Hopp til innhold

Torturert på det grusomste midt i Bergen sentrum

For 70 år siden ble Arvid (89) plaget og torturert av tyske Gestapo. Her er han tilbake i skrekkens hus, som nå skal bli krigsmuseum.

For 70 år siden ble Arvid (89) plaget og torturert av tyske Gestapo. Her er han tilbake i skrekkens hus som nå skal bli krigsmuseum.

TILBAKE 70 ÅR ETTER: – De tyske legene var sjokkerte da de så skadene mine, og utbrøt: «Så det er dette som er bergensmetoden», forteller Arvid Abrahamsen (89).

Veiten 3. I dag huser bygget et av Bergens mest populære utesteder, og ligger bare et steinkast fra Torgallmenningen.

Veiten 3 i dag

RESTAURANTHUS: I dag huser Rick's-bygget blant annet et av Bergens mest populære utesteder.

Foto: Eivind A. Pettersen / NRK
Veiten 3, Gestapohuset

GESTAPOHUSET: Under krigen var dette huset det bergenserne minst av alt ønsket å besøke.

Foto: Universitetsbiblioteket, Bildesamlingen

Under krigen var dette huset det bergenserne minst av alt ønsket å besøke. Her holdt beryktede Gestapo til. Nå jobber en gruppe frivillige for å opprette museum her.

Gestapo arresterte, forhørte, torturerte og fengslet motstandsfolk og sivile – og likviderte dem. Det sto skrekk av navnet, som folk ofte brukte om hele Sipo (Sicherheitspolizei).

Mellom 800 og 900 nordmenn ble tatt inn til voldelige avhør av det tyske sikkerhetspolitiet i Veiten. Mange opplevde grusom tortur.

Noen fanger slapp ikke levende ut, andre ble merket for livet.

Skulle hente klær, ble arrestert

En av dem var Arvid Abrahamsen fra Laksevåg. I dag er 89-åringen tilbake i Gestapohuset der han satt fengslet vinteren 1945.

Den pensjonerte maleren var med i motstandsbevegelsen og hjalp blant annet til med å skjule våpen og utstyr. Da et medlem av gruppen hans, Osvald-gruppen, ble arrestert, skjønte han at det begynte å brenne under føttene hans, og rømte til byfjellene.

Vanlige blåmerker går som regel vekk, men disse merkene var slått slik ut i huden at... nei, det var fæle ting.

Arvid Abrahamsen, torturoffer

– Utpå vinteren ble det kaldt, og jeg snek meg ned til mine foreldres hus på Laksevåg for å hente varme klær. Da kom de og tok meg, minnes 89-åringen.

Arvid var bare 19 år da han ble arrestert 28. januar 1945.

Vi går opp noen storslåtte trappeganger i Rick's-bygget, før vi tar en slitt heis opp fra tredje til fjerde etasje. Her er lite endret siden krigen.

Etter at vi har gått gjennom to slitte ganger, og forbi en slitt garderobe og et toalett, er vi inne i den fryktede cellefløyen.

– Jeg mener det er denne cellen her jeg satt i. Men jeg kan ikke være helt sikker. Det er jo lenge siden.

Inskripsjon på celleveggen

INSKRIPSJON: På veggene er det fortsatt inskripsjoner fra krigens dager, minner om dem som satt her.

Foto: Eivind A. Pettersen / NRK
Vil starte museum i Veiten

ENTUSIASTER: Eva Bjørø Pedersen og Stein Ugelvik Larsen er med i foreningen som ønsker å pusse opp de gamle torturcellene og starte museum.

Foto: Eivind A. Pettersen / NRK

Heist opp i taket

På rad og rekke står fire små celler på venstre hånd. Det er nesten som å skru tidsmaskinen 70 år tilbake, og høre metallbeslåtte støvler som tramper over gulvet, skrik fra sønderslåtte motstandsmenn inne fra de små avlukkene.

Cellene er kun lyst opp av enkle lyspærer uten lampeskjerm, som er bygd inn i muren over dørene.

– Tyskerne var sadister, de fortjente dødsstraff

Gestaposkiltmerke

GESTAPO: De som bar dette skiltmerket var beryktet.

Det tyske sikkerhetspolitiet brukte knallharde metoder for å få ut informasjon om motstandsgruppen til Arvid. Avhørene pågikk enten i kjelleren, der ofrene ble heist opp i en krok i taket, eller i kontor høyere opp i etasjene.

Mens tyskerne slo sine ofre, spilte de ofte dansemusikk. I pausene spilte de kort.

– Arndt slo verst, men Kesting var sadisten. Han hadde en pervers glede av å slå folk, fortalte Trygve Freyer, som ble mishandlet i Veiten.

Ifølge BA kom de verste og mest detaljerte beretningene om gestapistene frem under rettsoppgjøret etter krigen. Syv av de verste torturistene fikk dødsdommer for krigsforbrytelser og landsforræderi.

Torturen begynte kl. 8 om morgenen og varte i ti timer. Når en gruppe torturister følte seg sliten, ble en ny gruppe satt inn.

Oscar Magnusson, torturoffer

Banket gul og blå

– Jeg hadde så mange blåmerker på ryggen og kroppen. Noen var det gått hull på. Vanlige blåmerker går som regel vekk, men disse merkene var slått slik ut i huden at ... nei, det var fæle ting, sier Arvid.

70 år etterpå forteller veggene historien om dem som satt her, og hvor lenge skrekkoppholdet varte. Minnene vil nå bli tatt vare på, cellene skal bli museum.

Arvid ble plaget i Veiten i 14 dager. Han ble siden overført til Bergen fengsel og Espeland fangeleir, før han havnet på Grini. Der satt han fengslet til krigen var slutt.

– De tyske legene var sjokkerte da de så skadene mine, og utbrøt: «Så det er dette som er bergensmetoden».

At Gestapo-fol­ke­ne var så ille i Bergen, kan ha sam­men­heng med at Veiten 3 had­de an­svar for Vestlandskysten. Helt til kri­gens slutt fryk­tet Hitler en in­va­sjon her. Sik­ker­hets­po­li­ti­et var svært iv­ri­ge etter å spo­re opp vå­pen­lag­re, bri­tis­ke agen­ter og fin­ne ut hva mot­stands­folk viss­te.

Her marsjerer tyskerne inn i Bergen

Medaljeutdeling til Osvald-gruppen

HEDRET I 2013: Medaljeutdeling til Osvald-gruppen. De åtte veteranene som mottok medalje, her sammen med forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen. F.v.: Lars Bottolfs, Norman Gullaksen, Karsten Hansen, Harry Sønsterød, August Rathke, Anne Marie Malmo, forsvarsminister Strøm-Erikchsen, Signe Raassum og Arvid Abrahamsen.

Foto: Roald, Berit / NTB scanpix

Hedret av Norge

4. oktober 2013 ble åtte medlemmer av Osvald-gruppen, deriblant Arvid Abrahamsen, hedret av norske myndigheter for kampen de førte for Norges frihet under okkupasjonen:

«Dere var sabotørene og soldatene i mørket, som forble i mørket. I dag beklager vi at mange av dere ble mistenkeliggjort og underkjent», sa forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen i sin tale.

Ifølge Strøm-Erichsen utførte gruppen ikke bare de fleste, men også de mest virkningsfulle, sabotasjeaksjonene i Norge under krigen.

Arvid Abrahamsen fikk overrakt sølvfat, Deltakermedaljen og diplom signert av kongen.

Veteranene Harry Sønsterød, August Rathke, Anne Marie Mamo, Karsten Hansen, Norman Gullaksen, Signe Raassum og Lars Bottolfs ble også hedret.

Arrestert for blomst i knapphullet

Reidar Trefall er nestleder i styret for Stiftelsen Espeland Fangeleir. Mange av dem som ble avhørt og torturert i Veiten, og som overlevde, havnet senere i Arna-leiren.

– En sogning gikk på sensommeren 1942 med en blomst i knapphullet for å markere Haakon den syvendes fødselsdag (3. august). Han havnet i Veiten, så i Bergen kretsfengsel, Ulven, Espeland og Grini, før han ble overført til tyske Sachsenhausen utenfor Berlin. Han satt fengslet i strenge fangeleirer helt til krigen var slutt, men hadde altså ikke gjort noe annet enn å iføre seg en blomst, forteller Trefall.

Mishandling på Espeland

MISHANDLING: Bildet er hentet fra utstillingen i Espeland Fangeleir i Arna og illustrerer tyskernes mishandling av fange.

Foto: NRK
Torturert til døde i Veiten

SLO I TIMEVIS: Mens tyskerne slo sine ofre, spilte de ofte dansemusikk. I pausene spilte de kort. Bildet er angivelig tatt under en rekonstruksjon i forbindelse med rettsoppgjøret.

Gestapofangen Oscar Magnusson ble i 1941 arrestert for illegalt arbeid og senere sendt til Tyskland som fange.

Krigsveteranen forteller dette om de tyske Veiten-torturistene i sin bok «Jeg vil leve»:

«Jeg ble hentet opp i 5. etasje og ført inn i et værelse hvor Behrens ga meg ordre om å kle meg naken. Torturen begynte kl. 8 om morgenen og varte i ti timer. Når en gruppe torturister følte seg sliten, ble en ny gruppe satt inn. Da jeg ble båret tilbake på cellen var jeg ødelagt for livet».

Magnusson skulle vært død flere ganger. Han ble torturert av Gestapo, sendt på likhaugen og drevet på marsj gjennom store deler av Europa. Bare hans enorme vilje til å leve, gjorde at han overlevde mishandlingen.

Ikke alle var like heldige. Seks motstandsfolk mistet livet direkte som en følge av Gestapos mishandling i Veiten.

Tre av dem hoppet ut av vinduer og tok sitt eget liv for å slippe mer mishandling, eller røpe sine kamerater.

Minnestein utenfor Veiten 3
Foto: Eivind A. Pettersen / NRK

Vil åpne museum

– Vi har fire celler som er autentiske og nesten uforandret fra slik de var under krigen, sier Stein Ugelvik Larsen, som viser NRK rundt i torturcellene.

Den pensjonerte professoren er krigsekspert. Han har engasjert seg i Gestapomuseets Forening for å ta vare på de grusomme krigsminnene fra Veiten.

– Vi hadde nylig byrådsleder Martin Smith-Sivertsen her på befaring. Vi har flere søknader inne om midler og offentlige tilskudd. Budsjettet vårt er på 3,7 millioner kroner. Dette holder både til oppussing og drift det første året, sier Ugelvik Larsen til NRK.

Målet er å skape et opplevelsessenter, et slags «skrekkens hus» midt i Bergen.

Cellene i Veiten

MUSEUM: – Vi har fire celler som er autentiske og nesten uforandret fra slik de var under krigen, sier Stein Ugelvik Larsen, og viser NRK rundt i torturcellene.

Foto: Eivind A. Pettersen / NRK

– Vi vil bruke lyd, bilder og lyskunst. Planen er å la skuespillere lese inn lydsekvenser. Ofrenes historier skal fortelles i mest mulig autentiske rom, sier foreningslederen.

– Hvorfor er dette så viktig å ta vare på?

– Mange nordmenn vet lite om denne delen av krigshistorien, og hvilke grusomheter som skjedde her, heller ikke voksne. Det er spesielt viktig å bringe dette videre til yngre generasjoner. De siste gjenlevende har vært her og fortalt oss sin historie, det er ikke så mange igjen, sier Ugelvik Larsen.

Opprydding i Veiten

OPPRYDDING: Skuelystne bergensere ser på at Gestapohuset blir tømt for tyske effekter i fredsdagene 1945.

9. april 2015 er det 75 år siden den tyske okkupasjon av Norge. Gestapomuseets Forening vil starte en årlig tradisjon med å hedre de nordmenn som ble brakt til Veiten 3 mot sin vilje. Gjenlevende, pårørende og foreningen vil legge ned krans ved krigsmonumentet utenfor.

– Denne markeringen ønsker vi å bygge på i årene som kommer. Målet er å rette fokus på krigsforbrytelsene som har vært, men også de massive overgrepene og torturen som pågår i verden den dag i dag.

Gestapister i Veiten 3