Hopp til innhold

Norge trenger hundre nye lokførere

I 160 år har Bengt Arild Steneruds familie sørget for å få togene frem. Når hans generasjon snart går av med pensjon, får NSB et problem.

Bengt Arild Stenerud (f.v.), Harald Skarsnes og Bernt Dillerud

GENERASJONSSKIFTE: Bernt Dillerud (t.h.) kan bli en av dem som tar over når Bengt Arild Stenerud (59, t.v.) og hans nåværende lokførerkollegaer går over i pensjonistenes rekker. – Behovet er stort, sier Harald Skarsnes, leder for Bergensbanen i NSB.

Foto: Rubina Butt / NRK

– Det er teknisk utfordrende, og det er alltid noe nytt som skjer. Hvis noen lurer på om jeg blir lei av å kjøre den samme strekningen, så kan jeg bare si: Nei!

Det å være lokfører er et utrolig fascinerende yrke, med kollegaer som er helt fantastiske.

Bengt Arild Stenerud

Omringet av knapper og instrumenter sitter Bengt Arild Stenerud (59) i førerhuset til lokomotivet. Han har ført tog i 40 år, og viderefører en stolt tradisjon i familien. I 160 sammenhengende år har Bengt Arild og forgjengerne sørget for å få togene frem.

Men nå nærmer det seg pensjonsalder. Og det er få til å overta jobben.

– Vi er på utkikk etter hundre nye lokomotivførerstudenter, sier Kai Erik Jensen, rektor ved Norsk jernbaneskole.

For at togselskapene skal ha nok folk til å føre togene i fremtiden, må disse være ferdig utdannet i 2016/17. Dermed må de starte utdanningen senest neste år.

Mange skal over i pensjonisttilværelsen

Bengt Arild Stenerud

PENSJONIST?: Bengt Arild Stenerud (59) vet ikke helt om han klarer å gå av med pensjon. – Det er litt nytt materiell på gang, og nye tekniske signalsystemer, og det er mulig jeg har lyst til å få det med meg, sier han.

Foto: Rubina Butt / NRK

NSB er blant selskapene med størst behov. Harald Skarsnes, leder for Bergensbanen og Flåmsbanen i NSB, sier at det bare i Bergen er behov for 20 nye lokførere de kommende fem årene.

– NSB har et spesielt stort behov, både ut i fra økt trafikk på Østlandet, men også fordi vi har mange årskull med lokførere som kan gå av med pensjon de nærmeste årene, sier han.

Bernt Dillerud (37) er en av dem som kan komme NSB til unnsetning. Han jobber i Jernbaneverket, og utdanner seg nå til å bli lokfører. Interessen for yrket og gode jobbutsikter var avgjørende for valget.

– Arbeidsgiveren min har behov for lokførere, og utdanningen kan gi meg jobb for et transportselskap i fremtiden. Jernbanen er en arbeidsplass jeg trives veldig godt på, sier han.

Vet ikke om han klarer å gå av

Generasjonsskiftet som kommer gjør seg spesielt gjeldende i Bergen og Stavanger, forteller Skarsnes.

– Men til dels også i Trondheim. Dessuten øker NSB trafikken stort på Østlandet, og det er behov også der, sier Bergensbanen-sjefen.

Bengt Arild Stenerud kan gå av med pensjon om tre år. Men han er ikke sikker på om han klarer å gi seg.

– Jeg har ikke bestemt meg. Det er litt nytt materiell på gang, og nye tekniske signalsystemer, og det er mulig jeg har lyst til å få det med meg. Så det spørs om jeg ikke står noen år ekstra, smiler Stenerud.

Nesten garantert jobb

Om man ønsker å lære, og er kvalifisert, så venter en jobb etter endt utdannelse.

Kai Erik Jensen, Norsk jernbaneskole

Men det er uansett ikke mange årene til det er slutt. Og da trengs nye førere for å få togene frem. Stenerud serverer følgende lokkemat til dem som kunne tenke seg å bli hans arvtakere:

– Det å være lokfører er et utrolig fascinerende yrke, med kollegaer som er helt fantastiske, sier han.

Jensen ved Norsk jernbaneskole sier lokførerstudentene nærmest er garantert jobb.

– Vi har nært samarbeid med togselskapene. Om man ønsker å lære, og er kvalifisert, så venter en jobb etter endt utdannelse, sier rektoren.