig da Bryggen i Bergen sto i flammer.

LES OGSÅ: 60 år siden Agnar slokket storbrannen på Bryggen

Veteraner rekonstruerer brannen

Sammen med Bergen Brandkorps Historielag har NRK vært med på å gjenskape utrykningen til Bryggen i 1955. Både Agnar Jensen og tidligere brannsjef Einar K. Gjessing (86) deltok.

Fortsatt er flere av brannbilene fra 50-tallet i kjørbar og operativ stand.

Siden 1170 har det vært 36 bybranner i Bergen. Bryggen har vært rammet av brann en rekke ganger, blant annet i 1248, 1476 og 1702. Den siste bryggebrannen fant sted i 1958.

Siden bryggebrannene på 50-tallet er det iverksatt en rekke brannsikringstiltak på Bryggen, som i dag står på Unescos verdensarvliste.

LES OGSÅ: Bekymret etter den 11. brannen i Bergen i år

36 bybranner i Bergen

1170: Den første kjente store bybrannen inntreffer på Bryggen.
1198: Baglerne brenner ned hele Bryggesiden som hevn etter et mislykket forsøk på å ta Sverresborg fra Birkebeinerne.
1248: Storbrann som rammer Bergenhus, Sverresborg, Bryggen, Vågsbunnen og 11 kirker.
1332: Ny storbrann på Bryggen.
1393: Tyske sjørøvere (Vitalinerne) plyndrer byen og setter fyr på engelskmennenes handelsgårder i Vågsbunnen, og 23 av engelskmennenes hus brenner ned.
1413: Byen rammes av en ny storbrann langs Øvregaten som blant annet ødelegger 14 kirker.
1429: Vitalinerne setter fyr på kongsgården og bispegården etter å ha beseiret Norges siste leidangsflåte og plyndret byen.
1455: Hanseatene i byen stormer og brenner ned Munkeliv kloster og dreper både høvedsmann og biskop.
1476: En brann som la Bryggen i aske. Den startet hos en full kjøpmann i gården Vetrliden.
1489: Hele området mellom Skostredet i Vågsbunnen og Munkeliv kloster på Strandsiden rammes av en storbrann.
1527: Flere av de nordligste handelsgårdene på Bryggen brenner ned. Nok en gang var det berusede personer, denne gangen i Gullskoggården.
1561: Hele området mellom Rådstuen og Murallmenningen brenner ned, blant annet 86 gårder og handelshus i Strandgaten. Brannen oppstod etter at en jente skulle varme seg mat.
1582: Vågsbunnen og Strandsiden brant. Det var en ung og beruset prest som hadde kastet et brennende lys etter tjenestepiken sin.
1589: Storbrann i området mellom Murallmenningen og Erkebispegården ved Nykirkeallmenningen på Strandsiden. Vågen var frosset, så folk kunne sette sine verdisaker ut på isen.
1623: Storbrann langs hele Strandsiden og i Vågsbunnen, fra Nordnes til Bergen domkirke i Vågsbunnen. Tyskerne på Bryggen tok inn mange husløse etter brannen.
1640: Storbrann rammer hele området mellom Murallmenningen og Vetrlidsallmenningen og sørover til St. Jørgen hospital i Marken, etter at to gutter drev med pistolskyting.
1660: Området mellom Murallmenningen og Nykirkeallmenningen på Strandsiden helt opp til Klosteret herjes av storbrann.
1675: 104 bygninger brenner ned i Øvregaten.
1686: Storbrann på Strandsiden som ødelegger 231 bygårder og 218 sjøboder mellom Murallmenningen og Nykirkeallmenningen. Et gjenglemt lys forårsaket brannen.
1702: Den aller største bybrannen i Bergens historie legger 7/8 av byen i aske. Brannen startet 19. mai 1702 i nærheten av Manufakturhuset ved Lille Lungegårdsvannet og kom ut av kontroll. Den spredte seg i retning av Vågen og ødela bebyggelsen helt ut til Holbergsallmenningen på Strandsiden og til Mariakirken på østsiden av Vågen, og sørover i Marken. Ilden brant i 12–13 timer. I etterkant ble det innført nye reguleringsplaner med krav om at alle hus langs allmenninger og hovedgater skulle bygges i mur.
1751: Storbrann i Vågsbunnen, men denne spres ikke videre på grunn av allmenningene rundt.
1756: Storbrann på Strandsiden ødelegger 1 500 bygninger fra Torget til Nordnes. Etter dette ble Tollbodallmenningen anlagt.
1771: Ny storbrann på Strandsiden mellom Murallmenningen og Holbergsallmenningen.
1780: 40 hus brenner ned i Strangehagen på Verftet. En gatevekter mistenkes og dømmes for brannstiftelse.
1795: 50 bygninger mellom Nykirkesmuget og Holbergsallmenningen på Strandsiden går tapt i brann.
1800: Nykirken og 23 omliggende bygninger herjes av brann. Nykirken gjenreises med innsamlede midler.
1830: Hele området mellom Murallmenningen og Holbergsallmenningen brenner. Byen innfører da en egen bygningslov.
1855: 182 bygninger brenner ned mellom Torget og Lille Lungegårdsvannet. En ny reguleringsplan anlegger blant annet Byparken, Olav Kyrres gate og Christies gate.
1901: De gamle sjøbodene av tre mellom Murallmenningen og Holbergsallmenningen brenner ned, og erstattes av forretningsgårder oppført i mur. C. Sundts gate anlegges.
1916: 15. januar brøt det ut brann i Berstads sjøgård ved Murallmenningen. Den spredte seg raskt sørover, og la hele området fra Vågen til Engen, og fra Murallmenningen til Rådhuset i aske. 380 bygninger, med 612 leiligheter, 388 butikker, 242 verksteder, 42 fabrikker, 219 kontorer og 288 lagerrom gikk tapt. Brannen rammet 3 aviser, 4 hoteller, 6 forsikringsselskaper og 2 skoler, og ca. 1000 arbeidsplasser gikk tapt. Rundt 2700 mennesker ble husløse. Bybildet ble sterkt forandret.
1925: «Langfredagsbrannen» 10. april brøt ut i Tonninggården på Strandsiden, og det meste av bebyggelsen på nedsiden av Strandgaten mellom Nykirkeallmenningen og Tollbodallmenningen ble ødelagt. I alt ble 20 familier husløse. Lite ble gjenreist før krigen.
1930: Den 16. mai oppsto det brann i noen boder på Nøstet, og brannen bredte seg østover til kvartalene rundt Skottegaten. 60 bygninger gikk tapt og 188 familier ble husløse. Reguleringsplanen ønsket å rasere store deler av den gamle trebebyggelsen langs Nøstegaten og Skottegaten.
1940: Et bombenedslag natt til 15. juni i Nagelgården like ved Tollboden førte til en brann som ødela en rekke gårder på Nordnes. Det brant både i Sparres gate, Nordnesgaten, Nagelgaten og Tollbodallmenningen. 108 hus og sjøboder ble ødelagt.
1944: Eksplosjonen på Vågen: Tidlig om morgenen den 20. april eksploderte det nederlandske ammunisjonsskipet «Voorbode» (i tysk tjeneste) ved Festningskaien. Skadet store deler av sentrum. Omtrent 100 mennesker omkom, mens mange tusen ble skadet.
1944: 29. oktober brøt det ut brann etter bombeeksplosjoner på Nøstet, og en rekke hus i Baneveien, Komediebakken og omkringliggende smug ble ødelagt, deriblant Komediehuset på Engen. 42 mennesker omkom. Det nedbrente området ble gjenreist i 1950- og 60-årene.
1955: Mandag 4. juli brøt det ut brann i Søstergården på Bryggen. De fem nordligste gårdene ble totalskadet.

Unike bilder fra brannen på Bryggen

Veteraner rekonstruerer brannen

NRK anbefaler

Chris-Stian (17) døde alene på jobb: Bedriften tar ingen selvkritikk

Fjernet Eia-sak: – Usikre på om et menneske har svart oss

NRK Vestland

Kontakt

Hjelp

Tjenester

Produksjon

Salg

Veteraner rekonstruerer brannen

NRK anbefaler

Chris-Stian (17) døde alene på jobb: Bedriften tar ingen selv­kritikk

Fjernet Eia-sak: – Usikre på om et menneske har svart oss

NRK Vestland

Vi arbeider etterVær Varsom-plakatens reglerfor god presseskikk.

Kontakt

Hjelp

Tjenester

Produksjon

Salg

Chris-Stian (17) døde alene på jobb: Bedriften tar ingen selvkritikk

Vi arbeider etter
Vær Varsom-plakatens regler
for god presseskikk.