NRK Meny

I denne tanken kan dei ha knekt koden for å drive oppdrett på kveite

BØMLO (NRK): Produsentane har prøvd og feila i mange år. No kan norske selskap ha fått gjennombrotet.

Kveite i oppdrett

KVEITEOPPDRETT: Denne kveita lever i eit basseng der ein kan styre temperaturen og hente inn vatn frå ulike stader i havet. Det kan vere løysinga næringa har venta på.

Foto: Marte Rommetveit / NRK

– Her ser du, her er alle gullungane våre. Dette er framtida. Om to år ligg desse fiskane på middagstallerkar rundt om i Europa og kanskje til og med i Amerika, viss Trump vil sleppe dei inn.

Driftssjef Per Arne Moldøen viser fram det flytande, lukka kveiteanlegget til Tubilah på Bømlo. Anlegget er unikt for kveite, og er eit pilotprosjekt støtta av Innovasjon Norge og Forskingsrådet.

– Det som er banebrytande er at vi kan hente vatn frå ulike djup og velje temperatur på vatnet, og styre inn det vatnet som er mest eigna for fisken, seier dagleg leiar Jan Ove Morlandsø i Tubilah.

Morlandsø og Moldøen

GLADE: Dagleg leiar i Tubilah, Jan Ove Morlandsø og driftssjef Per Arne Moldøen er optimistiske med tanke på framtida.

Foto: Marte Rommetveit / NRK

Noreg er verdsleiande på oppdrett av kveite. Fem selskap produserer kveite i Noreg, men så langt har det vore vanskeleg å tene pengar på produksjonen.

No ser framtida lysare ut.

Tøff kode å knekke

Målet for produsentane på Bømlo er å produsere 500 tonn kveite i året.

– Det er meir stabil produksjon av yngel, og meir jamn og god kvalitet. Vi er mykje meir optimistiske no enn tidlegare. Det er derfor vi går vidare no. Vi har redusert talet på døde fisk, og kan no produsere på berekraftig vis, seier driftssjef Moldøen.

Oppdrett av kveite starta på starten av 80-talet, og Austevoll hadde dei to første oppdrettskveitene i heile verda.

Kveitene ved namn Hallstein og Viggo – etter fiskerisjefane – blei nærast rikskjendisar.

Kveiteoppdrett Bømlo, Tulibah

UNIKT ANLEGG: Her på Tubilah-anlegget på Bømlo vil dei produsere 500 tonn kveite i året med ny varmeregulerande vassteknologi.

Foto: Marte Rommetveit / NRK

Betre enn for fem år sidan

På 80-talet følte forskarane at dei var nær gjennombrotet. Det var langt frå sanninga.

– Eigentleg begynner det å sjå ganske mykje lysare ut enn for berre fem år sidan, seier seniorforskar Birgitta Norberg i Havforskingsinstituttet på Austevoll.

Ho har arbeidd med kveite sidan 1986.

Dei siste åra har det blitt produsert om lag 1500 tonn kveite i Noreg, noko som ikkje har vore nok for å dekke etterspurnaden.

– Per i dag er det få kveiteoppdrett, men eg trur det kan bli fleire. Næringa kjem på ingen måte til å bli like stor som laksen, men eg har tru på at det kan bli ei nisje, og at det kan bli ei berekraftig næring, seier Norberg.

Kveito

DYR FISK: Kveite er ein av dei dyraste matfiskane vi har i Noreg, men det vert i liten grad drive oppdrett på arten.

Foto: Marte Rommetveit / NRK

Vil ha næring for framtida

Sterling White Halibut i Ryfylke er eitt av fem selskap som produserer kveite i Noreg.

Dagleg leiar i Sterling, Magnus Skretting, kallar seg sjølv kveitekonge. Han ønskjer konkurransen velkomen.

– Vi har nok yngel til at andre kan komme inn. Vi er opptekne av at vi ikkje skal vere aleine, men at vi skal bli ei næring som byggjer framtida.

Siste video

SE VIDEO: Hunden Viggo trener ved Fjellanger hundeskole på Lysekloster i Os. Han skal lære å snuse på pusteprøver fra pasienter og kjenne igjen lukten av kreft.
Døpes i Tromsø