Hopp til innhold

Tyskere og overløpere ble arrestert, mens befridde krigsfanger kunne juble

Som 15-åring slokket han krigsbranner i Bergen sentrum. Minnene fra fredsdagene 1945 sitter fortsatt som spikret hos eks-brannsjef Einar K. Gjessing (86).

Bergen 17. mai 1945
Foto: Universitetsbiblioteket i Bergen, Billedsamlingen

– Om jeg husker 8. mai? Jo, det skal jeg si deg: Det var nydelig vær og jeg var ute i byen for å se på folkelivet, der stemningen var ganske fabelaktig, sier Einar Kristian Gjessing.

Den tidligere brannsjefen i Bergen husker fortsatt fredsdagene som de var i går.

Som du ser av bildene NRK har hentet fra Universitetsbibliotekets bildesamling var det jubel i Bergens gater, men også drama. Tyske krigsforbrytere og norske overløpere ble arrestert, og nazikontorer ryddet og papirene brent på bål i sentrumsgatene.

Einar K. Gjessing

MIMRER OM FREDEN: Tidligere brannsjef i Bergen, Einar Kristian Gjessing, var 16 år da freden kom i mai 1945.

Foto: Eivind A. Pettersen / NRK

Kom med kjeks og biff

Midt oppe i alt dette sto en ung brannsjefsønn, som var elleve år da andre verdenskrig brøt ut i 1940. Og knapt 17 da krigen tok slutt.

Vi så bort på løvstakksiden at norske flagg ble heist. Hver gang jeg snakker om det kjenner jeg at tårene kommer.

Einar K. Gjessing

– Min far ble brannsjef mot sin vilje. Han var ikke NS-mann, og det var ganske store spenninger. Han hadde det tøft, fikk jeg vite senere, sier Gjessing.

Han husker godt da britene kom til byen og kjørte opp utenfor hovedbrannstasjonen med to brannbiler. Britene lesset av kjeks, peanøttsmør, og corned beef som en gave til brannvesenet.

– Stasjonssjefen var helt betuttet, men britene ville ikke ha kvittering. Så han tok imot varene, talte dem nøyaktig opp, og delte ut slik at alle ansatte i Bergen brannvesen fikk sin del, forteller Gjessing.

LES OGSÅ: – Tyskerne var sadister, de fortjente dødsstraff

Blir fortsatt rørt

– Det er litt pussig at man feirer denne dagen, altså 8. mai. Våpenstillstanden trådte offisielt i kraft klokken 00.01 den 9. mai. Da sto jeg utenfor Telegrafen for å se hvordan den tyske vakten der reagerte. Han sto på post, og det skjedde ikke noe, husker Gjessing.

Hans far Sverre Gjessing var brannsjef i Bergen fra 1940 til 1966. Sønnen Einar Kristian vervet seg under krigen som brannmann i det sivile luftvernet, forløperen til Sivilforsvaret. Den nedre aldersgrensen var 15 år.

I 1964 fikk han jobb som ekte brannmann i Bergen brannvesen, og ble senere (1990–1993) brannsjef som sin far.

– Det første varselet om at freden var i anmarsj fikk vi da vi var på Fridalen skole, og så bort på løvstakksiden at norske flagg ble heist. Hver gang jeg snakker om det kjenner jeg at tårene kommer, sier 86-åringen til NRK.

Einar K. Gjessing og bror

SOLBADING: Einar (t.v.) og broren slapper av på et svaberg i Øystese i 1941.

Foto: Privat

17. mai 1945

Halve ungdomstiden levde Einar K. Gjessing i et okkupert Norge. Han og familien bodde på den gamle hovedbrannstasjonen, et privilegium brannsjefen hadde.

– 8. mai hadde vi ikke noen egen feiring hjemme, jeg dro ned til Torgallmenningen og så på livet. På Sundt-bygget hang et to etasjer høyt kjempebilde av HMK Haakon. De luringene må ha laget det til på forhånd, sier Gjessing muntert.

Kaniner var mat under krigen.

KANINMAT: Kaniner var kjærkommen mat under krigen. Her gir Einar dyrene mat i august 1942.

Foto: Privat

17. mai-feiringen 1945 ble også en stor fest, som du kan se av bildeserien ovenfor. Der deltok brannmannskapene i Bergen også.

– Nasjonaldagen ble feiret med stor stas. En del russiske krigsfanger var også med, husker jeg. I fredsdagene var det nydelig vær, stille og fint. Men 17. mai regnet det, noe som la en liten demper på feiringen. Men det var et veldig flott tog gjennom byen, husker Gjessing.

Vi så bort på løvstakksiden at norske flagg ble heist. Hver gang jeg snakker om det kjenner jeg at tårene kommer.

Einar K. Gjessing

22 brannmenn satt som fanger i Tyskland. Noen var i så dårlig forfatning at de først måtte på rehabilitering i Sveits før de kunne tåle transporten hjem. Men alle kom hjem i live.

Like heldige var ikke syv bergenske brannmenn, inkludert brannsjef Harald Sontum, som omkom under en eksplosjon på Marineholmen 8. mai 1940.

LES OGSÅ: Torturert på det grusomste midt i Bergen sentrum

Eksplosjonen 1944

BERGEN BRENNER: Ammunisjonsskipet «Vorboode» gikk i luften ved Festningskaien i 20. april 1944. Nesten 150 mennesker ble drept og 4800 skadd.

Foto: Maltry / Bundesarchiv

Tyskerbranner

Hva så med alle tyskerne som fortsatt var i Bergen da freden kom?

– Tyskerne fikk forbud mot å bevege seg i sentrale deler av byen. De brukte hvite armbind, og det var en del trafikk, for de hadde mye de skulle gjøre. En litt fornøyelig historie var da jeg var i militæret like etter krigen, og så i loggen til en av de tyske brannbilene som fortsatt sto på brannstasjonen på Marineholmen: «Kjør kartofler (poteter) til Minde»!

Overgivelse av tyskere

KAPITULERER: Tyske soldater, en av dem på krykker, halter seg gjennom Bergen sentrum etter kapitulasjonen i mai 1945.

Foto: Universitetsbiblioteket, bildesamlingen

– Før de allierte kom måtte tyskerne passe på seg selv. Det var noe skyting nede på Dokkeskjærskaien med noen ubåtmannskaper, men de tyske gendarmene tok dem for seg etter gammel vane, har jeg lest. Etter min oppfatning oppførte de fleste tyskerne seg greit, særlig mot slutten. Fra 1944 begynte de tyskerne som hadde forstand å skjønne hvilken vei krigen gikk.

– Freden var absolutt en lettelse, det er helt sikkert. Under krigsårene var det en rekke krigsbranner i Bergen, blant annet i tyske forlegninger og tyskokkuperte boliger. De hadde ammunisjon som det tok fyr. Men vi hadde også bombing og eksplosjonen på Vågen 20. april 1944, forteller Gjessing.

Eksplosjonen på Festningskaien Gjessing

EKSPLOSJONSKATASTROFEN: Einar Kristian Gjessing (til h.) vervet seg som 15-åring til det sivile luftvernet, forløperen til Sivilforsvaret. Han havnet midt i eksplosjonsdramaet på Festningskaien i 1944. Her kikker han på at en voksen brannmann vasker skoen. Bildet er tatt av en tysk fotograf.

Foto: Privat

Eksplosjonen på Festningskaien

Som 15-årig sivilforsvarsmann havnet han selv midt i katastrofen da ammunisjonsskipet «Vorboode» gikk i luften ved Festningskaien. Nesten 150 mennesker ble drept og 4800 skadd.

– Jeg bodde jo på hovedbrannstasjonen og nesten alle brannfolkene var ute for å slokke. Det kom inn en masse hjelpestyrker fra industrien og det sivile brannvernet, og min jobb var å hente ut slanger og strålerør fra lageret. Deretter var jeg med på etterslokking på Nordnes og Dreggsallmenningen. Jeg tømte aske fra skoene i dagevis etterpå.

Gjessing husker at han var ute og etterslokket om natten. Det var surt og kaldt, unggutten var våt og sulten.

– Så kom det en gammel tysk luftvernsoldat og spurte om jeg var sulten. Han dro opp en boks med blodpudding og skar den opp med bajonetten. Jeg spiste den opp på fem minutter.

– Hva tenker du om freden i dag, 70 år senere?

– Vi var veldig lykkelige da krigen sluttet og trodde at alle skulle leve i fordragelighet med hverandre. Slik har det dessverre ikke gått i verden, avslutter Einar K. Gjessing.